Innholdsfortegnelse
Beskyttet innhold!
De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.
Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.
Tegn abonnement!Lesetid (240 ord/min): 7 minutter
Hva er ontologi?
Ontologi er en gren av filosofien som studerer væren, eksistens og virkelighetens grunnleggende natur. Det handler om å undersøke hva som finnes, og hvordan disse tingene kan kategoriseres og relateres til hverandre. Ontologi tar for seg de mest fundamentale spørsmålene om hva det vil si å eksistere og hvilke typer entiteter som finnes i universet.
Hvilken ontologi vi legger til grunn avgjør i stor grad “hvilken virkelighet vi ser“. Ontologien til forskeren og forskningsprosjektet legger derfor store føringer på resultatene til ethvert forskningsprosjekt.
Definisjon av ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er: “læren om hva som eksisterer”. Begrepet kan også defineres som:
“Læren om alle tings vesen og sammensetning, – De grunnleggende antagelsene om hva verden er og hvordan den virker”
Vi snakker her ikke om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, da dette hører inn under vitenskapsfilosofi. Vi snakker her om to typer spørsmål:
- Ontologiske spørsmål: Spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.
- Epistemologiske spørsmål: Eerkjennelsesteori, spørsmål om hvordan vi skal kunne framskaffe slik viten og erkjennelse.
Dersom vi skal forenkle diskusjonen rundt ontologi og epistemologi og knytte begrepene til forskning og vitenskapelig praksis, kan vi si at ontologien er knyttet til våre allmenne systemer for forståelse, dvs. vitenskapelige begreper, modeller og teorier, mens epistemologien er knyttet gjennom praksisen og rutinene vi bruker for å skaffe oss slik kunnskap, dvs. våre vitenskapelige forskningsmetoder (Esiasson et al. 2009, Johannessen et al. 2010).
Som vi skjønner er det et skille mellom ontologiske og epistemologiske spørsmål, men begrepene henger også nøye sammen, da begge begrepene handler om:
“å etablere kunnskap om den verden vi lever i”.
I denne sammenheng er det viktig å også skille mellom kunnskap som er:
- kommet frem gjennom forskning og vitenskapelig praksis
- vår hverdagskunnskap om verden.
Hverdagsontologi
Populært kan vi si at vår hverdagsontologi – dvs. våre grunnleggende antakelser om hvordan verden faktisk er – i stor grad har sitt utgangspunkt i våre erfaringer, vaner, tradisjoner og situasjoner vi har opplevd eller opplever i samhandling med andre mennesker. På mange måter tar vi derfor vår hverdagskunnskap for gitt.
Forskningens ontologi
Forskningens ontologi hviler derimot på et annet grunnlag enn hverdagens ontologi. Den viktigste forskjellen er at den er kommet fram på en annen måte enn hverdagsontologien. Forsknings ontologien oppstår gjennom bruk av egne metoder, systematiske framgangsmåter, argumentasjon, kritisk refleksjon, beskrivelser, analyse, drøfting, teorier, modeller, testing, eksperimenter, osv.
En kort definisjon av hva som er vitenskapelig kunnskap, er altså at det er kunnskap som er kommet fram gjennom vitenskapelig praksis og metoder! Det er derfor vi kaller denne kunnskapen for forskningsbasert.
Denne enkle innsikten gjør ikke forskningsbasert kunnskap bedre enn hverdagskunnskapen, men viser at den hviler på et annet grunnlag enn hverdagskunnskapen.
Lovmessighet i samfunnvitenskapen
Spørsmålet om hvorvidt sosiale systemer – mennesker som samhandler – består av lovmessigheter eller om alt vi studerer er unikt har vært en sentral spørsmål i filosofien i siden Platon`s tid.
En vitenskapteoretisk retning kalt positivismen, har som grunnleggende antagelse at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer, slik det er i for eksempel fysikken. Med et slikt ontologisk utgangspunkt er det naturlig at positivister har forsøkt å avdekke disse lovmessighetene. Den positivistiske antagelsen om lovmessigheter er blitt utfordret fra flere hold. Det motsatte standpunkt er at naturvitenskapens ide om generelle lover ikke kan overføres til sosiale systemer.
