Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 21 av 28 artikler om Beslutningsprosess
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 15 av 15 artikler om Kostander
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 9 av 16 artikler om Ressursledelse og ressursforvaltning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


kostnad-nytte-analyseKostnad-nytte-analyse, fra engelsk cost benefit-analyse, er en metode der både kostnader og nytte av et tiltak måles i penger. Tiltaket kan være å bytte ut en ressurs i verdiskapningen med et substitutt.

En kostnad-nytte-analyse forutsetter altså i tillegg til en oversikt over kostnadene ved et tiltak, også en eksplisitt prissetting av gevinsten (effekten/utbytte/resultatet) som oppnås. Det betyr at alle former for gevinsten, f.eks. i form av redusert sykefravær, må omregnes til penger. Dette er ofte vanskelig, men nødvendig.

I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes alle effekter av et tiltaket så langt det lar seg gjøre. Denne verdsettelsen brukes til å veie betydningen av de ulike effektene mot hverandre. Dersom en legger sammen den beregnede verdien av alle effektene ved et tiltak og summen blir positiv, sier en at tiltaket er lønnsomt. Effektene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. 

Nytte- og kostnadsvirkninger av et tiltak oppstår sjelden på samme tidspunkt. En må derfor ha en metode som gjør det mulig å sammenlikne og summere effektene som påløper i ulike år. Den vanligste metoden for en slik sammenlikning er å omregne de årlige nytte- og kostnadsvirkningene til en nåverdi. Nåverdien er kroneverdien i dag av de samlede nytte- og kostnadseffekter som påløper i ulike perioder. Når man beregner nåverdien av et tiltak, blir framtidige effekter diskontert med en positiv diskonteringssats. En konsekvens av dette er at virkningene teller mindre jo lenger fram i tid de kommer.

Arbeidsmodell for kostnad-nytte-analyser

Under finner du en anbefalt arbeidsmodell for kostnad-nytte-analyser som guider deg igjennom prosessen steg for steg.

1. Tilrettelegging

  • Presisering av problemstillingen
  • Vurdering av alternative løsninger
  • Spesifikasjon av alternativene

2. Kartlegging av virkninger

  • Hvem er de berørte parter
  • Hvilke virkninger vil prosjektet ha

3. Verdsetting av virkninger

  • Virkninger der markedsprisene kan brukes
  • Virkninger der markedsprisene må korrigeres
  • Virkninger der markedspriser ikke finnes

4. Evaluering

  • Sammenstilling av verdsatte virkninger
  • Beskrivelse av ikke-verdsatte virkninger
  • Beskrivelse av fordelingseffekter
  • Vurdering av usikkerheten

5. Presentasjon

Tilrettelegging

Formålet med tilretteleggingfasen er å formulere problemstillingen på best mulig måte. Det innebærer for det første at de alternativene som skal sammenlignes må klargjøres og presiseres så langt det er praktisk mulig. Dersom det er et investeringsprosjekt som skal vurderes, må prosjektets formål og innhold presenteres. Like viktig er det å presisere hva investeringsprosjektet skal sammenliknes med.

Ved investeringsprosjekter vil null alternativet ofte være å ikke gjennomføre prosjektet, men hva dette innebærer er ikke nødvendigvis opplagt.

Tilsvarende er det for det andre viktig at eventuelle alternative investeringsprosjekter vurderes i tilretteleggingsfasen. 

Sentralt i tilretteleggingsfasen er altså å sikre at:

  • de beste alternativene sammenliknes
  • hvert alternativer utformet på best mulig måte.

Kartlegging

Formålet med kartleggingfasen er å få en oversikt over alle relevante positive og negative effekter. For et investeringsprosjekt vil typiske negative virkninger være ressursbruk knyttet til investeringer og framtidig drift, men positive virkninger kan være økt produksjon av varer og tjenester eller et bedre miljø.

Ordet relevant er også viktig: Poenget med analysen er å sammenlikne alternativer. Det er derfor bare virkninger som er forskjellige i de to alternativene som er relevante å ta med. Hvis sammenlignings alternativene er likeverdige m.h.t miljø, kan miljøvirkninger holdes utenfor analysen.

Et annet begrepsmessig skille som ofte gjøres mellom ulike typer virkninger:

  1. direkte virkninger, også kalt interne virkninger
  2. indirekte virkninger, også kalt eksterne virkninger

Indirekte virkninger er definert som virkninger som berører andre formål eller aktører enn de som en investering primært sikter mot og som ikke er gjenstand for omsetning eller ikke kompenseres for på annen måte.

Direkte virkninger er de øvrige virkningene.

Definisjonen over av indirekte virkninger innebærer at effekter der tilpasningen har funnet sted til de riktige kostnadene, ikke er indirekte virkninger.

Skillet mellom direkte og indirekte effekter er ikke alltid like klart eller nyttig. Ofte brukes dessuten begrepet indirekte virkninger på en noe annen måte enn over, nemlig som betegnelse for de virkningene der markedsprisene ikke fullt ut reflekterer den korrekte samfunnsmessige verdien. Dette kan imidlertid også omfatte virkninger som er direkte etter skillet foran.

