Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 23 av 23 artikler om Forretningsmodell
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


freemium

Freemium er en forretningsmodell som har blitt stadig mer populær de siste årene.

Hva er freemium?

Freemium er en forretningmodell som går ut på å gi kunder en gratis «prøve» av virksomhetens teknologi – ofte med begrenset funksjonalitet, kapasitet eller reklame. Ved å oppgradere gratis versjonen med et betalt abonnement (gjerne et gitt beløp hver måned) kan du kvitte deg med disse begrensningen eller reklamen, og gjerne få med en mengde andre funksjoner.

Freemium er et begrep som er sammensatt av to ord: Free og Premium. Når disse settes sammen får vi Free(mium).

Free refererer til at du kan prøve uten kostnader, mens Premium refererer til en full-versjon av tjenesten eller produktet som gir deg økt funksjonalitet, fjerning av reklame, tilgang til kildekoden, supporttjenester, brukerstøtte eller lignende tjenester som skal øke verdien av Free-versjonen mer enn ekstrakostnaden kunden må betale (sett fra kundens ståsted).

Hvorfor velge denne forretningsmodellen?

I utgangspunktet er det bare to hovedgrunner for at en virksomhet vurderer en freemium forretningsmodell:

  • Raskt mange brukere. Det er enkelt å markedsføre og få folk til å prøve produkter og tjenester som er gratis. Snakker vi om nettverks produkter/tjenester er denne forretningsmodellen mye brukt, da grensekostnadene ved å legge å gi en ekstra bruker til et system er tilnærmet null. Uansett er den svært lav i forhold til hva som er normalt i den tradisjonelle økonomien. Mange brukere kan dessuten være god markedsføring for andre tjenester virksomheten har, eller være en billig inngangsbillett for å få dem til å prøve produktet/tjenesten før de kjøper det.
  • Nettverkeffekter. Produkter og tjenester som blir verdifulle jo flere som bruker dem, er produkter og tjenester som er bygd opp av og som er avhengig av nettverkeffekter. Eksempler på slike nettjenester er Skape og Facebook. En telefon er f.eks. svært nyttig når du kan ringe til noen med dem. Hadde du ikke hatt noen venner eller bekjente som også hadde en telefon, ville du antagelig ikke skaffet deg en. En telefon har med andre ord kun verdi når andre også har en telefon. Dette kaller vi for nettverkeffekter. Har d eller tjeneste er freemium en god strategi for å få utbredt markedstilbudet tilstrekkelig til at det tiltrekker seg andre betalende kunder.

Hvem har hatt sukess med Freemium?

Den første som hadde suksess med denne forretningsmodellen var King Gillett i 1903. Barberhøvler hadde på denne tiden kun et blad som måtte slipes jevnlig for å holdes skarpt. Gillette utviklet barberhøvler med muligheten til å bytte ut barberbladene og valgte så å dele ut disse gratis gjennom forskjellige kanaler. På denne måte skapte han et behov for utbyttbare barberblader som han så solgte for full pris senere.

Gmail fra Google er et annet eksempel på en slik tjeneste. Først får du 30 dagers gratis bruk, men etter 30 dager har du valget mellom å legge ned kontoen hos Gmail, eller fortsette ved å betale per måned for å opprettholde din Gmail konto.

Spesielt innen app-markedet har denne forretningsmodellen slått an. Ser vi på de 100 appene med størst omsetning i 2013 var 64% av iPhone-appene bygd på en freemium modell, det samme gjelder 68% av iPad-appene. App-markedet har hatt stor suksess med denne forretningsmodellen, da brukerne har muligheten til å prøve før de kjøper, samtidig som gratis versjonene også gir dem innekter gjennom å ha en reklamebanner nederst eller ligende. Ved å oppgradere kan du bli kvitt dette og få tilgang til alle funksjonene som finnes i appen. 

Best egnet for «start-ups» virksomheter som retter seg mot forbrukermarkedet.

Freemium løsninger har gitt mange unge bedrifter, eller såkalte «start-ups» muligheten til å konkurrere mot de større selskapene om deres kunder. Dette shiftet innen forretningsmodeller har ført til at nye tjenester kan oppstå og vokse raskere enn tidligere.

Så langt har denne forretningsmodellen vist seg mest effektiv i forbrukermarkedet (B2C), noe som henger sammen med at bedriftmarkedet (B2B) ikke er like prissensitivt som forbrukermarkedet, samtidig som beslutnings- og kjøpprosessen er vesentlig forskjellig i mange sammenheng.

Bedrifter er ikke like opptatt av å prøve gratis før de betaler som privatpersoner. Bedrifter ser på produkter og tjenester de kjøper som innsatsfaktorer i verdikjeden som genererer det endelige markedtilbudet kunden betaler for. Når de treffer beslutning om kjøp, er pris sjeldent det viktigste argumentet. De er ofte vel så opptatt av service, opplæring, brukerstøtte og garantier av ulike slag enn prisen alene.

Men hva med tjenester som faktisk er 100% gratis for de individuelle forbrukerne idag? Hva med Facebook? Kunne de ha tatt betalt av sine kunder? Jeg tror ikke det. Basert på to hovedårsaker:

  • Facebook har som mål å gjøre verden mer sammenkoblet og åpen. Dette vil si at målet er at de som er medlemmer der skal kunne lett finne frem til de rundt seg. Å ta betalt for å bruke Facebook – selv for å fjerne reklame vil være et skritt i feil retning.
  • Den underliggende nettverkseffekten viser til et mer komplett og sammenkoblet nettverk. Det er ikke kun den individuelle brukeren som er på Facebook som drar nytte av denne nettverkseffekten, men også folk som kjenner dem. Facebook er min måte å holde kontakt med de jeg ikke har daglig kontakt med. Å drive selv en liten andel av deres brukere vekk med en medlemsavgift vil virke helt mot Facebook’s underliggende mål.

Mye av inntjeningen skjer gjennom indirekte salg

Forretningsmodellen legger også opp til at mye av inntjeningen skjer gjennom indirekte salg. Dette kan feks. være salg av reklameplasser, salg av informasjon om forbukeremøstre, etc. Forretningsmodellen legger til rette for at bedriften skal oppnå nettverkseffekter og rask spredning til flest mulige brukere. På denne måten blir det attraktivt for eksterne aktører og betale for disse tingene. På den måten kan bedriften sikre seg inntjening, ved hjelp av indirekte salg, samtidig som de etablerer seg på markedet og opparbeider seg en lojal kundegruppe.

Forutsetter lave grensekostnader

Grunnen til dette er at gjennomsnittskostnadene per enhet for digitale tjenester ofte er nært ikke eksisterende. Ta feks. YouTube. Dette er en side som lar forbrukere laste opp filmer, for så å la andre forbrukere se filmene. Dette er, med unntak av servere og linjer, helt kostnadsfritt for Google som eier YouTube. På den måten vil salg av reklameplasser/snutter være direkte inntektsbringende til et positiv resultat. Denne «nye» forettningmodellen er derfor blitt svært akseptert blant bedrifter som driver innenfor digitale løsninger.

Reduserer kjøps risikoen til null

Siden brukere får lov til å prøve teknologien uten å betale, blir terskelen for å ta i bruk teknologien mye lavere. På denne måten skaper freemium modellen nettverkeffekter. Det er mange bedrifter, feks spotify, som begynte med å invitere brukere inn i løsningen. Den eneste måten en bruker kunne få adgang var å bli invitert, dette skaper en form for eksklusivitet slik at når spotify åpnet dørene for alle, flommet brukere til for å bruke løsningen. En løsning blir mer og mer verdifull jo flere brukere den har.

Booster den sosiale spredningprosessen («jungeltelegrafen»)

Det er også mye lettere for brukeren å anbefale et «freemiuim» produkt videre til venner, familie, og kjente siden det er gratis å ta i bruk. Det er ikke noe som stopper brukere fra å prøve det.

Perfekt modell for disruptiv teknologi og nettverkeffekter

Freemium som prismodell kan være nødvendig for å introdusere disruptiv teknologi og videre skape nettverkseffekter. Skype er et godt eksempel på disruptiv teknologi, da IP-telefoni forstyrret det eksisterende markedet med å introdusere at man kunne ringe gratis over internett. Pris: FREE(mium). Videre er Skype basert på nettverkseffekter, hvorpå jo flere bruker av tjenesten, dess større blir fordelene for brukerne. Personlig, ville jeg aldri ha lastet ned (gratisversjonen) av Skype, om det ikke var ett titalls venner jeg kunne ringe til på Skype.

