Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 6 av 21 artikler om Læring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


klassisk-betinging

Hva er klassisk betinging?

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring og kan forklares slik:

Du har sikkert opplevd å høre en bestemt melodi som har gjort at du har begynt å tenke på bestemte minner, f.eks fra en sydenferie. Mens andre låter forbindes med andre opplevelser.

Fenomenet kalles klassisk betinget læring, og går ut på at vi knytter forskjellige et stimulus til et annet stimulus. Når så det ene stimulus dukker opp ved en senere anledning, vil vi automatisk knytte det til et annet. I dette tilfelle en ferieopplevelse.

En gitt stimulus – respons – forbindelse

Denne læringsformen tar utgangspunkt i en gitt stimulus – respons – forbindelse.

Et ubetinget stimulus (her: en sydenferie) utløser en ubetinget respons (her: ferieminner/tanken på feie). Ved å koble ubetinget stimulus (sydenferien) til en annen betinget stimulus (her: en spesiell melodi) vil det andre stimuliet utløse den responsen som naturlig var knyttet til ubetinget stimulus. Feriefornemelsen flyttes med andre ord over fra sydenferien til en bestemt melodi, fordi melodien og sydenferien var tilstede samtidig en gitt situasjon.

  • Før læring: Ubestemt Stimuli – Ubetinget Respons (US — UR)
  • Under læring: Bestemt Stimuli – Ubetinget Stimuli – Ubetinget Respons (BS – US — UR)
  • Test: Betinget Stimuli – Betinget Respons (BS – BR)

Et resultat av Ivan Pavlov studier av hunders atferd

Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov (1849 – 1936). En russisk fysiolog som studerte spytt utskillelse hos hunder i forhold til fordøyelsessystemet.

Under sine eksperimenter oppdaget han at hundene begynte å sikle før de fikk mat. Pavlov fant ut at siklingen ble trigget av stimuli som ikke nødvendigvis var knyttet til maten. Pavlov utførte så eksperimenter for å finne ut av dette. Han plasserte uerfarne hunder i bur og ga dem av og til mat. Før han ga dem maten ringte han i en bjelle. Først viste hundene nesten ingen reaksjon til lyden og siklet kun når de fikk maten, men etterhvert begynte de å sikle da de hørte bjellen. Å gi hundene mat var ikke lenger nødvendig for å utløse sikling.

Pavlov demonstrerte med dette at en nøytral stimuli kan utløse en respons som ligner den naturlige refleksen dersom den forutsier at en signifikant stimuli (i dette tilfellet mat) vil komme. Dette dannet grunnlaget for læringsprinsippet vi idag kaller klassisk betinging. 

Hovedprinsippet

Klassisk betinging er som du forstår en læringsform hvor læringen skjer ved at:

vi overfører en respons fra ett stimuli til ett annet ved å presentere begge stimuli samtidig. 

I klassisk betinging inntreffer betinget stimulus (BS) på en forutsigbar måte i forhold til en ubetinget stimulus (US), uavhengig av forsøkssubjektets atferd. Et annet kjennetegn ved klassisk betinging er at den reaksjon som er grunnlaget for betinging, UR, i utgangspunktet er utløst av biologisk viktige stimuli (US), f.eks. fryktreaksjoner til bestemte situasjoner, reaksjoner til biologisk viktige stimuli som mat, medikamenter m.m. 

4 grunnbegreper innen klassisk betinging

For å oppnå en klassisk betinget effekt kreves det av vi skiller mellom fire ulike grunnbegreper som må være tilstede for å få istand en klassisk betinging. Disse fire begrepene er: 

  1. ubetinget stimuli (US) – et stimuli (f.eks. mat) som utløser en refleks (ubetinget stimuli) som f.eks. sikling.
  2. ubetinget respons (UR) – en refleksatferd (f.eks. sikling) som skjer automatisk når vi blir utsatt for et ubetinget stimuli (f.eks. mat)
  3. betinget stimulus (BS) – ett nøytralt stimuli som sammen med US etterhvert utløser en atferd.
  4. betinget respons (BR) – atferden som utløses som et resultat av koblingen mellom US og BS.

I Pavlovs eksperiment var maten US, siklingen UR, bjellen BS og siklingen som etterhvert kom før maten BR. 

6 grunnprinsipper i klassisk betinging

Det er videre seks grunnprinsipper i klassisk betinging: 

  1. tilegnelse – læringsprosessen hvor betinget respons (BR) etableres.
  2. ekstinksjon (utslokking) – når BS fortsettes å presenteres uten å følges av US vil BR opphøre å eksistere. Dette betyr at det som er lært gjennom klassisk betinging også kan avlæres. Dette skjer når hunden hører bjellen gjentatte ganger uten at hunden får mat. Da forsvinner assosiasjonen. 
  3. spontan tilbakekomst – vil si at det skal lite til at vi gjenlærer det vi først har lært. Dersom BS igjen parres med US vil BR gjenetableres relativt raskt.
  4. generalisering – vil si at når vi responderer på en bestemt BS vil vi også kunne respondere likt på alle stimuli som ligner på BS.
  5. diskriminering – oppnås ved å bruke to BS under opplæringen, hvor den ene alltid følges av US, mens den andre aldri gjør det. Dette vil føre til at BR kun forekommer i det første tilfellet. BR utløses med andre ord av BS, men i liten grad av stimuli som ligner på BS.
  6. høyere ordens betinging – en BS som er etablert i en situasjon kan fungere som US i en annen situasjon med en ny BS.

