Et velutviklet velferdssamfunn
Den økonomiske utviklingen og politikken etter krigen hadde nå gjort Norge til et svært velutviklet velferdssamfunn på 1980-tallet. I 1980-årene ble det en stor økning i bilkjøp, reiser, hotellopphold, restaurantbesøk og fritidsutstyr. Nordmenn brukte like mye penger på reiser og transport som til mat. Rett etter krigen var det svært få som ferierte utenfor Norge, mens i 1980-årene reiste mer enn hver tredje person på ferie til utlandet (Wikidot).
Ny økonomisk politikk
Ved inngangen til 1980-årene oppstod det et krav om at staten skulle fornyes og moderniseres, og dette fikk konsekvenser for den partipolitiske stabiliteten. En trekker gjerne frem fire utviklingstrekk fra denne perioden (Wikidot):
- Den partipolitiske stabiliteten var borte. Norske velgere opptrådte langt mindre partilojalt enn før, samtidig som at Arbeiderpartiet fortsatte å miste oppslutning før de stabiliserte seg på rundt 35%. Ettersom den partipolitiske stabiliteten ble borte har mindretallsregjeringer vært regelen heller enn unntaket.
- En revitalisering av den radikale venstresiden: Sosialistisk Venstre greide å etablere seg som et reelt radikalt alternativ til Arbeiderpartiet.
- En sterk høyrebølge. Høyre steg i oppslutning til å i 1981 være nesten like stort som Arbeiderpartiet med 32% oppslutning. Senere, i 1989, kom Fremskrittspartiets gjennombrudd på Stortinget før de ved valgene i 2005 og 2009 vokste til å bli landets nest største parti. Fremskrittspartiets fremvekst er det som sees på som den mest grunnleggende endringen i det norske partimønsteret.
- En svekkelse av sentrum. Sentrumspartiene stod frem til 1980-tallet for rundt 30% av oppslutningen, mens de utover 2000-tallet har sunket til bare rundt 16%.
Det finnes flere mulige årsaker til denne endringen: Sosioøkonomiske utviklingstrekk som økt velstand, færre sysselsettinger innenfor desentraliserte næringer som industri, fiske og jordbruk (tradisjonelt AP og SP-velgere), flere sysselsettinger innenfor servicenæringen og andre bynæringer (tradisjonelt Høyre-velgere) samt liberaliseringen som fant sted på 80-tallet.
Tradisjonelt deler vi inn partier etter en venstre-høyre-akse der det i grove trekk står om sosioøkonomisk utjevning og statens rolle i næringslivet. Men vi kan også dele partiene inn etter en moralsk-religiøs akse og territoriale motsetninger som går ut på by- mot periferiverdier. Videre har vi også aksen vekst-vern som dreier seg om miljøpolitikk og en innvandrings-solidaritetsakse som tar utgangspunkt i asylpolitikk (Wikidot).
I 1980-årene skiftet politikken karakter. Den gamle reguleringsstaten med sin blandingsøkonomi fungerte dårlig i 1970-årene. Blant annet mistet man styringen med lønns- og prisutviklingen. Den borgerlige regjering introduserte en avregulering. Mest spektakulært var avreguleringen av kredittmarkedet. Det vil si at den direkte politiske kontroll med blant annet bankenes utlån ble avviklet. Det førte til en voldsom og uheldig kredittekspansjon som føyer seg inn i de alminnelige vanskeligheter med den økonomiske styringen.
