Innholdsfortegnelse
Beskyttet innhold!
De to første sidene kan du lese gratis. Deretter må du tegne et årsabonnement og være logget inn for å lese våre fagartikler. Her finner du mer enn 3.000 fagartikler og 100 e-bøker innen merkantile fag.
Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, alle våre artikkelserier og e-bøker.
Tegn abonnement!Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Markedsporteføljen
Markedsporteføljen består av:
alle risikofylte verdipapirer som er tilgjengelig i økonomien.
Siden alle investorer holder den samme identiske risikofylte porteføljen, vil dette si at alle investorer holder markedsporteføljen. Dette betyr at den porteføljen som ligger på det punktet hvor kapitalallokeringslinjen tangerer den effisiente fronten, er markedsporteføljen.
Kapitalmarkedslinjen (CML)
Kapitalallokeringslinjen som går fra den risikofrie renten og gjennom markedsporteføljen kalles kapitalmarkedslinjen (CML) og tangerer den effisiente fronten (alle aktuelle effisiente porteføljer) i det punktet hvor den optimale risikofylte porteføljen befinner seg. Dette punktet er markedsporteføljen.
Kapitalmarkedslinjen viser risikopremien for effisiente porteføljer som en funksjon av porteføljens standardavvik. Standardavvik er et mål på risikoen for effisiente porteføljer som en investor vurderer å legge til sin endelige portefølje. Risiko for et enkelt aktivum er derimot gitt ved aktivumets beta. Beta er et mål på i hvor stor grad et enkelt aktivum som legges til en fullstendig diversifisert portefølje, vil påvirke porteføljens standardavvik.
Kapitalmarkedslinjen er gitt ved følgende formel (Berk & DeMarzo, 2007):
Kapitalmarkedslinjen består av alle de porteføljene som kombinerer markedsporteføljen med enten å låne ut penger (alle punkter på kapitalmarkedslinjen som ligger til venstre for markedsporteføljen) eller å låne inn penger (alle punkter på kapitalmarkedslinjen som ligger til høyre for markedsporteføljen). Markedsporteføljen er som den eneste porteføljen som ligger på kapitalmarkedslinjen også den eneste som kun består av systematisk risiko, det vil si den risikoen som påvirker alle selskaper i økonomien, i figuren vist som avstanden fra yaksen til kapitalmarkedslinjen. Alle andre aksjer og porteføljer ligger til høyre for denne linjen og inneholder dermed en viss mengde usystematisk risiko, det vil si den risikoen som er knyttet til hvert enkelt selskap.
Markedsavkastningslinjen
Ettersom investorene kan diversifisere bort denne usystematiske risikoen og derfor ikke krever kompensasjon i form av høyere forventet avkastning kan vi konkludere med at det er en lineær sammenheng mellom et aktivums systematiske risiko målt ved markedsbetaen ( ) og dets forventede avkastning. Denne sammenhengen er vist som markedsavkastningslinjen i figuren under.
Markedsavkastningslinjen (SML) viser:
risikopremien til et enkelt aktivum som en funksjon av aktivumets risiko, β.
Markedsavkastningslinjen er linjen som går fra den risikofrie investeringen (med markedsbeta lik 0) og gjennom markedsporteføljen (med markedsbeta lik 1). Aktivum som ligger til høyre for markedsporteføljen på markedsavkastningslinjen vil ha en beta større enn 1 og dermed en høyere systematisk risiko, mens aktivum som ligger til venstre for markedsporteføljen på markedsavkastningslinjen vil ha en beta mindre enn 1 og dermed en lavere systematisk risiko
Markedsavkastningslinjen er en grafisk fremstilling av kapitalverdimodellen, hvor markedspremien representerer stigningstallet. Markedsavkastningslinjen er gitt ved:
