Teorien om komparative fordeler


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 17 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


komperative-fordelerEn av Ricardos mest kjente teorier, er teorien om de komparative fordeler, også kalt teorien om internasjonal handel.

Den går ut på at hvis en nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en vare, og en annen nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en annen vare, kan hver av partene dra nytte av å spesialisere seg på den varen som er rimeligst å produsere.

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land.

Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.

Eksempel

La oss si at England og Portugal skal vurdere om det er lønnsomt å utveksle to forskjellige varer med hverandre som begge to produsere. Ingen av landene trenger derfor strengt tatt å importere noe fra hverandre.  La oss si at produktene de vurderer er VIN og TØY.

For at det skal være mulig å sammenligne produktene, må produktenes verdi omgjøres til en arbeidsverdi målt i timer. Dvs. hvor mye arbeid som må nedlegges i produktet. Tabellen under viser hvor mye en arbeider klarer å produsere i løpet av en arbeidsdag:

Bytteforhold:

For at det skal skje et bytte mellom to land må imidlertid prisene være gunstige for begge land. England er villig til å bytte tøy med vin med Portugal hvis hvis England får mere enn 1,5 fat vin pr. meter tøy. Motsatt er Portugal villig til å bytte vin med tøy med England hvis de får mere enn 0,125 meter tøy pr. fat vin.

England:

I praksis betyr dette at hvis England skal øke sin tøyproduksjon, og flytter en arbeider over fra vinproduksjonen til tøyproduksjonen vil dette medføre:

Tap                                                    6 fat VIN
Gevinst                                              4 meter TØY

Portugal:

Hvis Portugal gjør det motsatte. Nemlig, flytter en arbeider over fra tøyproduksjonen til vinproduksjonen, får de følgende taps/gevinst forhold:

Tap                                                    8 fat VIN
Gevinst                                              1 meter TØY

Sett under ett vin dette resultere i at den samlede produksjonen av disse to varene øker med:

Vin                                                     + 2 fat pr. dag (Gevinst Portugal 8 fat – tap England 6 fat)

Tøy                                                    + 3 meter pr. dag. (4 meter – 1 meter)

Utnytter England og Portugal sine komparative fordeler vil produksjonen på verdensbasis øke. Ricardo var derfor for proteksjonisme.

Selv om teorien er basert på store forenklinger, er den av grunnleggende betydning for internasjonal handelsteori og forklarer en god del av det internasjonale varebyttet.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Ricardos verditeoriJohn Stuart Mill (1806 – 1873) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.