Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 9 av 21 artikler om Læring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 6 av 20 artikler om Studieteknikk
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Innsiktlæring går i psykologien under navnet kognitiv læring og kompleks læring. Dvs. læring som krever tankevirksomhet. Innsiktslæring dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og om å anvende denne innsikten til å løse andre oppgaver. Innen kognitive læringsteorier er man derfor opptatt av de tankeprosesser som skjer inne i hodet på den lærende.

Sentralt står spørsmålet om hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne informasjonen blir organisert og lagret i hukommelsen for senere gjenfinning og tolkning av tidligere erfaringer. I markedsføring er innsiktlæring aktuell som påvirkningmetode når det er viktig å få forbrukeren til å se sammenhengen mellom ulike egenskaper ved varen/tjenesten og de tilfredsstillende resultatene ved bruk (rasjonell argumentering).

Læring som en syklisk prosess

Kognitiv læring er en aktiv læringsprosess som består i å tolke og reflektere over det som skjer og egne erfaringer, utvikle hypoteser om hvilke sammenhenger som finnes og hva som fører til hva, basert på våre egne erfaringer. I en senere situasjon (etter første gang man opplever noe), kan man så trekke frem de tolkningene osv som ble gjort forrige gang (tidligere erfaringer), for å kunne se sammenhengene, og forberede seg på hva som kommer til å skje. En modell som viser dette veldig godt kalles «Læring som en syklisk prosess«. 

Den består av 4 elementer der «det ene fører til det andre«. Modellen er altså formet som en sirkel. (blir samme effekt som et hjul..)

kognitiv-laeringDe fire elementene er:

  1. konkret erfaring
  2. observasjon og refleksjon
  3. dannelse av abstrakte begreper og generelle prinsipper (tolkning osv)
  4. utprøving av generelle prinsipper i nye situasjoner (prinsippene fra nr.3)

Kjennetegn

Innsiktslæring har kjennetegn som definitivt gjør den forskjellig fra både klassisk- og instrumentell betinging. De viktigste kjennetegnene er i følge Blindheim og Sætrang (1991):

  1.  Plutselig overgang fra hjelpeløshet til mestring
  2.  Læring i en situasjon kan overføres til andre situasjoner
  3.  “Engang lært – alltid lært”. Det kreves ikke vedlikehold (repetisjon) i samme grad som ved de øvrige læringsformene.

Kognitiv læring innebærer to faser:

  1. Problemløsning brukes til å løse en gitt oppgave
  2. Løsningen lagres i hukommelsen og benyttes til løsning av liknende oppgaver siden.

Elevene skal ikke lære gjennom belønning, men ved å ha en indre motivasjon for læring. Lærerens oppgave er dermed å tilrettelegge undervisningen slik at eleven blir stimulert til aktivt å søke kunnskap og få gode læringsstrategier. Her vil kunnskap være noe ”fast” som skal overføres fra for eksempel lærer til elev, der den skal lagres og bearbeides av eleven.

Synet på motivasjon i et kognitivt læringssyn er at mennesket i bunnen er nysgjerrig og ønsker å søke kunnskap; systematisere den, se etter mønstre og sammenhenger. Dette er et uttrykk for at eleven skal ha en indre motivasjon for læring. Søke utfordringer og mestre disse ligger i menneskets natur. Motivasjonen til eleven er avhenging av hva eleven tenker om seg selv, sine evner og hva eleven får igjen for å nå læringsmålet (Wikipedia).

Instrumentalismen innebærer at kunnskapens verdi vurderes etter dens nytteverdi, og at den indre motivasjonen undergraves. Ut fra kognitiv teori vil det være et mål å styrke den indre motivasjonen ved å støtte opp om elevens iboende nysgjerrighet.

Jean Piaget

Piaget har en sentral rolle innenfor den kognitive læringsteorien. Han mener at mennesket lærer ved å bruke stimuleringene sine aktivt ved at de selv velger ut, tolker og bearbeider de ytre stimuleringene i stede for å passivt ta imot inntrykk.

For Piaget handlet læring om det å lagre kunnskap fra en ytre påvirkning, og utvikling betegnet han som læring som krever forståelse. Piagets teori legger vekt på menneskets intellektuelle utvikling fra fødsel til voksen alder. Indre representasjon, prosess-begreper og motivasjon er tre grunnbegreper i teorien.

