Selv om vi grovt sett vet hva som påvirker enhver organisasjonsstruktur, er det vanskelig å utvikle en struktur som fungerer tilfredsstillende.
Miller og Friesen (1984) har forsket på dette området, og identifisert et antall strukturelle mønstre, hvorav noen fungerte, og andre ikke. Bedrifter som hadde strukturelle problemer, falt typisk inn under ett av følgende tre strukturmønstre:
Innholdsfortegnelse
1. Impulsive bedrifter
Dette er typisk hurtigvoksende organisasjoner ledet av en enkeltperson eller noen få personer på toppen, og hvor strukturene og styringsmekanismene er blitt for enkle og primitive i forhold til bedriftens størrelse og kompleksitet. I slike tilfeller vokser bedriften ofte til et punkt hvor den kommer ut av kontroll. Fortjenesten kan da komme til å synke bratt, og bedriftens videre eksistens kan stå på spill (Bolman/Deal-94).
2. Stagnerende byråkratier
Dette er vanligvis eldre organisasjoner styrt etter gamle tradisjoner, og som framstiller gammeldagse produkter. Forutsigbare og rolige omgivelser har bysset organisasjonen i søvn, og den øverste ledelsen er dypt forankret i de gamle skikkene. Informasjonssystemene er ikke raffinerte nok til å påvise behovet for forandringer. Ledere på lavere nivåer føler seg tilsidesatt og fremmedgjort. Mange «gode, gamle» bedrifter og offentlige byråkratier har disse trekkene (Bolman /Deal).
3. Hodeløse kjemper
Disse består av løst sammenknyttede, uavhengige avdelinger eller divisjoner. Ledelsesvirksomheten foregår først og fremst i avdelingene, og organisasjonen er i drift, uten noen egentlig strategi eller ledelse på toppen. Det er lite samarbeid, fordi avdelingene konkurrerer om ressursene, og de fleste problemene blir behandlet med krisetiltak (Bolman/Deal).
Hvert av disse sysfunksjonelle mønstrene illustrerer utilstrekkelige forsøk på å løse viktige strukturelle dilemmaer som enhver organisasjon stilles overfor.