En kontrast til positivistene finner vi hos de som hevder at vi bare kan forstå det unike. Ifølge en slik tankegang kan vi forklare hvorfor en spesiell hendelse fant sted, men vi kan ikke overføre erfaring fra den ene hendelsen til andre områder.
Det ontologiske utgangspunktet har dermed betydning for hva vi leter etter; – generelle lovmessigheter eller forståelse for det spesifikke og unike.
Hovedspørsmål i ontologi
Hva eksisterer?
Dette grunnleggende spørsmålet søker å identifisere hvilke typer ting som finnes i verden, som materielle objekter, abstrakte konsepter, hendelser, prosesser og egenskaper.
Hva er naturen til disse entitetene?
Ontologer undersøker hva som kjennetegner ulike typer entiteter og hvordan de kan beskrives og forstås.
Hvordan relaterer disse entitetene seg til hverandre?
Dette inkluderer spørsmål om kausalitet, avhengighet og forhold mellom forskjellige typer entiteter.
Hva er strukturen i virkeligheten?
Ontologer undersøker hvordan virkeligheten er organisert, inkludert spørsmål om hierarkier og systemer av kategorier.
Sentrale begreper i ontologi
Væren (Being)
Et sentralt begrep i ontologi som refererer til eksistensen eller tilstedeværelsen av noe. Martin Heidegger undersøkte væren i sitt verk “Sein und Zeit” (Væren og tid).
Entitet
En grunnleggende enhet som eksisterer, enten det er et fysisk objekt, en egenskap, en hendelse eller en abstraksjon.
Egenskap (Property)
Kvaliteter eller karakteristikker som entiteter kan ha. For eksempel er rødhet en egenskap ved en rød eple.
Kausalitet
Forholdet mellom årsak og virkning, hvor en hendelse (årsaken) fører til en annen hendelse (virkningen).
Kategorier
Grunnleggende typer eller klasser av entiteter som hjelper til med å organisere vår forståelse av virkeligheten. Aristoteles identifiserte ti slike kategorier, inkludert substans, kvantitet, kvalitet og forhold.
To grunnleggende ontologier
En grunnleggende skille i ontologien går mellom et:
- objektivistisk – rasjonalistisk syn
- subjektivistisk – relativistisk syn
Objektivistisk – rasjonalistisk syn
Erkjennelsesteoretisk objektivisme er det syn at “kriteriene for gyldig erkjennelse ligger i det erkjente objekt og er uavhengig av det erkjennende subjekt“. Det motsatte av objektivisme er subjektivisme.
Rasjonalisme kjennetegnes ved at det er fornuften, intellektet, eller bevisstheten som er kilden til kunnskap. Navnet på denne tradisjonen, rasjonalisme, kommer av ordet «ratio», som betyr fornuft. Retningen assosieres ofte med René Descartes (1596- 1650) som regnes som en av pionerene innen rasjonalismen. Hans mål var å finne absolutt sikker kunnskap.
Empirismen hører inn under denne ontologien, selv om empirisme ofte fremstilles som en motsetning til rasjonalisme ved at man i empirismen anser erfaring for å være den beste kilden til kunnskap. Empirismen oppsto på 1700 tallet og ble videreutviklet på 18- og 1900 tallet, da med positivisme og logisk positivisme. Empirismen tar utgangspunkt i fysiske objekter, og handler om det observerbare, kontrollerbare og målbare. Altså det som kan veies, telles, måles.
De som benytter seg av en objektivistisk-rasjonalistisk ontologi benytter seg av Positivisme som epistemologi, og en deduktiv tilnærming til problemstillingen.
Subjektivistisk – relativistisk syn
Relativisme er det motsatte av objektivisme og brukes om noe som er relativt i forhold til noe annet. Enhver teori kan kalles relativistisk hvis den påstår at noe eksisterer, har visse egenskaper eller er sant eller gyldig bare i forhold til noe annet.
