Med forebyggende tiltak menes:
“Tiltak virksomheten gjennomfører for å sørge for at uhell og skader på et fysisk-, psykisk og sosiologisk nivå som kan forårsake sykefravær ikke oppstår”.
De forebyggende tiltakene skal sørge for at sykefravær aldri oppstår. Slike tiltak står derfor sentralt i arbeidet med å holde sykefraværet lavest mulig og i HMS arbeidet. Vi skiller her mellom:
- individrettede forebyggende tiltak
- organisatoriske forebyggende tiltak
Forskjellen kan forklares slik:
Innholdsfortegnelse
Individrettede forebyggende tiltak
Forebyggende individrettede tiltak er:
“Tiltak virksomheten retter mot den enkelte ansatt på et personlig nivå for å motvirke at sykefravær oppstår”
Slike individrettede tiltak tar sikte på å:
- Gjøre den enkelte klar over hvordan de selv er ansvarlig for sin egen helse og hvordan de selv kan ta vare på og forbedre den.
- Øke den enkeltes forståelse av hva som forventes av dem og egen jobbsituasjon
- Etablere en dialog mellom de ansatte, kolleger og lederne, spesielt mellom den sykemeldte og den nærmeste lederen
- Øke den ansattes evne til å påvirke og mestre sin egen situasjon, og vise hvordan virksomheten kan hjelpe dem i denne sammenheng.
- Øke den ansattes arbeidsmoral og ansvarsfølelse for de andre de jobber sammen med
For å redusere sykefraværet på et individuelt nivå kan følgende tiltak være aktuelle å gjennomføre:
Ny livsstil
Dårlig livsstil er den viktigste årsaken til at folk idag får helseproblemer og blir syke. Røyking, dårlig søvn, alkoholmisbruk, dårlig kosthold og mangel på mosjon er idag de klart største helserisikoene og årsaken til at alle typer av livsstilsykdommer øker konstant.
Å få de ansatte til å innse at de har en usunn livsstil som svekker deres helse, reduserer deres livskvalitet og gjør dem syke er det absolutt viktigste individuelle tiltaket virksomheten kan gjøre for å forebygge sykdom.
Å få dette til er imidlertid ikke lett og er noe som vil ta lang tid før virksomheten ser konkrete resultater. Utfordringen er her å hjelpe den enkelte til å identifisere all helserelatert risikoatferd, få dem til å forstå at noe må gjøres og motivere dem til å gjøre endringer av atferd knyttet til livstilområder som ernæring, trening, rus- og nytelsesmidler.
Fysisk trening
Fysisk aktivitet og trening forbedrer både vår fysisk helse som vår psykisk helse. Fysisk aktivitet og trening er derfor noe vi alle bør gjennomføre. Minimumskravet for at dette skal gi noen effekt er at treningsprogrammet går over minst 1 år, og at det består av minst 2 treningsøkter à 1 time per uke.
Spørsmålet er bare; – Hvordan få de ansatte til å begynne med fysisk trening jevnlig?
Kanskje løsningen er å gjøre som vi så i de gamle kinesiske dokumentarfilmene, hvor vi så alle ansatte linjet opp utenfor arbeidsplassen for felles morgengymnastikk før arbeidsdagen startet? Kanskje ikke gjennomført i Norge, men uansett er dette noe enhver arbeidsgiver bør fokusere på. Noen bygger trimrom i virksomheten, for så å oppdage at ingen bruker det. Andre sponer hele eller deler av et treningskort på et helsestudio e.l.
Psykisk trening
God psykisk helse er like viktig som god fysisk helse. Faktisk trenger vi begge deler for å holde oss friske og kunne si at vi har en god helse. Av den grunn må vi ikke bare få de ansatte til å gjennomføre regelmessig fysisk trening. Vi må også få dem til å trene på å styrke sin psykiske helse. Målet er å:
- Øke medarbeidernes evne til å mestre dagliglivets små og store utfordringer
- Styrke pågangsmot til den enkelte og skape positive forventninger
- Skape et ønske om å lykkes med den en holder på med
