Strategiske oppkjøp av en virksomhet eller sammenslutninger (fusjon) av virksomheter er som regel motivert av et ønske og forventninger om å oppnå synergieffekter gjennom oppkjøpet eller sammenslåingen.
Hva er en synergieffekt?
Med synergieffekter menes at virksomheten oppnår effekter etter sammenslåingen som blir større sammen enn hver for seg. Oppkjøpet eller sammenslåingen skal med andre ord forbedre den sammenslåtte enhetens inntekter og/eller redusere dens kostnader.
Ofte vil begge deler være mulig hvis de rette forutsetningene for oppkjøp eller sammenslåing eksisterer.
Med synergieffekter menes:
“den merverdi som genereres ved å slå sammen verdikjeden til to firmaer eller verditilbud, og som det ikke ville være mulig å oppnå hvis bedriftene eller verditilbudene opererer uavhengig av hverandre”.
Normalt drives slik oppkjøp og sammenslåinger av forventninger om at den sammenslåtte enheten skal oppnå ulike stordriftsfordeler, økt prismakt, bedre marginer og høyere vekstpotensial enn de kunne oppnådd på egenhånd. Problemet er bare: – Hvordan påvirker disse synergieffektene selskapets verdsettelse? Har disse synergieffektene noen tilleggsverdi og i så fall hvilken?
Det finnes mange potensielle former for synergieffekter som kan oppnås gjennom et oppkjøp eller en sammenslåing. Eksempler på positive synergier virksomheten ofte ønsker å oppnå er:
- Organisasjonssynergier som f.eks. en sterkere og samordnet ledelse og kompetanse, restrukturering eller reduksjon i antall ansatte.
- Ledelsesynergier oppstår nå det ene selskapet har større kompetanse innenfor styring og planlegging enn det andre. Ledelsessynergier kan realiseres ved for eksempel utskiftning av mindre kompetente ledere, påvirkning av strategiutvikling, bedre økonomistyring og/eller bedre investeringsbeslutninger.
- Markedssynergier som f.eks. økt markedsmakt, tilgang til nye markeder, nye salgs-og distribusjonskanaler og goodwilleller ved å oppnå økt markedsmakt.
- Økonomiske synergier som f.eks. stordriftsfordeler, reduserte kostnader eller økte inntekter.
- Finansielle synergier er synergier som oppstår av selskapet samlet sett får lavere kapitalkostnader og/eller bedret kontantstrøm. Et eksempel kan være at når små bedrifter blir kjøpt opp av større selskaper, så kan den minste nyte godt av rimeligere og bedre intern finansiering. En annen måte å oppnå finansielle synergieffekter på er om et selskap med god lønnsomhet kan kjøpe opp et selskap med stort fremførbart underskudd. På denne måten kan selskapet oppnå skattefordeler som kan bedre bedriftens skatteposisjon.
- Diversifiseringssynergier: Stikkordet her er risikoreduksjon, der selskaper reduserer sin risiko gjennom å være diversifisert. Konsern eller private equity-selskaper kan spre sin risiko på ulike selskaper og industrier, og risikoreduksjonen kan skje gjennom for eksempel bredere kundebase, flere distribusjonskanaler, og/eller et større spekter av produkter. Om denne risikoreduksjonen faktisk øker verdien på selskapet har dog vært mye diskutert. I perfekte markeder vil ikke dette påvirke selskapsverdien, så lenge aksjonærene ikke har begrensede muligheter til å diversifisere på egenhånd (Trautwein 1990), men det må dog nevnes at antagelsen om perfekte markeder er ganske vag. Det vil finnes eksempler der selskap faktisk kan diversifisere seg bedre enn en aksjonær kan på egenhånd.
Ved oppkjøp, er synergieffekter noe man søker i sterk grad. Det er derfor viktig å finne bedrifter som utfyller eller gjør eksisterende bedrift mer robust, helst gjennom styrker der bedriften selv har svakheter.
Aaker & McLoughlin (2007) mener at synergier kan fungere som en viktig kilde til konkurransefortrinn for virksomheter, men som regel ender dette med å være mer en luftspeiling enn en realitet. Dette fordi synergi potensialet ofte er overdrevet eller man kan ha problemer med å realisere synergiene. Dette gjelder særlig ved urelatert diversifisering fordi det per definisjon ikke er noen muligheter for synergier.
