Observasjonsprotokoll

Hva er en observasjonsprotokoll? En observasjonsprotokoll, er en bok eller et kodeskjema som registrerer stikkprøves verdiene i den rekkefølgen de blir observert eller registrert av intervjueren. Ordningsobservatorier er en fellesbetegnelse vi bruker på måten vi ordner en stikkprøve på. Protokoll nedtegning i historisk rekkefølge. Observasjonsprotokoller er spesielt nyttige i kvalitativ forskning, men kan også anvendes i kvantitativ forskning, avhengig av forskningsdesignen. Hensikten med en observasjonsprotokoll er å: Systematisere observasjoner: Sikre at alle observasjoner blir gjort på en konsekvent måte, slik at de kan sammenlignes og analyseres. Dokumentere kontekst: Gi en detaljert beskrivelse av omstendighetene under observasjonen, som kan være viktig for tolkningen av dataene. Forbedre påliteligheten: Bruk av en standardisert protokoll reduserer risikoen for at observasjoner blir påvirket av forskerens subjektivitet. Lett tilgjengelig data: Organiserte observasjoner kan lett gjennomgås, deles med andre forskere, og brukes i analyser. Komponenter i en observasjonsprotokoll En obervasjonsprotokoll består av følgende komponenter: Generell informasjon: Dato og tid: Når observasjonen ble utført. Sted: Hvor observasjonen fant sted. Observatør: Navnet på personen som utfører observasjonen. Formål med observasjonen: Beskrivelse av hva som er formålet med observasjonen, inkludert hvilke spesifikke fenomen eller atferd som skal studeres. Beskrivelse av Observasjonssituasjonen: Detaljer om miljøet eller konteksten der observasjonen foregår (f.eks. klasserom, kontor, utendørsområde). Pluss relevante faktorer som kan påvirke situasjonen (f.eks. værforhold, tid på dagen, antall tilstedeværende personer). Observasjonskategorier eller kriterier: Forhåndsdefinerte kategorier eller kriterier for hva som skal observeres. Dette kan være spesifikke atferdsmønstre, interaksjoner, reaksjoner, eller hendelser. Kategoriene kan være brede (f.eks. "studentengasjement") eller spesifikke (f.eks. "antall ganger en elev rekker opp hånden"). Observasjonsteknikk: Beskrivelse av hvilken teknikk som brukes under observasjonen, som kan være strukturerte (forhåndsdefinerte skjemaer) eller ustrukturerte (åpne notater). Løpende notater: Et felt der observatøren kan skrive ned beskrivelser, inntrykk, og refleksjoner under observasjonen. Dette er ofte ustrukturert og gir rom for å fange opp uventede hendelser eller detaljer. Kvantitative mål (hvis relevant): Kvantitative data kan også samles inn, som antall forekomster av en bestemt atferd, varighet av en hendelse, eller frekvensen av interaksjoner. Refleksjoner og analyser: Etter observasjonen kan observatøren legge til refleksjoner og foreløpige analyser, som tolkninger av hva som ble observert, mulige årsaker, og hvordan dette relaterer seg til forskningsspørsmålet. Etiske hensyn: Notater om etiske hensyn, som forsikring om at deltakernes samtykke er innhentet, og at deres anonymitet og konfidensialitet er ivaretatt. Typer av observasjonsprotokoller Vi skiller mellom strukturert, halv-strukturert og ustrukturert observasjonsprotkoll. Strukturert observasjonsprotokoll : Brukes når forskeren har klare hypoteser og spesifikke variabler å måle. Protokollen inneholder ofte et ferdig skjema med avkrysningsbokser eller rangeringsskalaer. F.eks. registrere antall ganger en bestemt atferd (f.eks. samarbeid mellom elever) forekommer i en bestemt tidsperiode. Ustrukturert observasjonsprotokoll : Brukes når forskeren ønsker å observere uten å være bundet av forhåndsdefinerte kategorier. Notater er mer åpne og beskriver hendelser eller atferd i detalj. F.eks. skrive ned alt som skjer i et klasserom under en undervisningsøkt for å identifisere hvilke faktorer som påvirker elevenes engasjement. Halvstrukturert observasjonsprotokoll : Kombinerer elementer fra både strukturerte og ustrukturerte protokoller. Det kan være noen forhåndsdefinerte kategorier, men det er også rom for åpne notater. F.eks. en protokoll som inkluderer både kvantitative målinger av bestemte atferd og kvalitative