Nervesystemet

Hjernen er koblet til nervesystemet som bl.a. overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene fra sansene til handlinger og styrer atferden gjennom å kontrollerer alle signaler til/fra alle muskler og kjertler (effektorganene).

Inndeling av nervesystemet

Nervesystemet er en fellesbetegnelse for alt nervevev i kroppen og kan deles opp i:

• Sentralnervesystem – (hjernen og ryggmargen) består består av nervecellene og nervefibrene i hjernen hvor de fleste beslutninger tas og ryggmargen som inneholder alle nervetrådene som går til og fra hjernen. Hjernen er inndelt i ulike sentra med forskjellige oppgaver. F.eks. styrer et senter følelser, andre styrer bevegelser, samordner bevegelser og kontrollerer kroppens hormonkjertler. Mellom de ulike sentra er det nerveforbindelser som påvirker og samordner signalene som går mellom sentrene og ut fra hjernen. Ryggmargen formidler signalene til og fra hjernen i fra kroppen. Ryggmargen består i høy grad av lange nervebaner som bringer nerveimpulsene opp og ned fra hjernen.

• Det perifere nervesystemet – nerver utenfor sentralnervesystemet. Består av de perifere ryggmargs- og hjernenervene og tilknyttede ganglier, samt nerveceller i tarmsystemet. Sistnevnte kalles det enteriske nervesystem. Det perifere nervesystemets oppgave er å sende beskjeder mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

Det er viktig å være klar over at det finnes mange «koblinger» mellom systemene slik at nervesystemet totalt sett opererer som en integrert enhet.

Sentralnervesystemet

Siden vi vil gå igjennom hjernen i en egen artikkel unnlater vi å komme nærmere inn på sentralnervesystemet i denne artikkelen og heller fokusere på det perifere nervesystemet.

Det perifere nervesystemet

Det perifere nervesystemet fungerer som hjernens forbindelse med kroppen, og består av en serie av nerver som går parvis ut fra sentralnervesystemet og forgrener seg gjennom nervebaner til tynnere nerver og nervefibrer. Disse er i kontakt med kroppens sanseceller, muskler og kjertler.

I det perifere nervesystem finnes det tolv par hjernenerver som springer ut fra ulike nivåer i hjernestammen, og styrer viktige funksjoner fra halsen og opp. Samt at noen hjernenerver har med respirasjon og andre viscerale funksjoner å gjøre.

Fra ryggraden går det nerver ut på begge sider under hver rygghvirvel. Totalt finnes det 8 par halsvirvel – nerverøtter (cervicale), 12 par brystvirvel – nerverøtter (thoracale) og 5 par korsryggvirvel – nerverøtter (lumbale).

Det perifere nervesystemet kan deles inn i det:

1. somatiske nervesystemet (SNS) – er et viljestyrt, komplekst system som er med på å bære sensoriskinformasjon til sentralnervesystemet. Det somatiske nervesystemet er ansvarlig for kommunikasjonen mellom kroppen og det ytre miljøet. 
2. autonome nervesystemet (ANS) – er ansvarlig for kommunikasjonen mellom organer. Dette er mekanismen som får kroppen til å opprettholde homeostase og er ikke viljestyrt. 

Det somatiske nervesystemet

Det somatiske nervesystemet er ansvarlig for koordinering av kroppens bevegelser og for mottak av ekstern stimuli fra sansene våre.

Det somatiske nervesystemet virker også gjennom skjelettmusklene. Det regulerer frivillige og reflekshandlinger. Gjennom reseptorene oppfatter dette systemet endringene som blir produsert.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet er den ikke-frivillige delen av nervesystemet, og styrer alle interne organer.

Det autonome nervesystemet kan deles inn i:

• Det sympatiske nervesystem
• Det parasympatiske nervesystem 
• Det enteriske nervesystem

Det sympatiske nervesystem

Det sympatiske nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til å mestre en krisesituasjon. Nervesystemet trer i kraft ved f.eks. fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen. Det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene.

Det sympatiske nervesystem aktiverer hva som populært kalles «kjemp eller flykt»-responsen og er også kjent som den “sympatetisk-adrenale kropprespons”.

Det parasympatiske nervesystemet

Det parasympatiske nervesystemet er aktivt når et vi hviler og føler oss avslappet. Nervesystemets formål er å roe oss ned, og har dermed den motsatte funksjonen som det sympatiske nervesystemet. Nervesystemet er ansvarlig for ting som sammentrekning av pupiller, senkning av puls, utvidelse av blodkar og stimulering av fordøyelse og forplantningsorganene.

Det enteriske nervesystem

Det enteriske nervesystemet er nervecellene i tarmsystemet og styrer bl.a. vår fordøyelse og avføring. 

