Konsumentteori

Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem. Konsumentteorien er en vesentlig del av mikroøkonomi som igjen stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.

Konsumentteori prøver å gi oss svar på hvor mye som vil være det optimale for en konsument (forbruker) å kjøpe av et gode. Med optimalt menes hvilken godekombinasjon som vil gjøre konsumenten så lykkelig som mulig. Lykke er her det samme som nytte.

Forutsetninger

Konsumentteorien bygger på noen forutsetninger for å finne det teoretisk optimale godevalget. Disse forutsetningene er:

• Konsumenten er nyttemaksimerende. Det vil si at konsumenten har som mål å oppnå mest mulig nytte.
• Hele inntekten går til konsum.
• Konsumenten har to goder de ønsker å anskaffe seg. I virkeligheten vil de alltid ha flere å velge mellom og bruke inntekten på. Ettersom vi antar at de kun er 2 goder, vil nytten avhengig av hvor mye vi kan forbruke av de ulike godene.
• Prisene på de to godene er faste. Konsumenten er en prisfast kvantumstilpasser uten mulighet til å selv påvirke prisen eller størrelse på inntekten.
• Konsumenten er 100% rasjonell.
• Konsumentens formål med konsumet er å gjøre egen nytte størst mulig.
• Konsumentens nytte er konstant. Endringer i hvordan konsumenten rangerer godene etter nytte har mye å si for hvordan deres optimale godekombinasjon vil være.
• Konsumenten har full tilgang til relevant informasjon.
• Dersom godekombinasjonen gir samme nytte som en annen, spiller det ingen rolle hvilken kombinasjon konsumenten velger. Vi sier dermed at konsumenten er indifferent.

Kardinal og ordinal nytteteori

Konsumentteorien er en nytteteori. Vi skiller her mellom kardinal og ordinal nytte.

Vi kan f.eks. si 20 kg poteter tilsvarer 10 kg ris i totalnytte, hvis vi sammenligner nytten av poteter og ris, enten vi legger til grunn kardinal eller ordinal nytteteori. Dette kan vi også fremstille grafisk i et godediagram, hvor x₁ er poteter og x₂ er ris:

Hver enkelt kombinasjon av godene, eks. kombinasjon x1, som tilsvarer 20 enheter av poteter og 10 enheter av ris, kalles for en godekombinasjon

Nyttefunksjon

La oss betrakte to goder 1 og 2, hvor godene uttrykkes som x₁ og x₂ og nytten er U.