For å beskrive sammenhengen mellom produksjon og inntekt, opptjening og anvendelse i en åpen økonomi, må vi trekke begrepene nettofinansinntekt, nettogave og stønader inn i resonnementene.
Nettofinansinntekter
Norge har plassert en del penger i utlandet i form av bankinnskudd, obligasjoner og aksjer. Disse pengeplasseringene gir kapitalinntekter fra utlandet i form av renter og utbytte.
På samme måte som Norge har plassert penger i utlandet, har andre land plassert penger i Norge.
Differansen mellom det Norge mottar av renter og utbytte fra utlandet og det Norge betaler til utlandet i renter og utbytte kalles nettofinansinntekter (R).
Renter og utbytte fra utlandet til Norge
– Renter og utbytte til utlandet fra Norge
= Nettofinansinntekter (R)
Nettostønader
Alle land kan gi gaver og stønader til utlandet, eller de kan motta gaver og stønader fra utlandet (arv, utviklingshjelo o.l.). Differansen mellom disse inntektsoverføringene kalles nettostønader.
Gaver og stønader fra utlandet til Norge
– Gaver og stønader til utlandet fra Norge
= Nettostønader (V)
Rente- og stønadsbalansen (R + V)
I stede for å skille mellom nettofinansinntekter og nettostønader, er det i nasjonalregnskapet vanlig å slå disse to begrepene sammen til ett begrep som kalles rente- og stønadsbalansen. Dette fordi begge begrepene tar for inntektsoverføringen til og fra utlandet. Rente- og stønadsbalansen symboliseres i nasjonalregnskapet slik:
R + V
Nettofinansinntekter
+ Netto stønader
= Rente- og stønadsbalansen
Ved å legge til rente- og stønadsbalansen (R + V) til landets nettorealinntekt (R) finner vi landets disponible inntekt (Q).
Nettorealinntekt (R)
+ Nettofinansinntekter + (R)
+ Nettostønader + (V)
= Disponibel inntekt = (Q)
Disponibel inntekt kan også beregnes ved å legge sammen landets forbruk, nettorealinvesteringer og nettofinansinvesteringene.
