Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyse

Kontinuitetsmønstre indikerer en pause i en trend, noe som tyder på at den forrige retning vil gjenopptas etter en periode. Vi skal se på følgende mønstre:

• priskanaler
• symmetriske trekanter
• flagg og vimpler

Priskanaler

En priskanal er et kontinuitetsmønster som er avgrenset av en trendlinje og en returlinje. En priskanal kan skråne opp (stigende mønster), ned (synkende mønster) eller ikke i det hele tatt (rektangelmønster). Avhengig av kanalskråningen kan hver av linjene fungere enten som støtte eller motstand.

En stigende priskanal anses som stigende. Tradere vil forsøke å kjøpe når prisene når trendlinjestøtten og ta gevinst når den når returlinjemotstanden.

En synkende priskanal anses som fallende. Tradere vil forsøke å selge når prisene når trendlinjemotstanden og ta gevinst når den når returlinjestøtten.

Rektangelmønstre er verken stigende eller fallende, men gjenspeiler rett og slett en pause i den underliggende trenden.

For å tegne en stigende priskanal er det nødvendig å ha minst to høyere lave og to parallelle, eller høyere høye. Motsatt, for å tegne en fallende priskanal, er det nødvendig med to lavere høye eller lavere lave.

Selv om kanalene vanligvis refereres til som kontinuitetsmønstre, finnes det unntak når en reverseringstrend kan oppstå. I disse tilfellene vil prisene vanligvis ikke berøre returlinjen før den faller i det som kan være et tidlig tegn på en forestående reversering.

Kanaler har også kvantitative implikasjoner. Når pristiltak bryter gjennom kanallinjen, beveger prisene seg vanligvis en avstand som tilsvarer minst bredden av kanalen.

Fordi teknisk analyse er like mye kunst som det er vitenskap, er det rom for fleksibilitet. Selv om eksakte trendlinjeberøringer er ideelt, er det opp til hver enkelt å bedømme relevans og plassering av både hovedtrendlinjen og kanallinjen. Med bruk av samme tegn er en kanallinje som er nøyaktig parallell til hovedtrendlinjen ideell.

Rektangler

Rektangler kan både signalisere en trend – reversering eller en trendfortsettelse, både i en stigende og fallende trend. Reverserende rektangler kan dannes både i toppen og i bunnen av en trend. Fortsettende rektangler finner vi midt i trendforløpene. Som navnet sier vil formasjonene danne et rektangel, der kursen beveger seg mellom to parallelle linjer hvor den nedre linjen vil fungere som støtte og den øvre linjen fungere som motstand.

Linjene som vi har tegnet som støtte og motstand er helt vannrette og helt parallelle, men linjene kan være skjeve og ikke perfekt parallelle uten at formasjonen mister sin betydning. Figur 11 viser et eksempel på et reverserende rektangel. Vi ser tre tydelige topper og to bunner som er blitt dannet mellom motstand og støtte. At den siste toppen ligger noe under de foregående vil gi forvarsel om kommende nedgang, men det er ikke avgjørende.

Figuren under viser derimot et eksempel på et fortsettende rektangel. Vi ser at aksjekursen går i en sidelengs korreksjonsbevegelser. Dette viser en pause i aksjekursen før den fortsetter i trendretningen. Vi ser også at den siste bunnen ligger over de foregående, som kan være et forvarsel om videre oppgang, men dette er ikke gitt i formasjonen.

I en rektangelformasjon skal man være forsiktig med å konkludere med falske brudd, ved at den kan signalisere at trenden vil fortsette eller reversere. Som i de foregående formasjonene vil man kunne oppleve pullback. Tilbakeslag mot støtte eller motstand der nivåene ikke brytes, bekrefter trenden.

For å signalisere mulig kursbevegelse ved brudd, har vi tegnet inn stiplede linjer i figurene over. Brudd vil da gi oss minimum det samme som rektanglets høyde.

Bullkowski (2000) bekrefter dette, og sier at jo høyere rektanglet er, jo større kursbevegelse i trendretningen etter brudd. I følge Frölich og Linløkken (2001) vil også lengden på utviklingen av rektanglet ha innvirkning på kursbevegelsen etter brudd.

For å styrke formasjonen vil volum spille en viktig bi rolle. I en reverserende bunnformasjon bør vi teoretisk sett se at volumet øker etter hvert.

I en reverserende toppformasjon vil det være optimalt om omsetningen avtar gjennom utviklingen av formasjonen. Som alltid vil volumet i forbindelse med brudd være avgjørende for videre kursbevegelse.

Bullkowski (2000) viser i sin undersøkelse at brudd på høyt volum vil gi en gjennomsnittavkastning på 47 % og ved normalt til lavt volum vil gi 37 %.

Triangel

Triangler har mange likheter med rektangel, som for eksempel at kursene går opp og ned mellom støtte og motstand. I et rektangel så vi at støtte- og motstandslinjene var parallelle, men i et triangel vi dem sprike og se ut som en trekant.

Triangler kan deles inn i tre forskjellige typer; stigende, synkende og symmetrisk. Disse tre typene kan enten være reverserende eller fortsettende. I figuren under ser vi eksempler på denne formasjonen.

Et triangelmønster vil si et mønster i form av støtte, motstand og brudd som en trekantet formasjon. De som satser på å tjene på aksjens oppgang vil gjøre det best ved å fokusere på de stigende trianglene.

Som vist på bildet så setter aksjekursen stadig høyere bunner mens toppene går omtrent på samme linje. Dette betyr en stigende støttelinje og en motstandslinje som holder seg på samme nivå.