Indre representasjon

Vi erfarer den ytre verden gjennom handling og utforsking. Det vi har erfart blir deretter til et aktivt handligsmønster som knytter sammen lengre handlings sekvenser. Den indre representasjonen av slike handligsmønster og handlingssekvenser er det Piaget kaller skjema. Når vi erfarer blir skjemaene tatt vare på i et høyere mentalt nivå, og de kan i senere tid å på et annet sted tas fram og anvendes i andre situasjoner.

Læringsprosessen

De indre skjemaene kan fungere på to måter. Det første heter assimilasjon som er den delen av tilpasningen der man forsøker å tilpasse omgivelsene og skjemaene til seg selv. Hos Piaget er det assimilasjon når nye inntrykk tilpasses de skjemaene vedkommende har fra før. Akkomodasjon er den delen av tilpasningen der man må omforme og utvide sin egen måte og tenke på og de gamle skjemaene for å kunne forstå det nye. Ved akkomodasjon skjer en reorganisering og en utvidelse av de tidlige skjemaene når de gamle skjemaene ikke er tilstrekkelig i forhold til den nye informasjonen som er gitt. Ut fra disse begrepene er den akkomodasjon som fører til læring og utvikling ved at man legger til og endrer på de tidligere skjemaene man har fra omgivelsen.

Drivkraft og motivasjon i prosessen

Når et individ står over for noe det ikke får til å stemme er det ubalanse mellom individets tolkning og den informasjonen eller forståelsen det allerede har. Trangen til indre likevekt driver vedkommende til akkomodasjon og endringer i vedkommendes tolkninger. Likevektsprinsippet er en medfødt, selvregulerende prosess som settes i gang når individets tolkninger er i ubalanse. Indre motivasjon drives av likevektsprinsippet, og det er dette prinsippet som er den viktigste forklaringen på individets utvikling og læring.

Utvikling foregår hele tida og den intellektuelle utviklingen er delt i fire hovedstadier som kommer etter hverandre fra man er født. Navnene på stadiene er oppkalt etter hvilket skjema som er mest karakteristisk for periode.

Den sansemotoriske perioden(ca. 0-2 år):  Et barn er født med reflekser som utvikles til anvendelsesmuligheter som for eksempel gripe, krabbe, gå osv. I denne perioden utvikler barnet også objektforestillinger og objektpermanens som vil si at de har en visshet om at ting eksisterer selv om de ikke kan se det. Imitasjon er også en læringsprosess som allerede begynner i dette stadiet.

Den preoperasjonelle perioden(ca. 2-7 år):  I denne perioden vil de skjemaene som før befant seg på det praktiske planet bygges opp igjen på det mentale planet. Her kan barn ha en forestilling om hvordan ting er og skal se ut. Språket er også i utvikling i denne perioden. Skjemaene forandres til det mer konkrete når tenkning knyttes til konkrete opplevelser og handlinger. Egosentrisitet er også et annet trekk ved denne perioden, der barn i liten grad er i stand til å se en annen persons synsvinkel.

Den konkret-operasjonelle perioden(ca. 7-11 år):  I denne perioden dannes det en ny og grunnleggende struktur som gjør at barn får en mer fullstendig logikk og kan sette sammen flere skjema slik at tenkningen blir reversibel. Tenkningen trenger fortsatt visuell støtte i form av hjelpemidler som handlinger, observasjoner, bilder osv. Barn klarer også i denne perioden og klassifisere og orden ting i rekkefølge. De klarer og systematisere i over- og underordnende begreper. De klarer dermed og mestre transitive slutninger som for eksempel A er større enn B og B er større enn C, da er A større enn C.

