Leverandørvalg – Prestasjonsfaktorer og Kapabilitetsfaktorer

Når man skal velge kriterier for valg av leverandører sier Sarkar & Mohapatra (2006) at det er viktig at vi klarer å finne en god balanse mellom virksomhetens krav på kort og lang sikt. Vi skiller mellom to typer valgkriterier for leverandørvalg: Prestasjonsfaktorer - leverandørens evne til å møte kortsiktige krav Kapabilitetsfaktorer - leverandørens evne til å møt langsiktige krav. Kapabilitetene legger begrensninger på leverandørens potensiale til å levere på prestasjonsfaktorene på lang sikt. Det er derfor avgjørende for en leverandør å utvikle sine kapabilitetsfaktorer for å kunne levere på prestasjonsfaktorene på lengre sikt, men dessverre vektlegger beslutningstakere i praksis stor vekt på prestasjonsfaktorene ved leverandørvalg. Prestasjonsfaktorer Prestasjonsfaktorer er leverandørens evne til å møte kortsiktige krav som: pris tid kvalitet tilgjengelighet Forskning fra 1998 og fram til 2012 viser at pris, kvalitet, service, leveranse, miljøhensyn, produksjon, teknologiske evner, ledelse, teknologi, finansiell stilling, kostnader og fleksibilitet er de viktigste kriteriene for valg av leverandører (Ghodsypour & O'Brien, 1998; Ho et al., 2010; Humphreys, Wong, & Chan, 2003; Parthiban et al., 2012). Disse kriteriene er som regel kvantifiserbare og er derfor forholdvis enkle å måle. Kvalitet God kvalitet er et av de viktigste kriteriene i dagens marked. Forskning innen leverandørutvalg viser at kvalitet er en av de mest kritiske faktorene i utvelgelsen (Cheraghi et al., 2011; Xia & Wu, 2007). Kvalitet kategoriseres i ulike kategorier. Skalpe (1998) skiller mellom følgende fem kategoriene: teknisk kvalitet funksjonskvalitet kundebasert kvalitet kundenes oppfattede kvalitet servicekvalitet Teknisk kvalitet innebærer at man skal tilfredsstille tekniske krav. Teknisk kvalitet må oftest være tilfredsstilt for at produktet eller tjenesten tilfredsstiller andre formen for kvalitet som for eksempel kundebasert kvalitet. Kundebasert kvalitet omfatter tilfredstillelse av tekniske krav og kundenes behov. For at kvalitet skal skape et konkurransefortrinn må de tekniske kravene og kundens behov tilfredsstilles, samt gi et opphav til konkurransefortrinn. Kvaliteten bestemmes av i hvilken grad et produkt eller tjeneste tilfredsstiller brukeren når brukeren benytter seg av produktet eller tjenesten. Pris og levering er forbigående funksjoner, derimot virkningen av kvalitet opprettholdes lenger. Derfor er kvalitet på toppen av listen over kritiske suksessfaktorer for valg av leverandører (Cheraghi et al., 2011). Leveranse Leveranser er både håndfaste og verifiserbare. For å kunne være verifiserbar må leveransen tilfredsstille forhåndsdefinerte standarder for fullførelse. For eksempel utformingsspesifikasjoner for et produkt (for eksempel en bil) eller en sjekkliste med trinn som gjennomgås som en del av en tjeneste (for eksempel vedlikehold av fabrikkmaskineri). Under leveranser finnes det to typer interessenter. De som mottar det ferdige produktet eller den ferdige tjenesten, for eksempel bedriftskunder (eksterne), og interessenter som for eksempel gruppemedlemmer, som er avhengige av leveransen for å utføre eget arbeid (interne). Kvalitet er standarder som interessentene må være enige om for å fullføre en leveranse som tilfredsstiller målene (Cheraghi, 2011). Tilførsel av kvalitetsprodukter, til rett tid, og i en tilstrekkelig mengde er ansett som en viktig faktor i en leverandørutvelgelses prosess. Pris I mange tilfeller er pris det viktigste og avgjørende kriteriet for valget av en leverandør. Men for noen bedrifter, særlig blant bedrifter som skal levere skreddersydde høyteknologiske løsninger, er det ikke alltid prisen som er avgjørende fordi denne innkjøpskosten er lav i forhold til det totale produktet. Da er det ofte andre kriterier som er mye viktigere, som for eksempel leveringstid og kvalitet. Prisen på produktet skal gjenspeile verdien som kunden må betale (Cheraghi et al., 2011). Men som tidligere nevnt står innkjøpskostnadene ofte for opptil 80 % av de totale kostnadene og da vil en reduksjon i prisen på de innkjøpte produktene eller tjenestene gi store innvirkninger totalprisen til produktet som bedriften selger (Christopher & Peck, 2004). Service Kunden har blitt mer kunnskapsrik når det gjelder å definere sine behov på grunn av den økende konkurransen overfor leverandørene, dermed har kunden har begynt å sette vilkårene for innkjøpene. I dag ønsker kunden en leverandør som trives i et konkurransepreget marked og har fokuset på kundetilfredshet. Hvis alle andre faktorer er like vil kjøperen velge den leverandøren som tilbyr bedre kundeservice. God kundeservice er lett tilgjengelighet, rask respons, fleksibel, teknisk ekspertise for å løse problemer, kvaliteten