Steinalderen
Området vi idag kaller Norge har vært bosatt av mennesker i over 10.000 år, med spor helt tilbake til steinalderen. Arkeologiske funn av boplasser langs hele norskekysten har hittil blitt datert tilbake til 10 400 før Kristus. Det eldste funnet regnes i dag å være en boplass ved Pauler i Brunlanes, Vestfold. Disse boplassene er antagelig levninger fra bosettere fra Doggerland, et område som i dag ligger under Nordsjøen, men som en tid var en landbro som knyttet dagens De britiske øyer med danske Jylland (Wikipedia).
Fosnakulturen bosatte deler av Norge en gang i tiden 10 000-8000 f.Kr. Datering av helleristninger er satt til neolittisk tid (i Norge mellom 4000 f.Kr. til 1700 f.Kr (Wikipedia).
Menneskene i eldre steinalder flyttet etter ressursene. Om vinteren bodde de trolig i større grupper langs kysten, der de drev fangst og fiske. I sommerhalvåret delte de seg opp i mindre grupper, der noen oppholdt seg langs kysten mens andre dro innover i landet på jakt etter vilt (Store Norske).
Folk bodde stort sett på åpne boplasser, men disse har etterlatt seg få spor. Noen bodde i huler og hellere, og disse bostedene er våre hovedkilder til jeger- og sankerkulturen. Framfor alt er det søppelet de har etterlatt som vi finner spor etter. Steinalderens mennesker bodde omgitt av det vi ville kalt søppelberg (Store Norske).
Fra tiden rundt 4000 f.kr. finner vi de første sporene etter jordbruk rundt Oslofjorden, i form av gravplasser og rester etter husdyr, korn og redskaper. Jordbruket var imidlertid kun et supplement til jeger- og sankerøkonomien enn en erstatning for den (Store Norske).
Rundt 2400 f.kr. ser det ut til at jordbruket fikk sitt endelige gjennombrudd fra Trøndelag og sørover. Funn av stridsøkser og keramikk peker mot innflytelse fra Danmark. Det er omstridt om jordbruket ble innført gjennom kulturpåvirkning eller innvandring sørfra (Store Norske).
Den eldste formen for jordbruk kalles svibruk. Den går ut på å brenne ned busker og kratt for deretter å så i det avsvidde området. Dette gav god avkastning, men jorda ble raskt utpint, slik at folk måtte flytte til nye områder. Overgangen fra omreisende til bofast tilværelse gikk derfor over lang tid (Store Norske).
Jordbruket skapte grunnlag for en langt større befolkning enn tidligere. Det førte imidlertid med seg mye tungt arbeid og gjorde menneskene mer sårbare for uår og sykdommer (Store Norske).
I nord fortsatte jeger- og sankertilværelsen i mange hundreår framover. Helleristningsfeltet Jiepmaluokta ved Alta med nesten tre tusen motiver gir et unikt innblikk i denne fangstkulturen (Store Norske).
