Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 6 av 32 artikler om Kommunikasjonsteori
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I all kommunikasjon er det viktig å huske på at språket ikke bare består av et verbalt språk (det du sier og skriver), men også et kroppsspråk. Dvs. de signalene kroppen til senderen signaliserer til mottakeren og som mottakeren oppfatter og tolker på et bevisst- og ubevisst nivå.

Kroppspråket står for 70% av budskapet

Kommunikasjonsforskere har kommet frem til at det verbale språket kun utgjør omkring 30% av «språket» (signalene kunden oppfatter) under kommunikasjonsprosessen, mens hele 70 % kommer via kroppsspråket. Det hjelper derfor lite å si de rette tingene, hvis kroppsspråket sier noe annet. Feil bruk av kroppsspråket kan ødelegge enhver kommunikasjonsprosess før det engang har kommet i gang.

Verbal kommunikasjon (talespråket)

Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet. I organisasjoner og i privatlivet er vi avhengig av språklige uttrykksformer. Språket er et sentralt element ved menneskelig natur og atferd. I den verbale kommunikasjonen kan vi skille mellom toveis og enveiskommunikasjon.

Toveis kommunikasjon kan være en god måte å overføre et budskap på, spesielt i tvetydige saker av ikke rutinemessig karakter. Situasjonen er personlig, den tilveiebringer mye informasjon og gir mulighet for rask tilbakemelding mellom partene. En kan også være personlig dersom det er ønskelig eller påkrevd.

Enveiskommunikasjon kan også være svært effektiv med hensyn til at den når fram til mange på en og samme tid. Skriftlig kommunikasjonsmateriell anses for å være en god informasjonskanal selv om toveiskommunikasjon kan være en mer presis og foretrukken form. Enveiskommunikasjon kan passe godt ved kommunikasjon av budskap av rutinemessige karakter og overfor en større gruppe mottakere.

Ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)

Talespråket vårt kan være dårlig egnet til å kommunisere viktige sider ved den menneskelige eksistens, for eksempel følelser.

Ikke-verbale signaler kan være mye mer effektive ved formidling av følelser. Disse ikke-verbale signalene kaller vi med en fellesbetegnelse for «kroppsspråket«.

Slike ikke-verbale tegn er i større grad enn verbalspråket bærere av budskapets emosjonelle innhold. Ikke-verbal atferd kan enten klargjøre eller forstyrre meningen i den verbale kommunikasjonen. Samtidig som en får mer informasjon, som er positivt i seg selv, får en også større inforasjonsmengde som skal tolkes. Dette kan komplisere prosessen.

Judee K. Burgoon klassifiserer den ikke-verbale kommunikasjonen som vi delvis kan manipulere og dermed bruke intensjonelt i følgende kategorier:

  • Kroppsbevegelser, gester, ansiktsuttrykk (inkl. blikk) og kroppsholdning
  • Paraspråk som trykk, tonehøyde, volum, tempo og pauser
  • Fysisk utseende – klær, hår og sminkeBerøring
  • Romforhold, fysisk tilstand
  • Tidsbruk som punktlighet, ventetid og samværstid
  • Symbolske elementer som formidler budskap

De viktigste funksjonene til ikke-verbal kommunikasjon er i følge Wikipedia:

  • Å erstatte verbal tale i situasjoner hvor vi for eksempel ikke tør eller kan si hva vi mener direkte.
  • Å være et positivt komplement og støtte til verbal tale for eksempel smile når vi roser.
  • Å uttrykke konflikt med verbale tale igjennom dobbeltbudskap, for eksempel si noe annet enn man kroppslig uttrykker
  • Å regulere verbal tale, for eksempel signaler ved turtaking
  • Å definere viktige, sosiale forhold mellom deltakere, for eksempel status, makt og nærhet via selvprestasjon og reaksjon på andre.

Det verbale språket og ikke-verbal kommunikasjon utvikler seg parallelt. De er separate kommunikasjonsformer, men er også innvevd i hverandre.

Metakommunikasjon

Mestring av ikke-verbal kommunikasjon er like viktig for kommunikativ kompetanse som mestring av det verbale språket. Mange aspekter av det ikke-verbale har en universell gyldighet og ofte vil disse ikke-verbale signalene overstyre verbale tegn  Denne ikke-verbale kommunikasjon blir også i noen sammenhenger betegnet som metakommunikasjon.

Av og til har vi behov for å snakke om samtalen. Det kan være gjennom spørsmål som «Hva mente du da du sa det?» eller «Jeg synes du oppfører deg dårlig mot meg». Slik verbal metakommunikasjon eller evne til å metakommunisere er et meget viktig element for å opprettholde en velfungerende kommunikasjon.

Dobbelkommunikasjon

Dobbelkommunikasjon viser til budskap som er innbyrdes motstridende.  Som regel er det ikke samsvar mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Du sier èn ting, men blikk, stemme etc. sier noe annet. 

Slik form for dobbelkommunikasjon bør unngås, da det gir en unødvendig form for støy for mottakeren som kan gjøre at de misforstår kjernebudskapet (det du ønsker å oppnå med samtalen).

Dobbelkommunikasjon stammer som regel fra feilaktig bruk av ikke-verbale signaler.

Les mer:

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Personlig kommunikasjonRetorikk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kommunikasjon
  • Enveis- vs. toveiskommunikasjon
  • Den lineære kommunikasjonsmodellen
  • Massekommunikasjon vs. personlig kommunikasjon
  • Personlig kommunikasjon
  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)
  • Retorikk
  • Kommunikasjonsprosessen
  • Sender og mottaker i kommunikasjonsmodellen
  • Informasjonskilde
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Hvordan velger vi medium og budskap?
  • Budskapet må ta hensyn til kulturen og kulturelle forskjeller
  • Signal valg og bruk i kommunikasjonsmodellen
  • Kanal og medium i kommunikasjonsmodellen
  • Støy i kommunikasjonen
  • Språket (koding og dekoding) i kommunikasjonsmodellen
  • Språklige virkemidler
  • Ordvalg
  • Tilbakemelding i kommunikasjonsprosessen
  • AIDA – og AIDAS – modellen
  • Hierarki av effekter
  • De tegnorienterte kommunikasjonsmodellene
  • S-O-R modellen (kommunikasjonseffekter)
  • Push- og pull – strategier (trykk- og trekk kommunikasjon)
  • Kommunikasjonsmål
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Kommunikasjonvirkemiddel
  • Lateral tenkning
  • Presseetikk – pressens selvjustis
  • Tostegs hypotesen – «jungeltelegrafen» (Word Of Mouth)
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Kommunikasjonsmål
    Angivelse av hvilke mål markedskommunikasjonen til virksomheten skal jobbe mot for å hjelpe virksomheten til å nå sitt markedsmål.
    Kroppsspråk og føtter
    I denne artikkelen ser jeg på de vanligste kroppsspråk tegnene vi gjør med føttene og hva disse tegnene betyr.
    Kvinner og menns kroppsspråk
    Forskning viser at menn ikke er spesielt gode til å verken sende eller tolke signaler. Kvinner er derimot langt mer uttrykksfulle
    Kroppsspråk og kulturelle forskjeller
    Kroppsspråk brukes forskjellig i ulike kulturer og i ulike sosiale grupper. Derfor kan det være vanskelig å tolke det.
    Kroppsspråk
    Kroppsspråk er måter vi kommunisere et budskap på ved hjelp av kroppsuttrykk uten bruk av tale- eller skriftspråk.
    Massekommunikasjon vs. personlig kommunikasjon
    Et grunnleggende innenfor kommunikasjons er skille går mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Forskjellen kan forklares slik:
    Kommunikasjonsoppgaver
    Hva er en kommunikasjonsoppgave og hvilke finnes? Hvordan avgjøre hvilke vi har og hvordan løse dem? Her går jeg igjennom disse spørsmålene.
    Kommunikasjonsprosessen
    Prosessen med å overføre et budskap (f.eks. et tilbud) fra en sender til en mottaker (potensiell kunde) på en måte som gjør at budskapet blir forstått og skaper en ønsket handling, f.eks. en henvendel...
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.