Nerveceller

Både hjernen og det perifere nervesystemet består av nerveceller (nevroner). Nervecellene skiller seg fra andre kroppsceller ved at de kommuniserer med hverandre og med andre celler i kroppen gjennom synapser. Nervecellene er en del av et nettverk, og kan dermed holde kontakt med mange andre celler.

Nervecellene består av en cellekropp og av opptil 20 korte “grener” som strekker seg ut fra denne kroppen. Vi kan dele disse “grenene” inn i to typer.

• Dendrittene mottar innkommende signaler fra andre nerveceller
• Aksoner sender signal ut fra cellekroppen og videre til andre celler

Dendrittene forbinder nervecellene med hverandre og formidler nervesignaler. Nervecellen har en lang utløper som kalles et akson.

Aksonet forbinder nervecellene med andre nerveceller eller med kroppsceller, som muskelceller. Hvert akson kan ha flere tusen synapser. Nervecellene er en del av et nettverk og kan dermed holde kontakt med mange andre celler. Aksonet kan være opp til en meter langt, men er ofte mye kortere. Når mange aksoner løper sammen, kalles de ”en nerve”.

Hvordan formidler nervecellene signal seg i mellom?

Signaler overføres mellom nervecellene ved hjelp av elektriske impulser og små molekyler vi kaller nevrotransmittorer. Når et signal går gjennom en nervecelle, fører det til at enden på aksonene frigjør disse små molekylene. Molekylene (nevrotransmittorene) slippes fri i det lille mellomrommet mellom akson og dendritt. Dendritten fanger opp nevrotransmittoren, noe som utløser et nytt signal i den neste nervecellen og prosessen gjentas. Tilslutt vil signalet bli overført til en spesialisert celle, og signalet (hvis det er sterkt nok) blir omskapt til en handling – for eksempel en muskelsammentrekkning eller frigjøring av kjertelinnhold.

Sensoriske baner og nevrale releer

For at vi skal kunne oppfatte et sanseinntrykk må informasjonen nå hjernebarken. For å nå hjernebarken må stimuliene gå gjennom tre nevroner som knytter det perifere nervesystemet (reseptorene) til sentralnervesystemet. De sensoriske banene informasjonen må følge for å komme til hjernebarken kan navngis ut i fra kilden til stimulus. F.eks. kan vi skille mellom:

• Eksteroseptive baner – Videresender informasjon som kommer fra huden.
• Interoseptive baner – Videresender informasjon om indre organer.
• Proprioseptive baner – Videresender informasjon fra muskel- og skjelettsystemet.

For å overføre et stimuli reiser nerveimpulsene gjennom tre nevrale reléer:

• Første ordens nevroner. Sender informasjonen fra kroppens periferi.
• Andre orden nevroner. Ligger i den bakre ryggmargen eller overkroppen, og har ansvaret for å overføre den nervøse impulsen fra overkroppen til thalamus, hvor  synapsen med tredje ordens nevron oppstår.
• Tredje ordens nevroner. Er thalamiske relé-nevroner som har som funksjon å drive nervøs impuls mot de somatosensoriske områdene i regionen som ligger bak spaltningen i pannelappen.

Før de når cortex, der signalene blir tolket, behandler thalamus all sensorisk informasjon (unntatt olfaktoriske innganger). Etterpå blir de integrert i isselappen, der sensitiviteten normalt sitter.

Skader

I motsetning til mange av vevene i organismen, har nervesystemet begrenset evne til å reparere defekter etter skadelige påvirkninger. 

Nerveceller som er tapt etter sykdom eller skade er det derfor vanskelig å erstatte. Slike skader etterlater seg derfor større eller mindre defekter, avhengig av skadens lokalisasjon og utstrekning.

Over tid kan imidlertid defektene ofte bli redusert betydelig etter en akutt skade takke være de plastiske egenskapene til nervesystemet. Mikrokoblingsmønsteret i området omkring skaden kan ofte ta over noen av de tapte funksjonene. I andre tilfeller kan funksjonelt beslektede områder kompensatorisk redusere det funksjonelle tapet. Slik rehabilitering krever imidlertid et systematiske treningsopplegg og høy motivasjon vesentlig hos den skadede.

Kilder:

• SNL. Hentet 04.07.20: https://sml.snl.no/nervesystemet
• Wikipedia. Hentet 05.07.20: https://no.wikipedia.org/wiki/Nervesystem
• Wikipedia. Hentet 05.07.20: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_sympatiske_nervesystemet
• Wikipedia. Hentet 05.07.20: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_perifere_nervesystemet
• NHI. Hentet 06.07.20: https://nhi.no/kroppen-var/organer/hjernen-og-nervesystemet/?page=all