Verdsetting

Formålet med verdsettingfasen er å tallfeste flest mulig av virkningene. Det er ikke mulig å trekke noe skarpt skille mellom hvilke virkninger som skal tallfestes og hvilke som ikke skal det, men en bør være varsom med tallfestingen dersom effektene er små eller usikkerheten om verdsettingen er betydelig. Viktige effekter der verdsettingen er usikker bør beskrives grundig tallmessig og/eller verbalt, uansett om de er verdsatt eller ikke.

Ved evaluering av prosjekter med virkninger over flere år, vil en normalt måtte «oversette» verdien av virkningene til samme tidspunkt ved hjelp aven rentesats. ]0 høyere rente, desto mindre betydning får effekter som ligger langt fram i tid. Den rentesatsen som skal benyttes kan fastlegges ut fra ulike vurderinger.

Evaluering

Evalueringsfasen består i å stille sammen virkningene til en samlet vurdering. 1 praksis betyr det å regne sammen de verdsatte virkningene til nåverdier og nytte-kostnadsbrøker samt å sammenfatte de ikke-verdsatte virkningene.

I tillegg bør evalueringen også inneholde en vurdering av usikkerheten. Usikkerhet kan gjelde både hvilke virkninger som vil komme og om verdien av virkningene. Det finnes mange avanserte metoder for å behandle usikkerhet. Et minstekrav bør være at en i tillegg til et beregningsalternativ basert på forventede virkninger og verdier, bør gjøre rede for usikkerheten og eventuelt gjennomføre følsomhetsanalyser.

Følsomhetsanalyser kan gjennomføres på ulike vis. Ved offentlige investeringsprosjekter vil det som regel være interessant å vurdere om usikkerheten i rimelig grad kan så tvil om konklusjonen på analysen. En enkel måte å vurdere dette på er å trekke forutsetningene i pessimistisk retning og se i hvilken grad dette påvirker lønnsomheten. 

En annen innfallsvinkel er å vurdere hvor «pessimistiske» forutsetninger som kan legges til grunn uten at lønnsomheten trues.

Presentasjon

Presentasjonen vil normalt bare bestå i en systematisk framstilling av punktene over. 

Strukturen på presentasjonen kan følge relativt rett fram av det som er sagt foran. Hovedelementene bør presenteres med kommentarer på følgende måte:

O. Sammendrag
l. De aktuelle prosjektene
2. Hovedresultater
3. Prosjektøkonomi
4. Virkninger for brukerne
5. Virkninger for samfunnet forøvrig
6. Sammenfatning. Sensitiviteter

Nytte-kostnads brøken

Nytte-kostnadsbrøken (NIK-brøken) gir uttrykk for nytten av et prosjekt i forhold tilressursinnsatsen.

Den kan benyttes for å rangere prosjekter etter hvor stor nytte de gir i forhold til en knapp ressursinnsats. Det er en aktuell problemstilling når vi ikke kan gjennomføre alle prosjekter med N/K-brøk over 1, men må velge ut noen. Vi vil her kort vurdere hvordan en slik N/K -brøk bør benyttes ved vurderinger av prosjekter.

Om nåverdien og NIK-brøken
Vi kan ta utgangspunkt i et investeringsprosjekt. Investeringskostnaden ved etableringen av et prosjekt er I, den samlede nytten av prosjektet U, men for å realisere denne må det også nedlegges en ressursinnsats D, f. eks. i form av løpende driftskostnader eller reinvesteringer. Alle størrelser er målt ved nåverdien.

Nåverdien av prosjektet blir da:

NV = U – D – I

Det generelle beslutningskriteriet er da at prosjektet skal gjennomføres dersom dvs. at nåverdien av prosjektet er positiv. Alle prosjekter med positiv nåverdi bør realiseres og prosjekter med negativ nåverdi skal ikke gjennomføres.

I praksis er det ikke slik at alle prosjekter med positiv nåverdi kan gjennomføres, fordi investeringsmidlene er knappe, f.eks. på grunn av finansieringsbeskrankninger. Spørsmålet er da hvordan investeringsprosjektene bør rangeres. Det er ingen entydige svar på dette, men det er vanlig praksis å foreta en rangering etter hvor lønnsomme de er i forhold til det investerte beløpet. (En annen metode er rangering etter internrente, men det er flere svakheter ved denne metoden).

NIK-brøken er da:

brok

dvs. nettonytten av prosjektet «i driftsperioden» i forhold investeringskostnaden. Er nåverdien av prosjektet 0, blir NIK = l; dvs. at netto nytte i driftsperioden er lik investeringskostnaden, U – D = L

Alle prosjekter med NV>O har NIK> l, og omvendt. De lønnsomme prosjektene kan så rangeres etter hvor stor nytte de gir pr. investerte krone for den gitte kalkulasjonsrenten. Dette gir en enkel og pedagogisk fremstilling av lønnsomheten av prosjektet. Beslutningskriteriet blir at investeringsrammen skal fylles opp med prosjekter som har størst mulig nytte-kostnadsbrøk.

