Skjønn brukes i mange sammenheng og betyr at noe ikke er vitenskapelig bevist. Spørsmålet blir da hvilken verdi vi kan tillegge kunnskap og beslutninger som er fremkommet ved bruk av skjønn.
Innen etikken står våre handlinger sentralt. Aristoteles sier i denne sammenheng at utøvelse av skjønn er en en etisk handling. For å kunne utøve skjønn i sosialt arbeid må sosialarbeideren og beslutningstakeren være i besittelse av moralsk dyd, mener Aristoteles.
Dyd
Det å ha moralsk dyd omhandler ifølge Aristoteles, å være et godt menneske, det vil si å strebe mot eller ønske den samme handlingen som den kloke i samme situasjon ville ha gjort (referert i Stigen, 1996).
Begrepet phronesis omhandler som vi har vært inne på, å kunne handle på en forstandig måte, der det samtidig vurderes hva som er moralsk fornuftig å gjøre. Det innebærer at vi for eksempel ikke bare bør ta valg ut i fra spesielle lover eller generelle regler, men at urderingene og valgene vi foretar oss også må omhandle hva som er fornuftig å gjøre i en bestemt situasjon.
