Hva er en konsistensteori?
Konsistensteorier er blant de mest sentrale forklaringsmodellene på hvilke mekanismer som er med på å endre holdningene våre. Konsistensteoriene tar utgangspunkt i at mennesket har behov for å skape mening og oppnå harmoni (konsistens) mellom egne og andres holdninger (Kaufmann og Kaufmann 2003). De viktigste teoriene er Fritz Heiders balanseteori og Leon Festingers kognitive dissonansteori.
Heider sin balanseteori sier at dersom det er disharmoni (ikke samstemmighet) mellom våre egne holdninger og andres, vil dette skape et ubehag som vi vil forsøke å eliminere. Ubehaget vi føler er med andre ord drivkraften eller motivasjonen bak vår holdningsendring.
Kognitiv dissonansteori sier enkelt at ”to elementer (tanker eller handlinger) er dissonante hvis den ene ikke følger den andre” (Kaufmann og Kaufmann 2003:214). Teorien har vært grunnlag for mye forskning og debatt. Det som skiller Festingers teori fra balanseteorien er at den er på individnivå. Kognitiv dissonans oppstår når en person føler ubehag ved å utføre handlinger som strider mot egne holdninger. Vi føler et ubehag når vi tenker en ting, men gjør noe annet.
Dette ubehaget skaper motivasjon for å endre enten tankene og følelsene eller handlingen slik at de samstemmer. Enkeltindividet endrer med andre ord holdningene sine slik at de passer til handlingen – eller omvendt.