Når vi velger ut prosjekter ut fra NIK-brøken betyr det at enkeltprosjekter med «lav» nåverdi kan bli valgt framfor enkeltprosjekter med «høy» nåverdi. Poenget er imidlertid at vi ser nåverdien i forhold til ressursinnsatsen. Utvelgelse ut fra NIK-brøken sikrer derfor den samlede nåverdien på alle prosjektene som velges ut blir størst mulig.

Slik nytte-kostnadsbrøken er definert over, faller den sammen med begrepet nytten pr. investert krone. Dette er en interessant størrelse særlig for «forretningsmessige investeringeo) hvor ankastningen på investeringen gir en framtid (netto) inntektsstrøm til dekning av den initiale investeringskostnaden. F or offentlige investeringsprosjekter vil imidlertid ofte avkastningen av investeringen ikke (bare) komme i form av inntekter
til statskassen, men også for eksempel i form av tidsgevinster for de reisende. I så fall kan det tenkes at deler av de framtidige driftutgiftene ved investeringen også må finansieres over begrensede offentlige budsjetter, ikke bare investeringsutgiftene. Når både investeringsbeløpet og de løpende driftskostnadene er knapphetsfaktorer, blir NIK-brøken anderledes. Da vil vi være interessert i å måle resultatet av prosjektet i forhold til den knappe ressursinnsatsen som i dette tilfellet er I + D. Vi får da:

brok2

Vi ser at dette påvirker «størrelsen» på NIK-brøken. Jo flere kostnader som inkluderes i nevneren, jo nærmere l kommer NIK-brøken. Imidlertid er den forsatt «på samme side» av l-tallet. For at NIK> 1 må U>I+D, dvs. NV>0.

Mer generelt kan NIK-brøken defineres  som:

Nåverdien av et prosjekts verdsatte positive virkninger minus nåverdien av verdsatte negative virkninger som ikke går over begrensede budsjetter, dividert med nåverdien av de verdsatte negative virkninger som skal dekkes over begrensede budsjetter.

 

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << KonsekvensanalyseEvaluering av alternativer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Beslutning
  • Beslutningmodeller
  • Economic man (den rasjonelle beslutningmodellen)
  • Administrative man (deskriptiv beslutningmodell)
  • Organisatoriske beslutningsmodeller
  • Beslutningsfaser
  • Beslutningstre
  • Beslutningstiler
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Beslutninger under usikkerhet (feilkilder)
  • Beslutningsfeller
  • 10 årsaker til at vi tar dårlige beslutninger
  • Anbefalt beslutningsprosess
  • Beslutningsituasjon
  • Beslutningsproblem
  • Hvorfor er problemstillingen viktig?
  • Hvordan lage gode problemstillinger?
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Konsekvensanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Evaluering av alternativer
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Beslutningsregler
  • Kjøpslåing og forhandling
  • Ikke utsett beslutninger du kan ta idag
  • Implementeringstrategi
  • Resultat
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Kostnadsanalyse
        Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Bedriftens totale kostnader
  • Materiellkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << KostnadsanalyseInntekt- og lønnsomhetsanalyser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Hva er en ressurs?
  • Hvilke ressurser har en virksomhet?
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Prognoser og busjetter
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Ressursforvaltning
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Direkte- og indirekte kostnader
    Hva er forskjellen på direkte- og indirekte kostnader, og hvilke direkte og indirekte kostnader kan en virksomhet ha?
    Beslutningsituasjon
    På hvilken måte påvirker beslutningsituasjonen beslutningsprosessen som leder frem til en beslutning? I denne artikkelen finner du svaret på nettopp dette.
    Transaksjonskostnader
    Transaksjonskostnader refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.
    SWIMA / VRIO - analyse (ressursanalyse)
    En nyttig modell for å analysere ressursene er VRIO-analysen. VRIO er en forkortelse for valuable, rare, imitable and organized.
    Beslutningsregler
    Måten beslutningstakeren vurderer de ulike produktattributtene varierer i stor grad. Grovt sett kan vi snakke om kompetatoriske og ikke - kompetatoriske regler.
    Ressursledelse
    Når systemet skal utvikles er utgangspunktet alltid ressursperpektivet og virksomhetens strategiske kjerne som forteller hvilke økonomiske resultatmål som skal oppnå i planleggingsperioden.
    Beslutningstiler
    Folk er forskjellige. De har derfor ulik beslutningstil. En angivelse av hvordan de treffer sine beslutninger, basert på sin personlighet og situasjonen.
    Beslutningmodeller
    Det finnes utallige mange ulike beslutningmodeller, men de fire mest grunnleggende beslutningmodellene er disse fire modellene.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.