Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
Feil arbeidsstilling skaper skader og sykefravær
Fysisk belastning er en del av vår hverdag, men gjør vi disse feil oppstår slitasjeskader, ulykker og skader over tid som resulterer i sykefravær. Belastning og bevegelse er sunt og nødvendig for alle mennesker, men de kan også skape helseplager og -skader hvis vi blir utsatt for gjentatte belastninger og feilbelastning. Vanlige helseplager er smerte og betennelser (inflammasjon) i ledd, leddbånd, slimposer, sener og i muskulatur. Vi ønsker derfor å fjerne gjentatte slitasjebelastninger og alle feilbelastninger på arbeidsplassen så langt det lar seg gjøre.
Spesielt uheldig er arbeidsstillinger over tid som er preget av arbeid:
- i fremoverbøyd stilling
- i bøyde og vridde stillinger
- med skjev belastning
- i stor avstand fra kroppen
- over skulderhøyde eller under knehøyde
- med kroppen i en ustø stilling
Slitasjeskader oppstår spesielt i yrker der det foregår tungt og ensformig arbeid med uheldige arbeidsstillinger. Dette medfører som regel før eller senere til behandlingskostnader og til tilslutt sykefravær eller at ansatte blir ufør.
Uansett hva slags formål en virksomhet har, skal arbeidsplassen utformes slik at det totale arbeidsmiljøet blir forsvarlig og arbeidsplassen tilpasset mennesket.
Feilbelastninger som følge av uhensiktsmessige arbeidsstillinger og uheldige løft o.l. er hyppige årsaker til belastningslidelser og lange sykefravær. I mange tilfeller vil dette måtte medføre løsninger som gjør det mulig å tilpasse den enkelte arbeidsplass etter den enkelte arbeidstakers fysiske forutsetninger. Det vises i denne forbindelse til at arbeidsmiljøloven § 13 gir bestemmelser som skal sikre at også yrkeshemmede skal kunne arbeide i virksomheten.
Lovverket sier at virksomheten skal du legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og arbeidsutstyrets tilpasning til arbeidsplassen.
Tekniske innretninger skal være konstruert og oppstilt slik at arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser ikke medfører fare for ulykker, uheldige belastninger eller annen skade på liv og helse, heter det i veiledningen fra Arbeidstilsynet.
Ved valg av maskiner og utstyr skal man påse at betjeningpaneler, herunder pedaler, spaker og ratt har en logisk plassering og at dette sammen med maskinens/utstyrets generelle utforming gir mulighet for gode arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser.
Ergonomiske prinsipper
“Ergonomiske prinsipper” vil si at alle forhold på arbeidsplassen, så som arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tekniske hjelpemidler og utstyr, er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres.
Når belastningen går så langt at kroppens toleransegrense oppnås kan det bli helseskader som muskel‐ og skjelettskader. Dette er en normal reaksjon på høy belastning over tid.
Arbeidssted skal bør tilpasses slik at hver enkelt ansatt skal kunne ha naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger og –bevegelser. Siden alle mennesker har forskjellige proporsjoner er det viktig at utstyr kan individuelt tilpasses etter behov.
Hensiktsmessige hjelpemidler skal være tilgjengelige ved behov, det skal være rutiner for at hjelpemidler skal brukes og det skal være plass til å bruke dem effektivt.
Unngå uheldige og unødvendige belastninger
Alle forhold på arbeidsplassen skal utformes slik at den enkelte arbeidstaker er trygg og ikke utsettes for fare for ulykker eller fysiske belastninger som på lang sikt er uheldig. Arbeidsplasser skal utformes slik at statiske belastninger, unødig strekk og vridning av kroppen unngås.
Manuelt arbeid
Manuelt arbeid kan gi risiko for helseplager ved at arbeidet blir for tungt, for ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge. Flere enkeltoperasjoner som hver for seg ikke er tunge, kan tilsammen, og over tid, føre til for høy belastning, sier Arbeidstilsynet.
Manuelt arbeid foregår i nesten alle bransjer. Det omfatter alle former for forflytning eller bevegelse av objekter. Objektet som arbeidstakeren skal arbeide med, løfte eller forflytte, kan være personer, materialer eller gjenstander. For stor og ensidig belastning kan gi muskel- og skjelettplager.
Arbeidsgiveren må derfor ha øye for sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger, bruk av hjelpemidler og arbeidsutstyr, innredning av lokalene og den totale belastningen som arbeidet gir. Det gjelder i forbindelse med både planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid, påpeker Arbeidstilsynet.