Forutsetter unikt innhold som ikke er tilgjengelig i en gratis versjon

Nettaviser deriblant VGnett er et eksempel på at Freemium modellen ikke passer like godt for alle. For nettavisene er mye innhold gjort tilgjengelig gratis på internett, men det er mulig å kjøpe eller abonnere på eAvis hos de fleste store media-husene, for å få tilgang til såkalt «eksklusivt innhold». Det har vist seg at dette ikke slår så godt an. Problemet kan ligge i at det kanskje er for mye innhold frigjort i gratisversjonene, et annet perspektiv er også hvorfor en skal betale for innhold i en avis når en har tilgang på et titalls gratisaviser verden over.

Forretningmodellen krever mange gratis brukere først!

Problemstillingen for freemium modellen er å få nok betalende kunder. Man må ikke pushe for hardt på brukeren slik at de blir lei av å hele tiden bli spurt om betaling men man må heller ikke være for snill og gi masse funksjonalitet og verktøy. Slik jeg ser det viktig at  man lærer opp brukeren og får de til å forstå nytten av å betale for ekstra funksjonalitet.

For å få nok betalende kunder trenger du i utgangspunktet svært mange «gratis kunder». Dette fordi kun en liten andel av dem, kanskje bare 1% av alle brukerne, vil velge å oppgradere til det betalbare produktet/tjenesten. Du kan ta kalkulatoren selv og beregne hvor mange brukere ditt nettsted må ha for å kunne tjene nok penger til å dekke dine faste kostnader hvis 1% av brukerne velger å betale for Premium versjonen av ditt markedtilbud. Sannsynligvis vil du bli overrasket hvor mange brukere du trenger. Velger du denne forretningmodellen er veien opp til «kritisk masse» ofte lang, spesielt i introduksjonfasen.

Høy kundelojalitet er en forutsetning for å lykkes

Det holder ikke å bare få mange til å prøve gratis versjonen av markedtilbudet. Utfordringen er å holde på dem, slik at de kommer tilbake igjen og igjen til de blir glad i tjenesten og er villig til å betale penger for å ikke miste den. Innholdet og/eller funksjonaliteten de får tilgang til må være av så høy verdi for kundene (sett med deres øyne) at de er villig til å betale penger for å beholde den.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Affiliates som forretningsmodell
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningmodell
  • Mulige forretningsmodeller
  • Business Model Canvas
  • Forretningsmodellens grunnelementer
  • Verditilbud
  • Kunderelasjoner
  • Inntektsmodell
  • Kjøpemodeller som inntektsmodell
  • Leiemodeller som inntektsmodell
  • Innteksoptimalisering
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Forretningmodellens skalerbarhet
  • Nettbasert forretningsmodeller
  • Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
  • Nettbutikk som forretningsmodell
  • Markedsføringnettsted som forretningsmodell
  • Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
  • Nettavis som forretningsmodell
  • Underholdningsnettsted som forretningsmodell
  • Selge innhold som forretningsmodell
  • Innholdsbasert salg som forretningsmodell
  • Affiliates som forretningsmodell
  • Freemium som forretningsmodell
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Prisstrategi og prispolitikk
    Faktorer som er avgjørende for bedriftens prisstrategi. Deriblant gå igjennom en planleggings modell for valg av prisstrategi.
    Prisstrategi i ulike stadier av produktets livssyklus
    Prisen vil bli påvirket av hvor i livssyklusen et produkt befinner seg. Dette fordi såvel etterspørselen som kundene vil endre seg drastisk fra produktet blir lansert til det blir erstattet med et nyt...
    Forretningmodell
    Mens en forretningside forklarer HVA virksomheten gjør, beskriver en forretningsmodell kort HVORDAN virksomheten: dekker behov og skaper, leverer, og fanger opp verdier.
    Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
    8 mulige forretningsmodeller et kommersielt nettsted kan velge for å tjene penger på nettstedet.
    Underholdningsnettsted som forretningsmodell
    Denne forretningsmodellen omfatter nettbaserte underholdningstjenester som brukeren selv betaler for å benytte.
    Innholdsbasert salg som forretningsmodell
    Innholdsbasert salg er forretningsmodellen der man produserer innhold med det for øye å ende opp med å selge noe – men ikke selve innholdet.
    ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
    Det overordnede målet til ressursperspektivet å skape en best mulig økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, uten at dette går utover naturens økologiske balanse i ØKO-systemet.
    Inntektsmodell
    En inntektsmodell forklarer hvordan virksomheten tjener penger! Nærmere bestemt skal inntektsmodellen fortelle ....
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.