Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)

Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: 1. Flytende valutakurser: - 100 % fri valutakurs (Clean float) - Styrt flyting (Dirty float) Hvis en valuta flyter fritt, så får den lov til å svinge mot andre valutaer basert på tilbud og etterspørsel. Valutakursene til slike valutaer varierer nesten hele tiden på listene i verdens finansmarkeder, hovedsakelig banker. 2. Faste valutakurser: - Valuta knyttet til et annet lands valuta - Valuta knyttet til et gjennomsnitt av andre lands valuta Det finnes en rekke undergrupper av begge typer. Flytende valutakurser - «Free float» Et valutasystem med flytende valutakurser kjennetegnes av at valutakursen blir bestemt av tilbudet og etterspørselen på valutamarkedet, uten inngripelse av sentralbanken. Flytende valutakurs vil m.a.o. si at kursen blir bestemt av valutaens likevektspunktet, uten at staten direkte prøver å påvirke kursen for å holde den på et bestemt nivå (Clean float). Styrt flyting - «Dirty float» Styrt flyting innebærer at myndighetene kan kjøpe og selge valuta for å unngå for store kurssvingninger. Land som praktiserer dette systemet er f.eks. USA og Japan. Sentrale begreper i flytende valutasystemer: Appresiering Den hjemlige valutaen stiger i verdi. Noe som gjør utenlansk valuta billigere for de som kjøper med norske kroner. Depresering Den hjemlige valutaen synker i verdi. Det gjør den utenlanske valutaen dyrere. Fordeler ved flytende valutakurser Kursen representerer likvektspunktet mellom tilbud og etterspørsel etter et lands valuta. Det vil si at kursen på sikt vil representerer likevektspunktet for eksport og import. Staten trenger ikke kjøpe og selge landets pengeenhet for å holde valutakursen stabil, og betyr at sentralbanken ikke trenger å sitte med store valutareserver. Staten kan føre en ekspansiv økonomisk politikk uten å måtte ta hensyn til virkningen på utenriksøkonomien. Her skjer utjevningen automatisk. Staten kan bruke pengepolitikken til å korrigere økonomiens utvikling. En ekspansiv pengepolitikk senker renten innenlansk, depresierer dermed valutaen og styrker konkurranseevnen. Rentesenkning og depresieringen vil kunne få fart på landets økonomi. Man unngår store «spekulasjonsbølger mot landets valuta. Flytende valutakurs kan hindre importert inflasjon. Stiger prisnivået ute, vil dette styreke (appresiere) valutaen hjemme slik at prisnivået i hjemlandet ikke endres. Faste valutakurser Et valutasystem som baserer seg på faste valutakurser kjennetegnes av at valutakursen blir holdt fast i forhold til en annen valuta eller et gjennomsnitt av andre valutaer. Ofte fastsettes det et intervall som kursen kan variere innenfor. Når kursen nærmer seg yttergrensene i intervallet, vil sentralbanken intervenere. Dvs. foreta støttekjøp eller salg for å hold kursen innenfor dette intervallet. Her gir staten m.a.o. en garanti for hva valutakursen skal være. Sentrale begreper i valutasystemer med fast kurs: Oppskrivning (revaluering) Sentralbanken forplikter seg til å opprettholde en høyere verdi av hjemlige valuta. Det betyr at prisen på utenlandsk valuta, målt ved valutakursen går ned. Nedskrivning (devaluering) Sentralbanken ønsker å senke verdien av hjemlandets valuta. Det betyr at prisen på utenlansk valuta, målt ved valutakursen går opp. Devaluering Nedskrivning Revaluering Oppskrivning Fordeler ved faste valutakurser Små land som driver internasjonal handel kan ha mye hente ved å føre en fast valutakurs. Bedriftene ved alltid hvilken verdi fordringer og gjeld, inntekter og utgifter vil ha i deres egen valuta. Et fastkurssystem antas å fremme internasjonalt varebytte. Risikoen for å tape penger på grunn av kurssvingninger er her nærmest elemenert. Fast valutakurs gir stabile rammebetingelser og dermed realistiske planleggingsforutsetninger. Fast valutakurs virker disiplinerende på et lands økonomiske politikk. Fast valutakurs kan være et viktig styringsvirkemiddel i den økonomiske politikken. Et bevegelig eller foranderlig fastkursregime er et system med fastkurser, men med en forholdsregel som gjør det mulig å endre verdien til en valuta. For eksempel var den kinesiske yuanen (CNY, ¥) låst til å være ¥8.2768 per amerikanske dollar fra 1994 til 2005. Kineserne er ikke de eneste som har gjort dette. Fra slutten av annen verdenskrig til 1970 hadde alle vest-europeiske land fast valutakurs mot amerikanske dollar basert på Bretton Woods-systemet. Valutakursmål kan ha den tradisjonelle formen for fast valutakurs – sentralbanken annonserer f.eks. at kronen skal ha fast verdi mot euro, f.eks. 8 kroner for en euro, og at den norske sentralbanken (Norges Bank) alltid vil være villig til å kjøpe eller