på tjenesten og framfor alt tilfredshet med produktet eller tjenesten (Cheraghi et al., 2011). For å bedre mulighetene, bør leverandørene identifisere service som et betydelig kriterium. Service innebærer tjenester etter salg, tilgjengelige reservedeler, tilgjengelighet, teknisk støtte, salgsrepresentantenes kompetanse, nøyaktig hastighet på behandlingene, frekvensen av levering i tide, graden av modernisert informasjon og formidlingsevne. Flere forskere har lagt vekt på service som en viktig faktor i leverandørutvelgelse i sin forskning (Xia & Wu, 2007). Tekniske evner/løsninger Det raske tempoet i innføring og bruk av ny teknologi har bidratt til den økte betydningen av en evaluering av den tekniske kapasiteten til en potensiell leverandør i leverandørutvalget. Kjøperen er ikke bare bekymret for den nåværende teknologien benyttes av leverandøren, men også om sin fremtidige teknologiske evne. Dette inkluderer leverandørens design evne, samt hvor raskt et element kan gå fra utviklingsstadiet til produksjonen. Knyttet til vurdering av fremtidige teknologiske muligheter er en evaluering av en potensiell leverandørs evne til å delta, bidra og design av firmaets nye produkter viktig. Det er også viktig at leverandøren kan utvikle seg raskt til at nye produkter kan innføres raskere (Cheraghi et al., 2011). Teknologi prioriteres høyt når det kommer til strategisk planlegging. Graden av teknologiske kapabiliteter varierer fra bedrift til bedrift. Grunnlaget til det er bedriftens manglende evner og begrensende muligheter for å analysere informasjonen eller at informasjonen er utilstrekkelig for deres behov. Teknologiske evner er blant annet designets evner, teknologi og innovasjon, samarbeid med forsknings institutter, rask reaksjonsevne ved forskning på produktet og utviklingen. Flere forskere ser på teknologi eller teknologiske evner som en av de viktigste kriteriene i et leverandørutvalg (Cheraghi et al., 2011). Finansiell stilling Ved en leverandørutvelgelse er en vurdering av den finansielle stabiliteten og finansutsiktene til leverandøren en faktor som er viktig. Både kjøpere og selgere er ute etter partnere som er levedyktige og har god soliditet. En leverandør som er økonomisk ustabil vil ha mye mer problemer med å bidra til partnerskapets fremtid, siden de må fokusere på å forbedre sin soliditet. Det er derfor viktig å rette oppmerksomhet på den finansielle stillingen til sine potensielle partnere i beslutningsprosessen (Ellram, 1990). Kundekrav Kundekrav kan ofte være så detaljerte at de spesifiserer enkelte produktløsninger som tvinger en bedrift til å velge blant et fåtall av leverandører og i noen tilfeller tvunget til å velge en bestemt leverandør. Resultatet av dette er at kunden får det de ønsker, men kanskje ikke på den mest effektive måten. Dette resulterer ofte i at noen bedrifter må knytte bånd med nye underleverandører for kun en kort tidsperiode, noe som ofte er lite effektivt, ettersom bedrifter allerede har gode relasjoner med tilsvarende leverandører som er kjent med bedriften. Slike kundekrav kan også være med på å presse prisen på produktet opp da man utelukker flere muligheter og i noen tilfeller utelukker muligheten for konkurranse (Weber & Current, 1993). Målkonflikter Når vi skal begynne å vurdere de ulike beslutningskriteriene opp mot hverandre vil det lett oppstå målkonflikter. Dette kommer lett til syne når vi vurderer de ulike prestasjonskriteriene opp mot hverandre. Vi snakker her om avveiningen av hvordan vi vekter tid, kostnad og kvalitet i forhold til hverandre (de Boer, Labro, & Morlacchi, 2001). Krever man god kvalitet og levering på tid, vil dette ofte føre til økt kostnad. Dersom man krever lave kostnader og leveranse på tid, vil det trolig gå utover kvaliteten på produktene. I forbindelse med leverandørvalg kan dette bli avgjørende, og hvordan man vektlegger de ulike prestasjonsfaktorene, vil ha implikasjoner for hvorvidt man eksempelvis velger leverandører med lave kostnader, eller noen som er dyrere, men bedre på kvalitet. Kapabilitetsfaktorer Kapabilitetsfaktorene er mer langsiktige enn prestasjonsfaktorene, og påvirker leverandørens evne til å levere på prestasjonsfaktorene på lang sikt. For at en leverandør skal ha potensiale for å levere sterkere på prestasjonsfaktorene i fremtiden, må leverandøren utvikle sine kapabilitetsfaktorer. Kapabilitetsfaktorene er dermed deterministiske for hvordan leverandøren vil kunne levere på prestasjonsfaktorene på lengre sikt. Sarkar & Mohapatra (2006) hevder at beslutningstakere i praksis legger svært stor vekt på prestasjonsfaktorene ved leverandørvalg, mens kapabilitetene ikke blir tatt like mye hensyn til. Vi deler kapabilitetsfaktorene inn i: tekniske og operasjonelle ferdigheter relasjonelle ferdigheter ferdigheter innenfor