Etter aksjen bryter gjennom motstandsnivået vil den ofte gå tilbake til motstandslinjen for å teste det nye støttenivået som har blitt laget (motstand blir til støtte…). Denne tilbaketrekkingen kaller man en pullback.

Man kan også kombinere triangler med å se på volumet. Et triangelmønster som bryter over motstandsnivået på høyt volum er et godt tegn. 

Kjøpssignalet blir altså når aksjekursen bryter gjennom motstandsnivået, profit target regnes ut i fra hvor mange kroner det er fra den første og laveste bunnen til motstandsnivået. I en undersøkelse på 500 aksjer fant man ut at hele 89 prosent nådde profit target.

Symmetrisk triangel

Det symmetriske triangelet er et videreført mønster som utviklet seg i markeder som synes formålsløse i retning. Mønsteret inneholder minst to lavere høye og to høyere lave som synes å føre sammen. Når linjene som kobler disse punktene sammen blir utvides, møtes de og et symmetrisk triangel blir resultatet.

I de symmetriske trianglene er det vanskelig å forutsi den fremtidige trendretningen, ved at mønstre ikke forteller oss om utbruddsretningen. Undersøkelsen av Bullkowski (2000) viser at disse trianglene sjelden oppstår, mens Frölich og Linløkken (2001) påpeker at de symmetriske trianglene er mindre pålitelige enn rettvinklede.

Alle trianglene kan også signalisere en reverserende eller en fortsettende trend, for å forenkle arbeidet vil vi ikke skille mellom dem.

En Tommelfingerregelen for triangler er at bruddet skjer i trendretningen, altså en fortsettende trend. I de stigende og synkende trianglene vil vi ha en vannrett linje og en linje som stiger eller synker. I de stigende triangler vil toppene ligge på samme kursnivå og bunnene vil endte være stigende eller synkende. De synkende triangler vi da ha bunner på samme kursnivå, men toppene vil enten være stigende eller synkende. Det er forholdsvis lett å forholde seg til rettvinklede triangler. Ved at de stigende triangler danner motstand ved den vannrette linjen, og de synkende triangler danner støtte ved den vannrette linjen. 

Som i likhet med rektangel skal man være forsiktig med å oppfatte kursutviklingen som brudd. I starten av dannelsen av trianglet, kan brudd vise seg til å være en overgang til et rektangel. I følge undersøkelsen av Bullkowski (2000) er rundt 25 % av bruddene falske ved stigende triangler, og rundt 22 % for synkende triangler. Triangler som forteller oss at kursutviklingen ikke vil fortsette i bruddets retning, men går tilbake inn i formasjonen.

Siden vi har en vannrett linje i de stigende og synkende trianglene, vil bruddet på denne vektlegges mer enn brudd på den skrå linjen. Det vil da oftere forekomme falske brudd på de skrå linjene. Ved signifikante brudd vil det i noen tilfeller oppstå pullbacks, dette forekommer i over 50 % av tilfellene (Bullkowski 2000). Men har man konstatert et brudd vil det være svært få som ikke stiger/avtar mer enn minimumsgrensen på 5 %, som signaliserer grensen for falske brudd.

Signifikansen av et brudd vil også bli styrket av lengden og størrelsen av trianglet. Det som ofte blir satt som kurspotensial ved brudd i triangler, er avstanden mellom støtte og motstand i starten av formasjonen (Bullkowski 2000). Undersøkelsen viser også at der er større sannsynlighet for at en stigende triangel skal nå kurspotensialet, enn for en synkende triangel. Volumet bør være avtagende gjennom utviklingen av formasjonen, og selvfølgelig stige ved brudd.

Det symmetriske triangelet har både måle- og timingimplikasjoner. Siden mønsteret er fullført, reduseres pris og volum før begge reagerer kraftig for å bryte ut av triangelets grenser. Når gjennombruddet oppstår, har prisene en tendens til å bevege seg et stykke likt triangelets fundament eller mer (se eksempel nedenfor). Fra et timingperspektiv bør gjennombrudd på et triangel oppstå et sted mellom halvveis og to tredjedeler langs avstanden fra basen til toppen, dvs. triangelets høyde.

Gjennombruddet kan oppstå på hver side av triangelet. Når det foreligger et stigende symmetrisk triangel, skjer gjennombruddet i samme retning som forrige stigende trend. Når det foreligger et fallende symmetrisk triangel, skjer gjennombruddet i samme retning som forrige fallende trend.

Eksempel på et stigende symmetrisk triangel

Flagg og vimpler

Disse to lignende kontinuitetsmønstrene oppstår vanligvis ved midtpunktet av en stor prisbevegelse og representerer kun korte pauser i et dynamisk marked. De kan identifiseres og kjennetegnes av formen på “kroppen;” et rektangel som skråner svakt mot trenden i tilfelle med flagget, og en trekant i tilfellet med vimpelen.

Flagg og vimpler er lignende både i form og tolkning. Begge markerer en liten konsolidering av en prisbevegelse, men for virkelig å betraktes som kontinuitetsmønstre bør det være bevis fra en tidligere trend.

Flagg og vimpler blir vanligvis innledet med en skarp stigning eller nedgang i retning av trenden som gir formen på “flaggstangen” på diagrammet. Gjennombruddet fra mønsteret bør vise en minimal prisbevegelse lik lengden på flaggstangen.

Eksempel på et stigende flagg: Når et gjennombrudd oppstår, er den minimale prisbevegelsen lik størrelsen på flaggstangen.

Kilder:

• Grøtte, O. (2002): “Aksjekjøp og Daytrading: Metode, Psykologi, Risiko og Strategier ” Hegnar Media as, Skien