Innholdsfortegnelse
Hva er en grafisk mediakanal?
Med grafisk mediakanal menes:
“Medier som baserer seg på trykte budskap”
Den historiske utviklingen til de grafiske mediakanalene
J. Guttenberg sin oppfinnelse av boktrykkerkunsten i 1455 markerer massemedienes start, men til tross for dette tok det nesten 200 år før Norge fikk sitt første trykkeri. Så sent som i 1805 fantes det ikke mer enn fire trykkerier i Norge.
Til tross for at Norge fikk sin første dagsavis allerede i 1819 (Morgenbladet), var det først på slutten av 1890 – tallet at massespredde aviser fikk sitt gjennombrudd i Norge.
Omtrent samtidig som avisene vokste fram på 1800 – tallet, fikk vi også våre første fagblader (fagpresse) og ukeblader (ukepresse). Rundt 1850 kom også de første illustrerte tidsskriftene som hadde et aktualitetspreg, mens de første ukebladene som hadde et underholdningspreg først kom mot slutten av århundret.
Den industrielle revolusjon brakte med seg nyskapning innen økonomi, industri, transport og, ikke minst, kommunikasjon. Utvikling innen transport, som jernbane og dampskip, gjorde det lettere for pressen å distribuere nyheter over større avstander – raskere enn noensinne før. Tidligere hadde det vært en spesialisering i avis-verdenen; der avisene rettet seg mot ulike klasser og grupper i samfunnet. Nå, grunnet ny teknologi, kunne de nå en større målgruppe, og mange aviser valgte da å bli mer folkelig og kommersiell. Rotasjonspressen kom i 1863, og avisproduksjonen ble da ytterligere effektivisert.
I mellomkrigstiden begynte bladene å bli mer spesialisert, ved at vi fikk egne blader for kvinner og menn, og vi fikk våre første tegneserier.
Hvilke grafiske medier finnes?
De ledende grafiske mediakanalene er:
- Aviser (dagspresse)
- Ukepresse (ukeblader)
- Fagpresse (fagblader)
- Micromedier
- Plakat og trafikkreklame
- Direkte reklame
Aviser (Dagspresse)
Avisene var i over 50 år Norges største reklamemedium. I dag er de tatt igjen av Internett, men de er forsatt i “Topp 3” sikte når det gjelder kampen om å være Norges største media-kanal. Sammen med fjernsyn, radio og Internett blir avisene betegnet som et primærmedium eller som et basismedium. Årsaken til dette ligger i at disse media-kanalene daglig når frem til omtrent alle menneskene i Norge. Når dette er sagt må det samtidig legges til at de trykte avisene får et stadig lavere opplag, mens antall nettlesere øker tilsvarende. De trykte avisene går derfor mest sannsynlighet en ”død” i nær fremtid.
Sammenlignet med de andre grafiske og analoge mediene var dagspressen tidligere regnet som et medium med en relativ lav kontaktspris, og de kommer du hver dag.
Annonser som står i aviser gir videre inntrykk av større aktualitet og nyhetspreg enn annonser i ukepresse og tidsskrifter. Av samme grunn sier vi at avisene har en svært kort levetid. Ingenting er så gammelt som gårsdagens avis. På grunn av dårlig papirkvalitet har avisene dårligere presentasjons-egenskaper enn f.eks. ukepresse og tidsskrifter.
Gjennom annonsering i aviser har man muligheten til å gi både lokal og regional dekning. Visse aviser fungerer dessuten ofte som innkjøpsguide, noe som gjør at man oppnår en direkte sagsstimulans, samtidig som de kan brukes som støtte for selgerne.
Selv om både VG, Dagbladet og Aftenposten er å betrakte som riksdekkende aviser, gir de ulik geografisk dekning.
Ingen andre land i verden har så mange aviser per innbygger som Norge, og ingen andre land har så mange lesere per avis som Norge.
De fleste setter et likhetstrekk mellom dagspressen og avisene. Tall fra NAL (Norske Avisers Landsforening) sier imidlertid noe annet. De er mer å betrakte som periodiske aviser som ikke kommer ut daglig. Hvorfor mange allikevel setter likhetstrekk mellom dagspressen og avisene, skyldes at de som kommer ut daglig (mandag – lørdag) står for hele 74 % av det samlede avisopplaget i Norge. Halvparten av avisene i Norge kommer ut på alle hverdager (mandag – fredag), og er uten tvil den dominerende gruppen i avismarkedet.
Fagpresse
Fagblader er ethvert blad eller publikasjon som tar sikte på å dekke et avgrenset gruppe mennesker innenfor en bransje, og som kommer ut regelmessig.
Siden fagpressen tar sikte på å dekke spesielle målgrupper eller interesseområder, regnes fagpressen som en av de mest selektive reklamekanalene. Ingen andre kanaler, med unntak av direkte reklame, gir bedre dekningsegenskaper i demografisk definerte eller livsstils definerte målgrupper enn fagpressen.
Ettersom fagpressen tar sikte på å ivareta spesielle interesseområder er variasjonsbredden naturlig nok stor. Både m.h.t. antall og innhold. Svenn gir i sin rapport “Fagpressen i vår midte” en tradisjonell fremstilling av variasjonsbredden ved å segmentere mediene etter deres innhold i seks undergrupper:
- Bransje-/næringsblader
- Blader som tar sikte på å dekke en spesiell bransje eller næring (F.eks. fiskerinæringen)
- Blader som tar sikte på å dekke en spesiell yrkesgruppe (F.eks. leger eller yrkessjåfører)
- Blader som tar sikte på å dekke spesielle interesseområder i samfunnet (F.eks. miljøvernspørsmål)
- Blader som tar sikte på å spre/ivareta ideelle eller humanitære interesseområder (F.eks. Røde Kors, Lions Club)
- Blader som tar sikte på å dekke et fagområde (F.eks. markedsføring eller logistikk)
- Idretts/hobbyblader – Blader som tar sikte på å dekke spesielle idretter eller hobbyer (F.eks. fotball eller modellfly).
Siden leserne er bransjefolk og/eller «eksperter», er fagpressen et medium som egner seg for kompliserte budskap. Ikke i noe annet medium forventer leseren å finne mer detaljert «fagstoff» enn i fagblader.
Fagtidsskriftene har også lang levetid. Ofte sirkulerer de i bedriften. Det gjør at de er relativt økonomiske selv om kostnadene kan virke høye.
Bestillingstiden er relativ lang og fleksibiliteten liten vedrørende avbestilling. Fagtidsskrifter er ofte et egnet medium for image oppbyggende kampanjer.
I likhet med avisene og alle andre grafiske medier går antall fagpresse magasiner ned hvert år p.g.a. de høye trykke- og distribusjonskostnadene i forhold til nettutgaven som ikke koster noe å trykke og distribuere. Fagpressens lesere går derfor i stadig større grad fra å være lesere av trykte blader til nettlesere. Noe du alltid må ha i hodet når du skal vurdere de ulike mediene.
Micromedier
Micromediene (nærmiljøblader) var i mange år den største mediegruppen i Norge regnet i antall medier, til tross for at de kun la beslag på promiller av reklameomsetningen i Norge.