Den formal-opperasjonelle perioden(fra ca. 11 år):  Denne perioden karakteriseres av at tenkningen blir mer abstrakt. De unge kan forestille seg det som er mulig og ikke bare det som er virkelig. De er ikke lenger bundet av å bare tenke i øyeblikkelige påvirkningssituasjoner ut fra hva man ser og hører. Ungdom får fort en kritisk opposisjonell holdning der de vurderer normer og holdninger i samfunnet på en helt ny måte (Kilde: http://wiki1r2009.wikispaces.com/Kognitiv+læringsteori)

Batesons logiske nivåer

Modellen under tar utgangspunkt i sosialantropologen og kommunikasjonsteoretikeren Gregory Batesons teorier. Modellen tar utgangspunkt i at individene er ordnet hierarkisk. Det betyr at noen nivåer av vårt sinn er “overordnet” andre nivåer utfra en helt bestemt logikk. Logikken i modellen er:

  1.    De ulike nivåene styrer det nivået som ligger under
  2.    Skaper du endringer i de øverste nivåene, vil alle nivåene under raskt forandre seg for å “støtte opp om” det som skjer på nivåene over
  3.    Det er lettere å gjøre endringer på de laveste nivåene enn på de høyere nivåene.
  4.    Endringer på lavere nivåer fører vanskelig til forandringer på høyere nivåer.

Insiktslæring

For en markedsfører ligger utfordringen i å vite hvilket logisk nivå det er mest lønnsomt å påvirke forbrukeren gjennom – både på kort og lang sikt. Valg av nivå er samtidig valg av påvirkningsstrategi. Sætrang og Blindheim (1991) oppsummerer slik:

Påvirkning på reaksjonsnivå Vi kan påvirke følelser, drifter og opplevde behov ved å manipulere stimulus – mønstret eller ved å sammenstille bestemte stimuli (se persepsjon).

Påvirkning på handlingsnivå Vi kan lokke frem nye atferds former ved å gi forsterkning/feedback rett etter ønsket atferd/atferdsendring (se instrumentell betinging)

Påvirkning  på ferdighetsnivå. Vi kan endre atferd ved å formidle innsikt i nye stimulus – sammenhenger og trene opp evnen til å styre handlinger og sinnstilstander.

Påvirkning på trosnivå Vi kan påvirke tros- og verdisystemer som har en styrende innflytelse på våre fremgangsmåter, generelle motivasjonsgrad og muligheter til å “ta oss selv i bruk” (se motivasjon).

Påvirkning på identitetsnivå Vi kan påvirke identiteten – som legger premissene for livet vårt og er fundamentet for både tro og verdier (se personlighet)

Involveringsteorien

Involveringsteorien faller inn under kognitiv læringsteori. Involveringsteorien stammer fra”split-brain theory”, og kan forklares slik. Våre to hjernehalvdeler utfyller hverandre:

  • venstre = rasjonell, logisk og realistisk 
  • høyre = emosjonell, impulsive og intuitiv

Før antok man at læring gjennom den venstre halvdel var aktiv og kognitiv med høy involvering, mens læring gjennom høyre halvdel var passiv og uten involvering. Det viser seg imidlertid at man kan være både høyt og lavt involvert, både kognitivt og emosjonelt sett. Åpner for hva vi kaller sentral og perifer prosessering:

  • Sentral prosessering: Når et produkt har stor relevans (dvs. høy involvering) vil vi evaluere dets egenskaper nøye.
  • Perifer prosessering: Når et produkt har liten relevans (lav involvering) vil vi bruke minimalt med kognitive ressurser på å vurdere det.

Dette medfører at:

  1. produkter med høy involveringsgrad bør markedsføres gjennom sentral rute, altså med argumenter som krever kognitive ressurser.
  2. produkter med lav involveringsgrad bør markedsføres gjennom perifer rute, altså med argumenter som ikke krever kognitive ressurser, men derimot appellerer mer til følelser og emosjoner

Lærende organisasjoner

Læringsteoriene jeg har gått igjennom i denne artikkelserien kan brukes på mange måter. De står sentralt i såvel merkevarebygging som i organisasjonsutvikling, hvor stadig større oppmerksomhet blir rettet mot hvordan vi kan skape en lærende organisasjon. 

For å lære mer om lærende organisasjoner anbefaler jeg at du leser min artikkelserie om lærende organisasjoner.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)Kognitive læringprinsipper og råd >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Kognitive læringprinsipper og råd
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Kompetanse
  • Viten
  • Kompetansemodeller
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Digital kompetanse og digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kunnskapsfag vs. ferdighetsfagPlanlegg studiene og læringen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Aktiv læring (lesing)
  • Forelesninger
  • Leseteknikker
  • Læreplatåer og pauser
  • Glemsel, overlæring og repetisjon
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Studieteknikk: – Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Studieteknikk: – Musikk og lydbånd
  • Studieteknikk: – Kosthold
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.