Hva er rettighetsetikk?
Rettighetsetikk er en normative etisk teori som legger vekt på individers rettigheter som grunnlaget for å avgjøre hva som er moralsk riktig eller galt. Denne teorien understreker at visse rettigheter, som rettigheter til liv, frihet, og eiendom, er grunnleggende og bør respekteres av både enkeltpersoner og myndigheter. Rettighetsetikk tar utgangspunkt i at mennesker har medfødte eller naturlige rettigheter som ikke kan krenkes uten moralsk eller juridisk legitimitet.
Grunnprinsipper i rettighetsetikk
Noen viktige grunnprinsipper i rettighetsetikken er:
Naturlige rettigheter: Mange tilhengere av rettighetsetikk, spesielt de som er påvirket av John Locke, mener at mennesker har naturlige rettigheter som ikke er avledet fra lover, samfunn eller myndigheter, men som er medfødte og universelle. Disse rettighetene inkluderer vanligvis retten til liv, frihet, og eiendom.
Ufravikelige rettigheter: Rettighetsetikk hevder at visse rettigheter er ufravikelige (eller ukrenkelige), noe som betyr at de ikke kan ofres eller krenkes, selv ikke for å oppnå gode konsekvenser eller samfunnets beste. For eksempel vil det ifølge rettighetsetikk være galt å ta en persons liv for å redde flere andre, fordi retten til liv er ufravikelig.
Positiv og negativ rettighet:
- Negativ rettighet: En negativ rettighet er retten til å være fri fra visse inngrep. For eksempel, retten til liv betyr at andre ikke har rett til å drepe deg, og retten til frihet betyr at andre ikke har rett til å fengsle deg uten grunn.
- Positiv rettighet: En positiv rettighet er retten til å motta visse goder eller tjenester, for eksempel retten til utdanning, helsehjelp, eller sikkerhet. Positiv rettighet innebærer en plikt for andre (ofte staten) til å sørge for at du får tilgang til disse godene.
Rettferdighet: Rettighetsetikk er nært knyttet til ideer om rettferdighet, spesielt distributiv rettferdighet, som handler om hvordan goder og byrder bør fordeles rettferdig i samfunnet. Rettighetsetikkens tilhengere vil ofte argumentere for at rettferdig fordeling må ta hensyn til og respektere individuelle rettigheter.
Autonomi: Autonomi, eller selvbestemmelse, er en kjerneverdi i rettighetsetikk. Teorien legger vekt på individets rett til å bestemme over sitt eget liv uten innblanding, så lenge denne selvbestemmelsen ikke krenker andres rettigheter.
