Domene og webhotell fra OnNet.no

Beskyttet innhold!

De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 7 av 17 artikler om Feilkilder

    Denne artikkelen er del 15 av 47 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 27 av 35 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 25 av 32 artikler om Kunnskapsledelse

Lesetid (240 ord/min): 4 minutter

Sosialkonstruktivisme også kalt en sosiokulturell læringsteori inngår som del av en samfunnsfilosofien og betrakter:

Vår verden er sosial konstruert gjennom interaksjon og samspill.

Sosialkonstruktivismen sier oss at:

Vår virkelighetsforståelse kontinuerlig blir formet av opplevelser og situasjonen.

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring. Sosiokulturell læringsteori bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk fra 1920- og 1930-tallet. Dette perspektivet på læring vektlegger betydningen av sosiale praksis og sosial læring og at vi primært styres av omgivelsene og ikke av indre drivkrefter.

Særlig har boka The Social Construction of Reality av Peter Berger og Thomas Luckmann (1966) vært betydningsfull for forståelse av perspektivet og dets popularitet. Berger og Luckmann er opptatt av hvordan samhandling i samfunnet konstituerer en felles virkelighet, ved tre prosesser:

  • internalisering (der aktørene ubevisst suger opp samfunnets strukturer)
  • eksternalisering (der de (igjen) skaper ny virkelighet)
  • objektivisering (som transformerer de sosialt skapte strukturene til objektive, tatt-for-gitte størrelser)

De begreper og klassifiseringer som utgjør denne virkeligheten, hevdes å være et resultat av sosiale konvensjoner– konvensjoner laget av mennesker, og som uttrykkes i gjennom vårt språk (Jørgensen og Phillips 1999).

Forfatterne Wadel og Wadel (2007) påpeker, at den sosiale konstruksjonen av virkeligheten finner sted gjennom utviklingen av termer som er ment å ”fange opp” virkeligheten. Ved hjelp av språket lager vi dermed representasjoner av virkeligheten. En representasjon er en form for en virkelighet, og det kan eksistere flere konkurrerende representasjoner samtidig (Jørgensen og Phillips 1999; Wadel og Wadel 2007).

Sosialkonstruktivisme kan anses for å være et ”vidt” begrep, og er en tradisjon som spenner over et bredt kontinuum (Alvesson og Sköldberg 2008). Det er likevel nødvendig å påpeke at det ikke er tale om et unyansert begrep. Det finnes ulike grader av radikalitet innen sosialkonstruktivismen.

Burr (2003) viser at det finnes noen særtrekk som beskriver sosialkonstruktivismen. Som nevnt overfor, anses vår verden å være en sosial konstruksjon. Det vil si at verden ikke er et fenomen man kan ta for gitt, den er ikke objektivt gitt, men derimot aktivt skapt av oss mennesker i vårt bilde.

En konsekvens blir da at vår viten om verden ikke kan sees som en objektiv refleksjon. Vår kunnskap om verden er i stedet et resultat av hvordan vi kategoriserer (Burr 2003). Vår kunnskap er skapt av oss selv, og vi er ikke passive mottakere av eksternt tilført informasjon. En ringvirkning av dette er at vi må gi våre begreper et passende meningsinnhold (Jørgensen og Phillips 1999; Neumann 2001).

Læring skjer gjennom deltakelse og læring i sosial praksis, der vi som individer må tilpasse oss våre sosiale roller og gjeldende sosiale normer for passende atferd. Sosiokulturell læringsteori forutsetter dermed at læring skjer gjennom samhandling mellom forelesere og studenter, og studenter seg i mellom. Vurderingsformene vil derfor være preges av gruppearbeid, FoU- prosjekt og mappevurdering.

I den senere tid er det lagt mer vekt på samarbeidslæring gjennom bruk av sosiale medier, utvikling av praksisfellesskap og kunnskapsproduksjon. Teknologi- og samfunnsutviklingen endrer perspektivet på læring og utfordrer tradisjonelle arbeidsmetoder, vurderingsformer, nye teoretiske tilnærminger og organiseringspraksiser. Læring foregår i større grad i en kontekst preget av kompleksitet og teknologitette sosiale omgivelser.

Sosial konstruktivistene er sterkt kritiske til behvaioristenes tilnærming til læring, som de mener reduserer elevene til dyr og ikke selvstendig tenkende og handlende individer. 

For en sosial konstruktivist er lærerens rolle å være en fasilitator for elevenes læring. Her er det eleven som har eierforholdet til kunnskap, i og med at kunnskap er noe som stadig er i endring og derfor skapes. En naturlig konsekvens av en slik tankegang er jo selvsagt også at kunnskap ikke kan måles – for hvordan kan man måle noe som endres? En kan ikke trå ned i den samme elven to ganger. Lærerens rolle blir derfor både å vekke elevens indre motivasjon for læring, samtidig som læreren skaper ytre motivasjon ved å tilrettelegge rammene for læring på best mulig måte ut i fra eleven og elevgruppens samspill. Sosial kontruktivistene mener derfor at læreren, som fasilitator, skal sette betingelsene for læringsaktiviteten og fokusområdet blir derfor aktivitet. Læring skjer i fellesskap, der elevene samhandler og lærer av hverandre.

Kritikere av perspektivet har angrepet det for å være fullstendig relativistisk, hvor alt er å oppfatte som “sosiale konstruksjoner” i motsetning til objektive realiteter. I sosiologien er det imidlertid den “milde” varianten av sosialkonstruktivisme som er utbredt. Den avviser ikke eksistensen av reelle objekter, men er opptatt av betydningen av hva slags mening som tillegges slike.

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/184490/Vedelden%2c%20Nina.pdf
  • https://snl.no/sosialkonstruktivisme
Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeSkjønn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Heuristikk (mentale snarveier)
  • Biaser
  • Ontologi
  • Klassisk idelære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser / metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeHabituering og sensitivering >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Kompetanse
  • Modell for personlig læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Læring-sirkelen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Læringsteorier
  • Språk
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering og sensitivering
  • Heuristikk (mentale snarveier)
  • Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Bruk av musikk og lyd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Kunnskap
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeUformell og formell kunnskap >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
  • Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
  • Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
  • Filosofisk samtale
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Klassisk idelære
  • Metafysikk
  • Etikk og moral
  • Religionsfilosofi
  • Rettsfilosofi
  • Politisk filosofi
  • Estetikk
  • Kunnskapstyper
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Viten
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Fenomenologi
  • Vitenskap
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Descartles metoderegler
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Kunnskap
  • Kritisk tenking
  • Positivisme
  • Hermeneutikk
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskapsledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Paradigme og paradigmebetraktningerKonstruktivisme >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskapsledelse
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsutvikling
  • Kunnskapsdeling
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kunnskapsplanlegging
  • Kunnskapsmål og kunnskapsstrategi
  • Læring-sirkelen
  • Læringsarena
  • Kompetanse
  • Kompetansekartlegging
  • 360-graders vurdering
  • Kompetanseutvikling
  • Kompetansemål og kompetansestrategi
  • Handlingskompetanse
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Forskning
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Konstruktivisme
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Skjønn
  • Hermeneutiske spiral
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.