Kontiguitetsprinsippet

Pavlov fant ut at BS bør komme like før US for at læring skal skje. Dette kalles kontiguitetsprinsippet.

Klassisk betinging virker med andre best når det er kort avstand i tid mellom de to stimuliene (bjellen og maten). I svært dramatiske tilfeller kan en stimulus (å kjøre bil) føre til atferdsendring etter bare en kopling med en annen stimulus (en smertefull bilulykke). Man utvikler da frykt for det å kjøre bil (respons).

Senere forskning har vist at kontiguitet ikke behøver å være avgjørende. Ved etablering av smaksaversjon (eks. at rotter erfarer at mat med en spesiell smak – BS – senere etterfølges av sykdom, US) etableres selv om det er flere timer mellom BS og US. Annen forskning viser at det heller ikke er viktig at BS og US alltid presenteres sammen. Det viktige er at BS predikerer (signaliserer) US (Wikipedia).

Hvilken nytteverdi har klassisk betinging?

Klassisk betinging gir oss en måte å forstå årsak-virkning forhold mellom miljøhendelser på. Pavlov viste at vi lærer om stimuli som skal advare oss om når en viktig hendelse skal skje og at en stimulus blir interessant dersom den assosieres med en interessant stimulus. For en markedsfører har denne læringsformen en stor nytteverdi når man ønsker å få forbrukerne til å knytte (nye) følelsesmessige reaksjoner til en bedrift, et merke, et produkt eller tjeneste på en måte som produktet selv ikke klarer å utløse.

Eksempel:
Du vil lansere en ny bil. Det er en helt “grei” bil, men ganske “kjønnsløs”. Hvordan skal du få folk til å knytte sterke følelser til denne bilen ? Du finner først ut: Hva er det som naturlig utløser sterke, positive følelser hos de menn du skal selge bilen til ? Sexy kvinner er et ganske sikkert valg. O.K. Så legger du en sexy kvinne på bilpanseret. Sannsynligvis vil du oppnå følgende: Mannens reaksjon på den sexy kvinnen vil overføres til bilen og bilmerket. Når han ser bilmerket og bilen, vil han senere assosiere i retning av den sexy kvinnen og få bestemte fornemmelser (Blindheim og Sætrang – 91).

Klassisk betinging egner seg best til innlæring av følelsesmessige reaksjoner. Eller rettere sagt: overføring og forankring av emosjonelle responser til produkter og tjenester. Du kan med rette spørre deg om slik endring av “følelsesmessig temperatur” nødvendigvis fører til endring av kjøps- og bruksvaner. Men sannsynligheten for kjøp har helt sikkert økt. Terskelen for beslutning i favør av produktet er blitt lavere. Du har oppnådd en holdningsendring, og du har beveget forbrukeren fra en tilstand av likegyldighet til en tilstand av sympati.

Mest av kjennetegnes klassisk betinging av at mottakerne er passive. Læringen ligger utenfor vedkommendes kontroll og er som regel ubevisst. Overføringen av reaksjoner skjer gjennom avsenders bevisste manipulering av situasjonsfaktorer (ubetinget stimulus og betinget stimulus).

Som regel må det flere repeterte koblinger av ubetinget og betinget stimulus før en sterk og stabil betinging har skjedd. Uteblir gjentagelsen, svekkes overføringseffekten. Betinget respons slokkes så ut.

Fobiskapelse

På samme måte som du kan “flytte” positive følelser fra et stimulus til et annet, kan du også “flytte” negative reaksjoner.

I et klassisk (men ubehagelig) eksperiment viste Watson for eksempel at klassisk betinging kan skape fobier. Et liten gutt ble utsatt for en høy og skremmende lyd når han lekte med en hvit rotte. Dermed utviklet han en frykt for rotta og andre pelskledde skapninger. Det at han også ble redd for ting som lignet på rotta er et eksempel på stimulusgeneralisering.

Klassisk betinging virker også motsatt. Man kan bli kvitt fobier ved at man gradvis må være i nærheten av det man er redd for. På den måten assosierer man andre opplevelser enn de skremmende med det man frykter.

Kilder:

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Habituering (tilvenning og sensitivering)Instrumentell betinging (operant betinging) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Kognitive læringprinsipper og råd
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Kompetanse
  • Viten
  • Kompetansemodeller
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Digital kompetanse og digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.