En videreutvikling av de lineære og sirkulære kommunikasjonsmodellene
Frank Dance lanserte i sin bok fra 1967 Human Communication Theory sin spiralformede modell for kommunikasjon. Modellen var ment som en forbedring av de lineære og sirkulære modellene ved å påpeke at kommunikasjon endrer folks basiskunnskaper gjennom å gi dem økt forståelse og innsikt omkring et budskap. Noe som gradvis endrer deltakerne (sender og mottaker).
Feilen til de lineære modellene er at de ser på kommunikasjon som en lineær flyt av budskap fra en avsender til en mottaker. Denne feilen unngås av sirkulære modeller, som inkluderer en tilbakemeldingssløyfe der budskap utveksles frem og tilbake. Dans kritiserer den sirkulære tilnærmingen ved å påpeke at den “antyder at kommunikasjonen kommer tilbake, full sirkel, til nøyaktig samme punkt som den startet fra” (Mcquail, 2015). Han mener at en helix er en mer adekvat representasjon av kommunikasjonsprosessen siden den antyder at det alltid er en bevegelse fremover.