utvikling og innovasjon Disse er ofte vanskeligere å kvantifisere enn prestasjonsfaktorene, og de er derfor også vanskeligere å måle. Tekniske og operasjonelle kapabiliteter Tekniske og operasjonelle ferdigheter inkluderer operasjonelle, tekniske, finansielle, produksjon og leverings kapabiliteter. Tekniske ferdigheter er teknologien som benyttes for hvordan produksjonen av varer og tjenester foregår. Ulik bruk av teknologi vil prege bedriftens evner til å oppnå skalafordeler, være fleksibel og deres evne til å respondere raskt på forespørsler. Operasjonelle kapabiliteter beskriver leverandørens evne til å håndtere produksjon, design, administrasjon, distribusjon og service på de produkter og tjenester som en bedrift tilbyr (Ruuska et al., 2013. Finansielle ferdigheter er nødvendig for å drive bedriften på en forsvalig og god måte (Ruuska, Ahola, Martinsuo, & Westerholm, 2013). Relasjonsbaserte kapabiliteter Relasjonsbaserte kapabiliteter ser på evnen til å knytte bånd og partnerskap til andre, eksempelvis gjennom å lære andre bedrifter å kjenne, og gjennom å utvikle empati (Ruuska, Ahola, Martinsuo, & Westerholm, 2013). For å bygge disse relasjonene, må man være i stand til å samarbeide med andre (ibid). Utvikling av partnerskap, er i følge Sarkar & Mohapatra (2006) et godt verktøy for å forbedre forsyningskjeden, og de senere årene har betydningen av relasjonelle kapabiliteter fått økt gjennomslag. Skal man ha en velfungerende og effektiv forsyningskjede, bør de ulike aktørene ha komplementerende kapabiliteter, og man er avhengig av gode relasjoner mellom aktørene, særlig der deling av informasjon er avgjørende (Chen, 2011; Mohr & Spekman, 1994). Utvikling og innovasjon Den siste gruppen av kapabiliteter som er presentert i Ruuska et al. (2013) er evnen til å drive med utvikling og innovasjon. I en verden som er utsatt for hyppige endringer, blir det stadig viktigere å være innovativ. Man må være effektiv, men også i stand til å tilpasse seg nye kundebehov. For å skape kontinuerlig forbedring, samt bedre og mer effektive produkter og prosesser, må man tenke nytt. Det forventes at innovative partnere både klarer å designe nye produkter, samt å ta i bruk ny teknologi for å understøtte en produksjon av disse (Ruuska, Ahola, Martinsuo, & Westerholm, 2013). Kilder: Ghodsypour, S. H., & O'Brien, C. (1998). A decision support system for supplier selection using an integrated analytic hierarchy process and linear programming. International Journal of Production Economics, 56–57(0), 199-212. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1016/S0925-5273(97)00009-1 Ho, W., Xu, X., & Dey, P. K. (2010). Multi-criteria decision making approaches for supplier evaluation and selection: A literature review. European journal of operational research, 202(1), 16-24. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.ejor.2009.05.009 Humphreys, P. K., Wong, Y. K., & Chan, F. T. S. (2003). Integrating environmental criteria into the supplier selection process. Journal of Materials Processing Technology, 138(1–3), 349-356. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0924-0136(03)00097-9 Parthiban, P., Zubar, H. A., & Katakar, P. (2012). Vendor selection problem: A multi-criteria approach based on strategic decisions. International journal of production research, 51(5), 1535-1548. doi: 10.1080/00207543.2012.709644 Cheraghi, S. H., Dadashzadeh, M., & Subramanian, M. (2011). Critical success factors for supplier selection: an update. Journal of Applied Business Research (JABR), 20(2). Xia, W., & Wu, Z. (2007). Supplier selection with multiple criteria in volume discount environments. Omega, 35(5), 494-504. Christopher, M., & Peck, H. (2004). Building the resilient supply chain. The international journal of logistics management, 15(2), 1-14. Ellram, L. M. (1990). The supplier selection decision in strategic partnerships. Journal of Purchasing & Materials Management, 26(4), 8. Weber, C. A., Current, J. R., & Benton, W. (1991). Vendor selection criteria and methods. European journal of operational research, 50(1), 2-18. Chen, Y.-J. (2011). Structured methodology for supplier selection and evaluation in a supply chain. Information Sciences, 181, 1651-1670. de Boer, L., Labro, E., & Morlacchi, P. (2001). A review of methods supporting supplier selection. European Journal of Purchasing & Supply Management, 7, 75-89. Mohr, J., & Spekman, R. (1994). Characteristics of Partnership Success: Partnership Attributes, Communication Bahvior, and Conflict Resolution Techniques. Strategic Management Journal, 15, 135-152. Ruuska, I., Ahola, T., Martinsuo, M., & Westerholm, T. (2013). Supplier capabilities in large shipbuilding projects. International Journal of Project Management, 31, 542-553.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.