Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Fra og med 2013 trenger et aksjeselskap ikke lenger en revisor hvis de oppfyller følgende krav:
- Driftsinntekter er under 5 mill. kroner
- Balansesum er under 20 mill. kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte kan ikke overstige ti årsverk.
Hvis selskapet overstiger disse terskelverdiene, inntrer revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret. Aksjeselskaper som er morselskap i konsern har alltid revisjonsplikt, uavhengig av størrelse. Det samme gjelder regnskapsførere, advokater finansselskaper og revisorforetak.
Når et aksjeselskap stiftes må stifterne angi stiftelsedokumentet om selskapet skal ha en revisor eller ikke og hvem denne revisoren evt. skal være. Generalforsamlingen kan senere velge å gå bort fra ordningen med revisor hvis selskapet forøvrig oppfyller kravene til revisorfritak. De aller fleste som starter opp velger naturligvis å spare pengene det koster å bruke en revisor.
Selv om små AS har revisjonsfritak når det gjelder årsregnskapet, er det fremdeles krav til revisor ved f.eks. fusjon eller tinginnskudd.
Tinginnskudd ved oppstart må alltid bekreftes av revisor. Det samme gjelder transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, aksjeeiers selskap, styremedlem, daglig leder e.l. Dette kalles transaksjoner med nærstående. Det er styret som må gjøre skriftlig rede for transaksjonen, men revisor skal bekrefte den.
Planlegger et aksjeselskap å inngå en fisjon (splitting) eller fusjon (sammenslåing) har selskapet alltid revisorplikt. Dersom en aksjonær skal trekke seg ut av selskapet, og selskapet ikke ønsker å slette aksjene og sette ned kapitalen, må også en revisor inn i bildet. Her skal revisor bekrefte om selskapets egenkapital er tilstrekkelig til å overstige det vederlaget som gis for aksjene til den som trekker seg ut.
Du leser nå artikkelserien: Registrering av selskap
