Rammeverk for regnskapsanalyse


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 4 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


regnskapsanalyse

Etter at den strategiske analysen er gjennomført er neste steg å gjennomføre ulike former for regnskapsanalyser. Det vil si kvantitative analyser av selskapets finansregnskap for å få innsikt i de underliggende økonomiske forholdene i selskapet. Denne analysen gjennomføres også med det mål å finne ut om selskapet er i en økonomisk posisjon som skulle tilsi superprofitt og om denne er varig og relativt lite risikabel.

Formålet med regnskapsanalysen er å få innsikt i de underliggende økonomiske forholdene til selskapet. Analysen baserer seg på selskapets finansregnskap de siste årene. Jo lengre tilbake i tid vi her kan gå gå, jo sikrere kan vi predikere trenden.

Siden vi skal komme frem til en handlestrategi må regnskapsanalysen gjøres investororientert, og vi må undersøke om regnskapene inneholder målefeil. Dersom målefeil blir oppdaget må vi justere regnskapet for å korrigere dem før vi går videre.

Regnskapsanalysen avsluttes med at vi analysere de omgrupperte forholdstallene regnskapet gir oss. Det er to hovedtyper forholdstall vi kan analysere;

  1. analyse av risiko – vi ser på både den kortsiktige (likviditetsanalyse) og langsiktige (soliditetsanalyse) risikoen. Ut fra forholdstallene kan vi gjennomføre en syntetisk rating av selskapet hvor vi klassifiserer selskapsrisikoen.
  2. analyse av lønnsomhet – vi avdekker hvordan rentabiliteten er i forhold til avkastningskravet. I tillegg dekomponerer vi egenkapitalrentabiliteten for å finne driverne til lønnsomheten. En analyse av vekst vil også gjennomføres for å få nødvendig innsikt til budsjetteringen.

Før selve regnskapsanalysen blir gjennomført er det hensiktsmessig å konkretisere det nødvendige formålet med regnskapsanalysen. 

Rammeverket for regnskapsanalysen består av 3 hovedpunkter:

  • omgruppering for analyse
  • analyse og justering av målefeil
  • forholdstallsanalyse

Rammeverket for regnskapsanalysen kan visuelt fremstilles slik:

rammeverk-regnskapsanalyse

Regnskapsanalysen utvikles fordi vi ønsker verdirelevant informasjon i form av gode estimat på verdien av og inntjeningen til egenkapitalen i fremtiden.

Ettersom oppstillingsplanen som er utarbeidet for «god regnskapsskikk» er kreditororientert, må vi omgruppere regnskapet for å gjøre det investororientert. Eksempelvis har man i resultatoppstillingen fra god regnskapsskikk fokus på om verdiskapningen er større enn kostnaden ved bruk av finansiell gjeld, altså om årsresultatet til egenkapitalen er positivt. På grunn av dette er første steg i regnskapsanalysen å omgruppere regnskapstallene til en investororientert oppstillingsplan.

Videre justeres regnskapet for vesentlige målefeil før siste steg blir å foreta en forholdstallsanalyse. I forholdstallsanalysen sees selskapet opp mot bransje og/eller over tid (tidsserieanalyse).

Forarbeid

Det er fire punkt en bør ta stilling til før en starter med regnskapsanalyse;

  • analysefokus
  • analysenivå
  • analyseperiode
  • komparativ bransje

Analysefokus

Et selskap har ulike interessenter, og disse har igjen ulike informasjonsbehov. En regnskapsanalyse kan ha to fokusområder:

  • kreditororientert analyse
  • investororientert analyse

En kreditororientert analyse fokuserer på potensielle og dagens lånegivere. Disse ønsker å kartlegge virksomhetens kredittrisiko – faren for at lånet blir misligholdt – og prise denne risikoen inn i lånerenten. Slike analyser baserer seg på selskapets årsregnskap som skal være utarbeidet i tråd med «god regnskapskikk». «God regnskapskikk» vil si at regnskapsprinsippene som er brukt er myntet for offentlig og kreditorers innsyn og ikke primært ut i fra en investors ståsted.

En investororientert regnskapsanalyse fokuserer på egenkapitalinvestorene; potensielle investorer og dagens eiere. De er opptatt av å analysere verdiskapningen i virksomheten, samt finne et estimat på verdien av inntjeningen til egenkapitalen i fremtiden. 

Analysenivå

Hvis en virksomhet er inndelt i flere ulike forretningsområder vil det være hensiktsmessig å analysere hvert område hver for seg. De fleste finansregnskap vil ikke inneholde nok informasjon til at dette lar seg gjøre. 

Analyseperiode

Ved valg av analyseperiode bør man vektlegge om selskapet har vært stabilt over tid eller om det har endret karakter. Har selskapet vært stabilt taler det for en lang analyserhorisont. Det motsatte gjelder hvis selskapet har vært preget av endringer da eldre regnskapstall ikke er særlig relevante. 

Komparative selskaper

Før man starter med regnskapsanalysen er det naturlig å identifisere komparative selskaper som vi kan måle opp mot selskapet vi analyserer. Hvis det er vanskelig å finne sammenlignbare selskaper i Norge, må vi gå utenlandsk og se på om vi finner sammenlignbare selskaper i Sverige eller Danmark som er de landene som ligner mest på Norge. Finnes ingen relevante sammenlignbare selskaper i Norden, må vi se lengre sydover. Ført nord-Europa før vi retter oppmerksomheten mot Canada og USA.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Rammeverk for den strategiske analysenOmgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.