Det finnes en rekke former for relativisme som ikke er skarpt atskilte fra hverandre (SNL):
1) Den erkjennelsesteoretiske relativismen hevder at dommer og oppfatninger alltid er sanne eller usanne i forhold til noe. Det hevdes ofte her at erkjennelse er relativ til det erkjennende subjektet og dets fysiske, psykiske og sosiale betingelser.
2) Den historiske relativismen er forbundet med den erkjennelsesteoretiske og hevder at de dommene som det enkelte individ feller, må forstås i lys av dets historiske situasjon. Dette gjelder også alle de mer generelle teoriene disse individene utformer.
3) Den metodologiske relativismen hevder at det ikke finnes noen metode for å avgjøre hvem som har rett hvis to aktører er uenige om et spørsmål.
4) Den etiske relativismen hevder at hva som er riktig eller godt er relativt til de enkelte individer, grupper eller kulturer.
De som benytter seg av en subjektivistisk-relativistisk ontologi benytter seg av Hermeneutikk som epistemologi, og en induktiv tilnærming til problemstillingen.
Historiske utviklinger i ontologi
Antikkens filosofi
Parmenides hevdet at væren er uforanderlig og enhetlig, og at forandring og mangfold er illusjoner, mens Platon introduserte ideen om en todelt virkelighet: den sansbare verden og verden av ideer eller former, hvor de sistnevnte er de mest virkelige. Aristoteles utviklet en systematisk ontologi med sin teori om substans og kategorier.
Middelalderens filosofi
Debatter om universaler (allmenne begreper) og deres eksistens. Realister som Thomas Aquinas mente at universaler eksisterer uavhengig av menneskelig tanke, mens nominalister som William av Ockham hevdet at universaler bare er mentale konstruksjoner.
Moderne filosofi
René Descartes lanserte dualisme, som skiller mellom tenkende substans (res cogitans) og utstrakt substans (res extensa). Baruch Spinoza kom med Monisme, som hevder at det bare finnes én substans, Gud eller naturen. Immanuel Kant skilte mellom en fenomenal verden (verden slik vi opplever den) og noumenal verden (verden slik den er i seg selv).
Moderne utviklinger i ontologi
Analytisk ontologi : Fokus på språk, logikk og analyse av begreper. W.V.O. Quine og Saul Kripke er kjente representanter. Quine utfordret skillet mellom analytiske og syntetiske utsagn og fremmet en naturlig ontologi.
Fenomenologisk ontologi : Martin Heidegger og Jean-Paul Sartre utforsket væren og eksistens ved å analysere menneskelig erfaring og bevissthet.
Prosessontologi : Whitehead og andre filosofer som hevder at virkeligheten primært består av prosesser snarere enn statiske entiteter.
Sosial ontologi : Studerer de sosiale konstruksjonene av virkeligheten, inkludert institusjoner, normer og sosiale fakta. John Searle er en viktig figur her.
Bruk av ontologi
Kunstig intelligens og informatikk : Ontologier brukes til å strukturere og organisere informasjon, spesielt i kunnskapssystemer og semantisk web.
Metafysikk : Utforsker grunnleggende spørsmål om eksistens, virkelighetens natur og det ultimate grunnlaget for alt som finnes.
Vitenskap : Ontologiske spørsmål oppstår i vitenskapelige disipliner, som fysikkens studie av tid og rom eller biologien som utforsker livets essens.
Oppsummering
Ontologi er en fundamental gren av filosofien som undersøker hva som eksisterer og hvordan disse entitetene relaterer seg til hverandre. Gjennom historien har ontologi utviklet seg fra antikkens filosofi til moderne teorier som spenner fra analytisk til fenomenologisk ontologi. Ontologiske studier spiller en viktig rolle i mange andre disipliner, og bidrar til en dypere forståelse av virkelighetens grunnleggende struktur og natur.
Kilder:
- Wikipedia. Hentet 02.01.19: https://no.wikipedia.org/wiki/Ontologi
- Esaiasson, P. (2009). Metodpraktikan: konsten att studera samhälle, individ och marknad. Stockholm: Norstedts Juridik.
- Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag.
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap
Du leser nå artikkelserien: Forskningsperspektiv
