Konkurranseklausuler er en form for konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, det vil si avtaler som legger begrensninger på hva en ansatt kan gjøre både under og etter arbeidsforholdet. Et enkelt eksempel på en konkurranseklausul er en bestemmelse om sier at arbeidstakeren ikke kan jobbe hos konkurrerende virksomheter i 6 måneder etter utløp av oppsigelsestiden (arbeidsrettsadvokaten.no).
Konkurranseklausuler blir noen ganger omtalt som karensavtaler, non-compete avtaler, konkurranseforbud, konkurransebegrensende klausuler og så videre. Som regel er dette bare andre navn måter å omtale konkurranseklausuler.
1. januar 2016 fikk vi nye regler om bruk av konkurranseklausuler arbeidsavtaler. Dette skjedde ved innføring av et helt nytt kapittel i arbeidsmiljøloven, med tittelen konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold.
Hva er en konkurranseklausul?
Etter arbeidsmiljøloven § 14 A-1 første ledd er en konkurranseklausul en:’
«avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet etter arbeidsforholdets opphør.»
Konkurranseklausulene begrenser dermed for det første adgangen til å ta en «stilling» hos konkurrerende virksomhet. Formuleringen «stilling», sikter da til et alminnelig arbeidsforhold i arbeidsmiljølovens forstand (arbeidsrettsadvokaten.no).
Lovens henvisning til å «starte, drive eller delta i annen virksomhet» er ment å favne videre enn bare de arbeidsrettslige tilknytningsformene, og vil dermed inkludere en lang rekke andre tilknytningsformer. Dette vil for eksempel omfatte etablering av egen virksomhet, å ha eierandeler i konkurrerende virksomhet, eller å være konsulent for, eller ha for eksempel styreverv i konkurrerende virksomheter (arbeidsrettsadvokaten.no). Konkurranseklausulens formål er å gi arbeidsgiveren en mulighet til å beskytte sine bedriftshemmeligheter og know-how i den grad dette er nødvendig.
