Innholdsfortegnelse
Hva er en interessent?
En interessent er det samme som en stakeholder. Ordet stakeholder ble først brukt på 1800-tallet som en referanse til en person hadde satset høyt i gambling (Silbert, 1952). Siden den gang har begrepet fått en litt annen betydning i ulike fagfelt. I 1984 gav R.E. Freeman ut boken “Strategic Managment: A stakeholder approach“, hvor han definerte en interessent som (Freeman, 2010:46):
“…any group or individual who can affect or is affected by the achievement of the organization’s objectives”.
Innen merkantile fag brukes begrepet interessent idag om (Kjær Hansen, 2006):
“ALLE BEDRIFTER, ORGANISASJONER, MYNDIGHETER, INTERESSEGRUPPER OG ENKELTPERSONER SOM VIRKSOMHETEN DIREKTE ELLER INDIREKTE ER AVHENGIG AV, OG SOM OGSÅ DIREKTE ELLER INDIREKTE ER AVHENGIG AV VIRKSOMHETEN.”
Hvem som vil ha interesse av å påvirke en beslutning er situasjonsbestemt. Det vil si avhengig av situasjonen og hva slags beslutning som skal treffes.
Snakker vi om en lønnsøkning er dette en beslutning som flere enn de ansatte og arbeidsgiveren som er interessert i å påvirke utfallet. En rekke interessegrupper vil her gjøre seg gjeldene og prøve å påvirke beslutningen i den ene eller andre retningen. F.eks. alt fra påvirkning fra fagforeninger, næringslivsorganisasjoner, skattemyndighetene til bransjen, media og aksjonærene i selskapet.
Interne og eksterne interessenter
De interne interessentene er interessenter som befinner i organisasjonen. Dette er personer og grupper som organisasjonen kan bli påvirket av – og som organisasjonen har en viss kontroll over.
De eksterne interessentene er interessenter som befinner seg utenfor organisasjonen. De opptrer i omgivelsene og er av den grunn mindre kontrollerbare enn de interne, og de trenger heller ikke å være støttende. Typiske eksterne interessenter er kundene, leverandører, offentlige myndigheter, finansielle institusjoner og konkurrentene.
Primære og sekundære interessenter
Primære interessenter er interessenter som har et offisielt, kontraktuelt eller formelt forhold til organisasjonen. De blir direkte påvirket av organisasjonens handlinger og suksess.
Sekundære interessenter er ikke direkte involverte i organisasjonens aktiviteter, men de er likevel i stand til å utøve innflytelse på eller bli indirekte påvirket av organisasjonen. Sekundære interessenter kan raskt bli bli primære interessenter, for eksempel ved hjelp av media.
Interessenthåndtering
Modellen over er Berland, Klakegg og Seflands modell for interessenthåndtering, oversatt til norsk (2014:13). Modellen viser 6 trinn, som ifølge forfatterne skal kunne brukes i de fleste prosjekter og organisasjoner.
Modellen viser de viktigste aktivitetene i interessenthåndteringen, og hvordan man via disse kan utøve god interessentledelse. Det legges da til grunn at trinn 1-4 er forberedende for trinn 5, og at trinn 6 skjer ved prosjektslutt. I.
Hva er en interessentanalyse?
En interessentanalyse er en:
– Analyse av omgivelsene (markedssystemet) til virksomheten for å avdekke hvem som er virksomhetens viktigste interessenter.
Hva er et interessentkart?
Et interessentkart er et analyseverktøy for å identifisere hvilke:
– Interessenter som har interesse av å påvirke virksomhetens eksistens og videre utvikling.
Et interessentkart skal gi oss svar på:
- Hva gjør virksomheten og hvilke interessenter blir berørt av det virksomheten gjør?
- Hvilke relasjoner finnes mellom dem og hvor viktige er disse interessentene?
- Hvilken form for kommunikasjon krever dette?
Et interessentkart er mye brukt i forbindelse med kommunikasjonsplanleggingen, da interessentkartet hjelper oss til å bli mer bevisste på hvem vi skal kommunisere med, om hva, og hvordan. Når dette er sagt må det samtidig legges til at dette er et universalt analyseverktøy som bør benyttes i all strategisk planlegging og i all strategisk beslutningstaking.
Interessekartets formål
Formålet med et interessentkart er å:
- identifisere hvem som er virksomhetens interessenter.
- få et helhetsbilde av hvem vi må ta hensyn til når beslutninger skal treffes.
- få et inntrykk av hvordan de vil reagere og hvordan vi må forholde oss til dem for å lykkes å bygge en god relasjon til dem.
Interessentanalysen som leder frem til interessentkartet må fortelle oss:
- hvilke interessenter må vi ta hensyn til og hvor viktige er dem?
- hvilke interesser de skal ivareta?
- hvilket informasjonsbehov de har?
- hvordan deres relasjon til virksomheten er idag?
- hvilken relasjon ønsker vi å ha til dem?
- hva kjennetegner dem ellers?
Målet er her å sørge for at vi vet så mye om interessentene som har interesse av å påvirke beslutningen vår til at vi kan utvikle tiltak som unngår at vi møter motstand fra dem når vi setter vår beslutning ut i livet.
To typer interessentkart
Det finnes to typer interessentkart:
- Overordnet kart for hele virksomheten: Identifiserer alle aktørene virksomheten har en relasjon med. Er et godt grunnlag for koordinert og helhetlig kommunikasjon og relasjonsbygging, og ikke minst for å lage en strategisk kommunikasjonsplan.
- Kart for en konkret sak eller prosjekt, for enkeltavdelinger eller enkeltområder (som for eksempel et nettsted): Kartet kan bidra til å identifisere avdelingens interessenter, og/eller de aktørene vi bør informere og kommunisere med i en spesiell sak eller prosjekt, hvilken rolle aktørene spiller i forhold til saken/prosjektet, og hvilken form for kommunikasjon vi bør velge.
Det finnes flere typer interessentkart, fra de helt enkle og nokså primitive oversikter over hvem som blir berørt av det virksomheten gjør, til sammensatte kart med grupperinger og segmenteringer av de individer og grupper som påvirker eller påvirkes av virksomheten.
