Teorien om komparative fortrinn

Teorien om internasjonal handel

En av Ricardos mest kjente teorier, er teorien om de komparative fortrinn, også kalt teorien om internasjonal handel. En teori som danner grunnlaget for all internasjonalisering og globalisering.

Teorien går ut på at hvis en nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en vare, og en annen nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en annen vare, kan hver av partene dra nytte av å spesialisere seg på den varen som er rimeligst å produsere.

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.

Eksempel

La oss si at England og Portugal skal vurdere om det er lønnsomt å utveksle to forskjellige varer med hverandre som begge land produsere. Ingen av landene trenger derfor strengt tatt å importere noe fra hverandre. La oss si at produktene de vurderer er VIN og TØY.

For at det skal være mulig å sammenligne produktene, må produktenes verdi omgjøres til en arbeidsverdi målt i timer. Dvs. hvor mye arbeid som må nedlegges i produktet. Tabellen under viser hvor mye en arbeider klarer å produsere i løpet av en arbeidsdag:

Bytteforhold:

For at det skal skje et bytte mellom to land må prisene være gunstige for begge land. England er villig til å bytte tøy med vin med Portugal hvis hvis England får mere enn 1,5 fat vin pr. meter tøy. Motsatt er Portugal villig til å bytte vin med tøy med England hvis de får mere enn 0,125 meter tøy pr. fat vin.

England:

I praksis betyr dette at hvis England skal øke sin tøyproduksjon, og flytter en arbeider over fra vinproduksjonen til tøyproduksjonen vil dette medføre:

Portugal:

Hvis Portugal gjør det motsatte. Nemlig, flytter en arbeider over fra tøyproduksjonen til vinproduksjonen, får de følgende taps/gevinst forhold:

Sett under ett vil dette resultere i at den samlede produksjonen av disse to varene øker med:

Vin                         + 2 fat pr. dag (Gevinst Portugal 8 fat – tap England 6 fat)
Tøy                        + 3 meter pr. dag (4 meter – 1 meter)

Utnytter England og Portugal sine komparative fortrinn vil produksjonen på verdensbasis øke og begge land vil bli mer rike. Ricardo var derfor for proteksjonisme. 

Proteksjonisme

Proteksjonisme er en betegnelse på virkemidler med mål om å beskytte innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land. Proteksjonistiske virkemidler kan omfatte tiltak som importtoll, importforbud og valutapolitiske virkemidler (SNL, 2022).

Ulike former for proteksjonisme dominerte handelspolitikken under merkantilismen på 1600- og 1700-tallet, før frihandel gjennom ulike handelsavtaler spredte seg fra Storbritannia til andre land utover på 1800-tallet.

Frihandelen kulminerte i 1870-årene og ble avløst av stigende proteksjonisme i de fleste land for både landbruksvarer og industriprodukter. Krisen i mellomkrigstiden stimulerte proteksjonisme ytterligere, særlig i USA.

Etter andre verdenskrig har USA gått i spissen for en gradvis liberalisering av handelsbarrierene mellom verdens land, blant annet gjennom GATT avtalen, dannelsen av Verdens handelsorganisasjon, EF (i dag EU) og EFTA (SNL, 2022). En liberalisering som har skapt en økonomisk vekst for de fleste land, da ingen land kan fungere som et lukket system. 

Ingen land kan ha komparative fortrinn på alle områder

Et land kan aldri ha komparative fortrinn på alle områder! Det er derfor sammensetningen av de ulike landenes komparative fortrinn som bestemmer sammensetningen av internasjonal handel. 

Teorien om komparative fortrinn tar for seg handelsbalansen mellom to nasjoner. I dagens globaliserte verden snakker vi ikke lenger om handel mellom to nasjoner, men om globale markeder og globale verdikjeder. For å optimalisere effekten av komparative fortrinn kommer komponentene og programvaren som inngår i en iPhone i dag fra over 20 ulike land, mens selve telefonen monteres i Kina eller USA – avhengig av hvilket marked telefonen skal selges til. Salget skjer heller ikke lenger lokalt, men gjennom globale salgs- og distribusjonsnettverk og e-handel. Noe som kompliserer hele bildet om hvilke komparative fortrinn som oppnås. At dagens multinasjonale selskaper heller ikke lenger skatter til det landet som produserer eller selger produktet, men primært til det landet hvor de er registrert gjør dette bildet enda mer oversiktlig. 

Hva skaper komparative fortrinn?

Hva som skaper komparative fortrinn er avhengig av om vi legger til grunn Ricardo eller Heckscher-Ohlin sin modell. I Ricardo sin modell er det forskjeller i arbeidskraftsproduktivitet (les: teknologi) som gir opphav til produktivitetsforskjeller (komparative fortrinn og gevinster ved handel), mens det er forskjeller i relativ faktortilgang (arbeidskraft, kapital, land) som gir opphav til produktivitetsforskjeller i Heckscher-Ohlin sin modell.

Selv om teorien er basert på store forenklinger, er den av grunnleggende betydning for internasjonal handelsteori og forklarer en god del av det internasjonale varebyttet og globaliseringen av verden.

Kilder:

• David Ricardo (1821) – The Principles of Political Economy and Taxation , kapittel 7
• SNL – https://snl.no/proteksjonisme