Fama-French tre-faktor modellen


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 23 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


f-f

Fama og French (1992) hadde til hensikt å kartlegge hvilke påvirkninger markedsbetaen og de observerte anomaliene størrelse, E/P, gjeldsgrad og B/M hadde hatt på den gjennomsnittlige avkastningen til aksjer på NYSE, Amex og NASDAQ i perioden 1963-1990.

De fant ut at kombinasjonen av faktorene størrelse og B/M ga en god forklaring på aksjers gjennomsnittlig avkastning, og i tillegg var disse faktorene i stand til å fange opp påvirkningen av E/P og gjeldsgrad. De konkluderte med at beta alene bare kunne forklare 70 prosent av gjennomsnittlig avkastning, og dermed ikke kunne gi en tilstrekkelig god nok forklaring alene.

I videre studier tok Fama og French (1993) og utvidet kapitalverdimodellen med to nye faktorer. De to nye faktorene var:

  1. størrelse (pris ganget med antall aksjer, ME)
  2. verdi (bokført verdi delt på markedsverdi, B/M)

Sammen med markedsporteføljen skulle disse tre faktorene gi en langt bedre forklaring på gjennomsnittlig avkastning enn markedsporteføljen alene.

De to nye faktorporteføljene SMB (small minus big) og HML (high minus low) ble konstruert på følgende måte:

  • Alle NYSE-, AMEX- og Nasdaq-aksjene fra juni 1963 til desember 1991 ble rangert etter størrelse (pris ganget med antall aksje) og verdi (bokført verdi delt på markedsverdi).
  • De aksjene som var større enn medianen til NYSE-aksjer ble kalt big (B) og de som var mindre ble kalt small (S).
  • Graden av verdi ble delt inn i tre grupper Low (L), Medium (M) og High (H). Målt etter BE/ME-verdien på NYSE-aksjer var Low de 30% laveste, High de 30% høyeste og Medium de 40% i midten.

Til sammen utgjør dette en to ganger tre- matrise bestående av følgende seks porteføljer S/L, S/M, S/H, B/L, B/M og B/H.

Faktoren SMB ble så dannet ved å trekke gjennomsnittlig avkastning for de små selskapene (S) fra gjennomsnittlig avkastning for de store selskapene (B).

Faktoren HML ble dannet ved å trekke den gjennomsnittlige avkastningen til aksjene med høy BE/ME fra den gjennomsnittlige avkastningen til aksjene med lav BE/ME.

Den nye modellen, Fama-French tre-faktor modell, ble seende slik ut (Fama & French, 1993):

fana-3-faltpr

M representerer markedsporteføljen på lik linje som den gjør i kapitalverdimodellen. SMB og HML har vi forklart over, men kort oppsummert så kan vi si:

SMB porteføljen representerer en null-investeringsportefølje hvor man kjøper små selskaper og selger store selskaper. SMB er altså en størrelsesfaktor som fanger opp avkastningsforskjeller mellom porteføljer med høy markedskapitalisering i forhold til porteføljer med lav markedskapitalisering.

HML porteføljen representerer en null-investeringsportefølje hvor man kjøper selskaper med høy B/M (såkalte verdiaksjer) og selger selskaper med lave B/M (såkalte vekstaksjer). HML er altså en verdifaktor som tar hensyn til avkastningsforskjeller mellom porteføljer med høy B/M og porteføljer med lav B/M. En null-investeringsportefølje er en finansiell portefølje som består helt eller hovedsakelig av verdipapirer som samlet gir en netto verdi på null. , , er koeffisienter som gir helningen til regresjonslinjen.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.