beskrivelser av den generelle atmosfæren. Ordnet rekkefølge Siden observasjonsprotokollen gir oss et uoversiktlig bilde av stikkprøven, må observasjonene systematiseres på en eller annen måte for at det skal være mulig for oss å danne oss et inntrykk av stikkprøven. Den enkleste formen for systematisering, er å ordne tallene fra den laveste til den høyeste verdien. Dette kalles ordnet rekkefølge. Eksempler på observasjonsprotokoll Siden studier kan gjennomføres på mange måter er det mange måter vi kan lage observasjonsprotokollen på. Noen eksempler er å lage en loggbok, dagbok, løpende protokoll, aktivitetsskjema, kategoriseringsskjema eller video og lydopptak. Loggbok Loggboka er den enkleste måten å registrere observasjoner på. Her skriver vi ned det viktigste som skjer i løpet perioden vi observerer. Loggboka består i prinsippet av blanke A4 ark eller bok. Vi kan f.eks. dele en side i to eller tre kolonner, slik vi har gjort i tabellen under. Tidspunkt Beskrivelse Tolkning - - - - - - - - - I den første kolonnen til venstre nedtegner vi kort tidspunktet for studiet. I den midterste kolonnen skriver vi ned det vi observerer, før vi angir vår umiddelbare tanker og tolkning av dette i høyre kolonne. Her er det lurt å skrive ned alt vi ser underveis eller rett etter at noe har skjedd så vi ikke glemmer dette senere. Dersom flere personer skal notere i samme loggbok, må man bli enig om oppbevaring og koding, slik at boken ikke blir liggende tilgjengelig for uvedkommende eller utilgjengelig for dem som trenger å gjøre notater i den. Dagbok En annen metode er å lage en dagbok hvor vi skriver ned hva som har skjedd i løpet av dagen. Her er det lurt å bestemme seg på forhånd hva man skal observere slik at du er sikker på at dagbok notatene omhandler det du faktisk ønsker å observere og finne. Løpende protokoll Løpende protokoll har mye til felles med loggbok. En løpende protokoll er en kladdebok e.l. hvor vi fortløpende kan notere ned det som har skjedd. Ved å legge inn et skilleark e.l. for hver enhet vi observerer kan vi ha samle alle enhetene vi observerer i en løpende protokoll. Denne metoden brukes når vi står ovenfor et begrenset antall enheter vi ønsker å observere/studere. Aktivitetsskjema I et aktivitetsskjema har vi valgt ut en del aktiviteter, som vi så skal undersøke i hvilken grad enhetene vi ønsker å studere driver med. Også her kan vi på forhånd bestemme oss for når vi skal registrere (vise noen eksempler på aktivitetsskjema). Bruk av video- og lydopptak Å bruke video- og lydopptak som et supplement til observasjonsprotokollen er blitt svært vanlig. Fordelen er her at vi kan analysere opptakene i fred og ro etterpå og på den måten få inn mye mer detaljrikdom enn ved de andre metodene. Disse verktøyene gjør også at vi får med oss detaljer vi selv kanskje ikke la merke til først. Imidlertid er heller ikke videopptak perfekt. Også her kan enkelte detaljer bli borte når vi filer. Kanskje fanger ikke kamerat opp alt som skjer i rommet. Jo større rommet er og desto flere som er tilstede, jo vanskeligere blir det å fange alle og alt. Sosiometri Sosiometri vil si at vi studerer interaksjonen som skjer mellom enhetene vi ønsker å observere, f.eks. kan vi ønske å observere "hvem er sammen med hvem i friminuttene"? Dette kan vi ønske å få få en visualisert oversikt over. F.eks. kan vi ønske å kartlegge hvem som er «litt utenfor» i miljøet i friminuttene. Dette kan gi interessant informasjon for læreren. Kategoriseringsskjema Et kategoriseringsskjema vil si at vi kategoriserer alle forekomster av noe vi ser i et skjema. F.eks. kan vi ha delt opp kategoriene etter grad av glede eller bestemte handlinger. Oppsummering Observasjonsprotokoller brukes ofte i feltstudier, klasseromsobservasjoner, sosialt samspill, arbeidsplassstudier, og andre kontekster der direkte observasjon av atferd er nødvendig for å forstå et fenomen. En godt utformet observasjonsprotokoll bidrar til å sikre at dataene som samles inn er relevante, systematiske, og nyttige for den videre forskningsprosessen.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.