selge kroner for betaling i euro, til den fastsatte kursen. I praksis gjennomføres valutakursmål ofte som en målsone, der sentralbanken f.eks. sier at kronen skal ligge mellom 7,98 og 8,02 mot euro, og at sentralbanken alltid vil være villig til å kjøpe kroner til den lave prisen (8,02), og selge til den høye prisen (7,98). Ved en målsone vil valutahandelen stort sett gå utenom sentralbanken. Hvis f.eks. valutakursen er 8,01, vil ingen aktører i valutamarkedet selge billig til sentralbanken for 8,02. Sagt på en annen måte: ingen aktører i valutamarkedet vil betale 8,02 kroner for en euro hos sentralbanken, når de bare behøver å betale 8,01 kroner i valutamarkedet. Tilsvarende vil ingen aktører kjøpe kroner dyrt i sentralbanken for 7,98, når man kan kjøpe billigere i valutamarkedet. En tredje type fast valutakurs er valutaunion, slik landene i eurosonen har valgt – her har valget av felles valuta medført at en ikke kan ha valutakursbevegelser mellom pengeenhetene i de ulike eurolandene. Riktig nok har euro-landene samlet sett flytende valutakurs og inflasjonsstyring, ved at euro-kursen bestemmes i valutamarkedet. Men sett fra det enkelte euro-lands side, er de viktigste virkningene av eurosamarbeidet at valutakursen er fast i forhold til de andre landene i eurosonen, og at rentenivået bestemmes felles i euro-sonen, og dermed ikke kan tilpasses det enkelte land. En fjerde type valutakursmål er slik Norge hadde gjennom hovedparten av 1990-tallet, der en annonserte en målsetting om kronekursen, men uten å spesifisere en valutakurssone som sentralbanken skulle kjøpe og selge kroner til. Et slikt regime kan kalles fleksibelt valutakursmål. En årsak til å velge et fleksibelt valutakursmål istedenfor målsone, er at erfaringene bl.a. fra en rekke europeiske land (inklusiv Norge) på begynnelsen av 1990-tallet viste at en målsone kunne ”invitere” til valutaspekulasjon, der valutaspekulanter kunne tvinge fram en devaluering av kronen med stort tap for sentralbanken. Regimer med flytende valutakurs innebærer at valutakursen bestemmes i markedet, men en kan likevel skjelne etter hvordan pengepolitikken ellers styres. Den mest populære formen for flytende valutakurs er trolig inflasjonsstyring, der sentralbanken styrer pengepolitikken (fastsetter renten) etter en målsetting om lav og stabil inflasjon. Flytende valutakurs kan også innebære at sentralbanken kjøper eller selger valuta for å påvirke valutakursen, noe som ofte omtales som ”dirty float”. Norsk valutakurspolitikk Norge har hatt fast valutakurs som hovedmål i hele etterkrigstiden, men har praktisert forskjellige kurssystemer. I perioden 1944 - 1971 deltok vi i Bretton Woodssystemet. Dvs. at valutakursen var fast, men justerbar, og den ble bare endret etter politiske vedtak. Dette anså staten som viktig siden valutakursen er et virkemiddel for å oppnå balanse i utenriksøkonomien og full sysselsetting. I perioden 1972 - 1978 deltok Norge i det europeiske valutasamarbeidet som ble opprettet i april 1972 (slangesamarbeidet). Norge trakk seg ut av dette samarbeidet da det fikk en mer formell form i desember 1978, det såkalte European Monetary System (EMS). Fra 1979 - 1990 knyttet vi kronen til et gjennomsnitt av valutaer hos våre viktigste handelspartere. I perioden 1982 - 1990 var det 14 valutaer som dannet den norske valutakurven. En valutakurve vil si at valutaen knyttes til et veiet gjennomsnitt (indeks) av utenlandske valutaer som er av betydning for landets utenriksøkonomi. Indeksformelen ble fra juli 1984 beregnet som et såkalt geometrisk gjennomsnitt uttrykt gjennom formelen: hvor a1 + a2 + ........ + a14 1 Koeffisientene a1, a2 ..... a14 kalles vekter til de forskjellige valutaene, og skal gi uttrykk for valutaenes betydning for norsk økonomi. Disse vektene blir også kalt for konkurranseevnevekter. Ideen er at hvis indeksverdien gitt ved formelen over holdes konstant, så er også Norges konkurranseevne overfor utlandet uendret. Teorien er at vektene skal nøytralisere hverandre slik at effekten for den norske kursen blir tilnærmet null. I oktober 1990 forlot Norge systemet med valutakurs og fastsatte kronens internasjonale verdi i forhold til en European Currency Unit (ECU). Hensikten med omleggingen var å signalisere at norske myndigheter la vekt på en stram politikk som understøttet lav vekst i priser og lønninger. I desember 1992 ble den norske kronen gjort flytende etter omfattende valutauro innen EMS. Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Valutakurs Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Sander, Kjetil - Kompendium i Samfunnsøkonomi (NMH), 1996

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.

Flytende valutakurser – «Free float»