Hva skaper vår øyenfarge og hvilke øyenfarger finnes?
En persons øyenfarge er resultat av pigmentering av en struktur som kalles iris, som omgir det lille sorte hullet i midten av øyet og hjelper til med å kontrollere hvor mye lys som kan komme inn i øyet.
Irisens farge varierer på regnbuehinnen fra veldig lysebrunt til mørkebrunt, avhengig av mengden melanin i pigmentepitelet (plassert på hinnens bakside), melanininnholdet i irisstromaen (plassert på hinnens forsiden), og den cellulære tettheten av stroma.
Verken blå eller grønne pigmenter forekommer i den menneskelige regnbuehinnen. Årsaken til at folk får blå og grønne øyne kommer av lysspredningen i stroma, et fenomen som ligner det som får himmelen til å bli blå, kalt Rayleigh-spredning.
Hvis lyset som treffer øyet absorberes av større mengder pigment, fremstår øynene som mørke eller brune. På samme måte er pupillen vår sort, fordi alt synlig lys som slipper inn i øyet absorberes av netthinnen vår slik at ikke noe lys reflekteres tilbake.
Ved mindre mengder pigment fremstår øynene grønne, mens ved svært lave konsentrasjoner av pigment fremstår lyset som reflekteres tilbake som blått. Røde eller lilla øyne skyldes fullstendig mangel på pigment, og fargen er da en refleksjon av blodårene i øyet. Dette fenomenet gjør at den menneskelige øyenfargen varierer fra den lyseste blåtonen til mørkebrunt. Hvilken øyenfarge vi får avgjøres i stor grad av mengden melanin vi har i iris. Folk med brune øyne har en stor mengde melanin i iris, mens folk med blå øyne har mye mindre av dette pigmentet.
Øyenfargen varierer imidlertid også med lysforholdene. Spesielt gjelder dette for lysere øyne.
Forskning viser at folk med mørkere øyne ser bedre i sola enn folk med lyse øyne. Akkurat som at folk med lyse øyne ser bedre i mørket kan dette være fordi folk med mørkere øyne holder mer til i land med mer sol.