Stående arbeid
Stående arbeid er mindre belastende for ryggen enn sittende, men gir også muligheten for større kraftbruk og øker bevegelsesfriheten betraktelig. Arbeidsgiver må likevel legge til rette for å redusere belastningen basert på at (Arbeidstilsynet):
- belastningen på leddene i beina er større når man står eller går
- stillestående arbeid er belastende for blodsirkulasjonen i beina
- alle som har stående og gående arbeid, bør ha mulighet til å sitte ned regelmessig eller ved behov
- ståstøttestol kan brukes som avlasting
Overbelastning
Overbelastning skjer som regel ved at arbeidsoppgaven er:
- for tung
- ensformig
- foregår i uheldige arbeidsstillinger
- varer for lenge
Hovedregler for å forebygge muskel og skjelettlidelser
1. Fjern årsaken til muskel‐ og skjelettlidelsen:
- Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger.
2. Finn eventuelt en erstatning:
- Bruke hjelpemidler for tunge løft.
- Bytt tunge objekter med lettere.
- Få hjelp av andre. Varier arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.
3. Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:
- Virksomheten har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentagelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.
- De ansatte må være med å peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.
Tungt arbeid
Eksempler på tungt arbeid er:
- Skyving og/eller trekking
- Forflytning
- Tunge/høye løft
- Bæring
- Arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde
Tungt arbeid kan medføre:
- Muskel og –skjelettlidelser både i rygg, hofter, knær, nakke, skulder, armer osv.
- Leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv.
- Uspesifikke ryggplager, f. Eks lumbago/andre bløtdelsskader
- Prolaps
- Økt belastning på hjertet
Det optimale er at arbeidsoppgaven organiseres slik at tunge løft unngås. Dette kan oppnås ved bruk av hjelpemidler. Under optimale forhold kan løft inntil 25kg forsvares for de aller fleste.
Ved gjentatte løft eller ved høy vekt anbefales bruk av hensiktsmessige hjelpemidler som f.eks. hydrauliske løfteanordninger, høyderegulerbare rullebord, taljer, truck osv.
Ensformig gjentakelsesarbeid
Enkle arbeidsoppgaver som gjentas over tid kan føre til helseskade. Dette er typisk for manuelt arbeid i industrien. Noen kjennetegn på ensformig gjentakelse arbeid:
- Enkle arbeidsoperasjoner
- Få og ensformige arbeidsbevegelser
- Fastlåst/uhensiktsmessig arbeidsstilling
- Høyt presisjonskrav
- Høyt tempo
- Konsentrasjonskrevende
- Synskrevende
- Krav til kraftbruk
- Lav selvbestemmelse
Arbeid på huk, på knærne eller knelende
Noen arbeidsoppgaver er avhengig av å bli gjort på huk eller på knærne, eller i knelende eller liggende stilling. I huksittende, knelende og kneliggende stillinger er knærne svært belastet, enten fordi de er bøyd over tid, eller fordi de belastes av kroppsvekten (Arbeidstilsynet).
Arbeid i disse stillingene øker risikoen for slitasjegikt i knærne. Arbeid på kne eller på huk er ofte kombinert med en vridd arbeidsstilling, noe som øker risiko for muskel-/skjelettplager også i rygg og nakke.
Arbeidsgiver bør derfor legge til arbeidet til rette slik at arbeidstaker kan arbeide minst mulig i slike stillinger, sier Arbeidstilsynet.
Arbeidshøyde og -radius
Den første figuren under viser optimale soner for stående arbeid, mens den nederste figuren viser arbeidsområde for armer. Det vil si anbefalt rekkeavstand ved sittende arbeid.
Tung arbeid over skulderhøyde eller underknehøyde
Stadig gjentatt eller langvarig arbeid med armene over skulderhøye eller arbeid under knehøyde bør unngås. Slikt arbeid fører til stor statisk belastning på muskler og skjelettsystemet og over tid kan dette gi heleskade.
Ved arbeid over skulderhøyde kan hjelpemidler benyttes slik at arbeidshøyden kan tilpasses. For langvarig arbeid under knehøyde bør hjelpemidler benyttes for å heve arbeidet i en hensiktsmessig stilling.
Arbeidstol
Arbeidsplassforskriften sier at arbeidsstolen skal være stø, gi brukeren bevegelsesfrihet og muliggjøre en stabil og bekvem stilling. Stolen skal om nødvendig motvirke overføring av vibrasjoner.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal stolsetet være regulerbart i høyden og stolryggen være regulerbar i høyde og skråstilling. Om nødvendig skal stolsetet også være regulerbart i dybden.
En fotstøtte skal stilles til rådighet for dem som ønsker det, og underarmsstøtte skal ved behov kunne påmonteres, heter det i Arbeidsplassforskriften.
Arbeidsbord
Når det gjelder arbeidsbordet sier arbeidsplassforskriften at arbeidsbord og arbeidsbenker skal være tilstrekkelig store slik at det er mulig med en hensiktsmessig og fleksibel plassering av arbeidsutstyret.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal det være tilstrekkelig plass for støtte til underarmer og hender.
Arbeidshøyden skal kunne tilpasses gode arbeidsstillinger.
Regelverk
- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §10-1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet
- Produsentforskriften §2-2 om tilpasning menneske – maskin
Kilder:
- https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/uheldige-arbeidsstillinger/
- https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/
Du leser nå artikkelserien: Servicescape