Innholdsfortegnelse
Hva er mekling?
Mekling er en strukturert prosess for å løse konflikter. Mekling foregår ved at en nøytral tredjeperson hjelper parter som har en fastlåst konflikt til å finne en løsning de begge kan akseptere. De fleste konflikter kan mekles, med unntak av straffesaker. En mye brukt definisjon er begrepet mekling er:
“Mekling er en frivillig metode for å løse konflikter, hvor upartisk(e) tredjeperson(er) hjelper personene som er i konflikt til å finne en løsning gjennom en strukturert prosess, uten autoritet til å fastsette løsningen”.
Ingen konflikter er like. Ingen meklingssituasjoner vil derfor være identiske. Meklerens og partenes personlighet, type konflikt og konfliktens eskalering er alle forhold som gjør enhver meklingssituasjon forskjellig. Felles for alle forhandlinger er allikevel at mekling er en interessebasert form for konfliktløsning der partene selv er aktive og deltakende, både i prosessen og i den endelig avtalen. Det er partene selv som skal komme fram til en løsning. De må derfor bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes.
Frivillig prosess
Mekling er en frivillig prosess, noe som betyr at partene når som helst kan forlate meklingen uten å være bundet til noe, unntatt når en avtale er blitt signert. For at mekling skal kunne brukes for å løse en konflikt må begge parter samtykke at mekling skal brukes for å løse konflikten.
Assistert forhandling
Mekleren bestemmer ikke hvordan konflikten løses, men skal hjelpe partene til å bli enige om en løsning, hvis det er grunnlag for det. Mekling kan derfor også defineres som assisterte forhandlinger.
Taushetsplikt
Megleren har taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ikke bare for megleren, men for alle som er involvert i meklingsprosessen. Dette skal fungere som en ”psykologisk kontrakt”, altså en avtale mellom partene om at all informasjon de får tilgang til under meklingen vil bli holdt fortrolig. Denne psykologiske kontrakten skal i prinsippet håndheves av både mekleren og partene.
Hvor kommer begrepet mekling fra?
Mekling er en av de eldste og mest vanlige metodene for å løse konflikter. Begrepet mekling stammer fra det norrøne ordet ”å maka” som betyr “å forene/forlike“, mens det engelske begrepet ”mediation” er hentet fra latin og betyr ”å stå i midten”. Legger vi sammen de to ordene ser vi at mekling både er en posisjon og en prosessen for å løse konflikter (Hareide 2006:322).
Når bruker vi mekling?
Det finnes mange situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig å tekke inn en megler for å få istand en mekling. F.eks. når vi står ovenfor en konflikt mellom naboer, ektefeller eller arbeidskollegaer har gått så langt at partene ikke lenger klarer å kommunisere sammen på en konstruktiv måte. Mekling er også aktuelt når en av partene har liten fohandlingskompetanse og når de rett og slett ikke ønsker å være ansvarlige for beslutningen. Når både gode relasjoner og kompetanse mangler hos partene, er det behov for mekling.
Meglerens oppgave
Meklerens oppgave er å hjelpe partene med å komme ut av skyttergravene sine for å komme frem til en frivillig løsning som er bedre enn alternativene til mekling. I denne prosessen er meglerens oppgave å strukturere og lede prosessen slik at partenes interesser og løsningsforslag er i fokus. Mekleren skal ikke:
- styre mot en bestemt løsning
- komme med løsningsforslag
- evaluere partenes løsningsforslag
Hvor strengt disse prinsippene forstås og praktiseres varierer (Vindeløv 2013:27 og s.235, Hareide 2006:14 og s.265), men reglene er at det er partene selv som eier konflikten og løsningen.
Meglerens oppgave er å gi råd om og evaluere partenes løsningsforslag (Axelson og Thylefors 2013:239, Vindeløv 2013:298). Resultatet er her viktigere enn å forbedre relasjonen mellom partene. Meglerens oppgave er ikke å hjelpe partene å bygge gode relasjoner, men å få dem til å bli enige om en løsning som begge kan akseptere.
De mest sentrale oppgavene for en mekler i en forhandling er:
