Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 17 av 40 artikler om Viktenskap >> Dataanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Parallell plott er en enkel metode for å sammenligne to stikkprøver.

Metoden går ut på å legger inn verdiene til begge stikkprøvene i et plott. Parallell plottet leder ikke oppmerksomheten først og fremst mot verdiene til hver enkelt stikkprøve, men mot hvordan stikkprøvene står i forhold til hverandre. Parallell plottet under viser helt klart at variabelen «menn» har langt større verdier enn variabelen «kvinner«.

Parallell plott er spesielt egnet når vi ønsker å få en grafisk fremstilling av trender.

Med trend mener vi:

En utviklingsretning i samfunnet eller markedet.

Skal man fremstille grafiske trender og sammenligne dem, må man imidlertid være klar over at det vil finnes mange ulike trender i ethvert samfunn eller marked. Noen forsterker hverandre, og dermed påvirker de utviklingen sammen. Andre trender virker i motsatt retning.

Paralell trend

Økning for den ene, reduseres den andre. Trendene skaper derfor forskjellige virkninger i samfunnet.

Hans Lund (1982 skiller mellom følgende trender:

Parallelle trender

Parallelle trender er er trender som løper uavhengig av hverandre. De påvirker ikke hverandre, og de forstyrrer heller ikke hverandre i nevneverdig grad.

Analoge trender

Analogier er to trender som kan sammenlignes, men som ikke har noen direkte sammenheng med hverandre. F.eks. boligbygging i Norge og USA. Ved å studere utviklingen i et land kan man få indikasjoner på hva som man kan vente seg i det andre landet. Analoge trenger vil normalt være forskjøvet i tid, og de kan være parallelle.

Avhengige trender

Avhengige trender er to trender som er avhengige av hverandre. Eksempel på avhengige trender er komplimentere produkter, hvor salget av èn vare vil følge salget av en annen vare. F.eks. salg av biler og bildekk, rulletobakk og sigarettpapir.

Serie – trender

Dersom vi har to forskjellige subjekter (f.eks. bedrifter) som har en slik forbindelse med hverandre at handling hos den ene utløser handling hos den andre, har vi med en serietrend å gjøre. Kjøper en bedrift sine råstoffer av en annen bedrift, vil salget hos den siste nevnte være avhengig av salget til den første nevnte bedriften.

Kryssende trender

Kryssende trender oppstår når salget av èn vare kan bety reduksjon av en annen vare (Substitutter). Da farge TV kom, ble det en midlertidig reduksjon i reiser til Syden. Disse produktene konkurrerer om befolkningens marginale inntekter. Dyrere bensin kan bety mindre trafikk og mindre bilsalg, men kan også bety økt salg av sykler o.l.

Motstridende eller sprikende trender

Motstridende eller sprikende trender er en variant av kryssende trender. Ved kryssende trender er det forskjellige trender som virker i forskjellige områder, men som likevel har en indirekte virkning på hverandre. Ved sprikende trender er de forskjellige aktørene er i mer direkte konfrontasjon. Eksempler er forskjellige leverandører i samme marked/segment, forskjellige politiske partier osv. Vekst hos den ene må nødvendigvis gå ut over den andre, så sant ikke markedet økes.

Resultattrender

Fra fysikken vet vi at når to eller flere krefter virker, kan man beregne kreftenes felles virkning, resultanten. Man tegner da opp kreftene som piler, vektorer; der pilens lengde tilsvarer de enkelte krefters størrelse. Tilsvarende kan vi anta at kreftene i vårt samfunn påvirker utviklingen. Resultanten er fremtiden, vektorene er de enkelte trender.

Hierarkiske trender – Sumtrender

Trender der basisdata er summen av data fra deltall kalles hierarkiske trender eller sumtrender. Eksemplene er mange, men typiske eksempler er summen av salget til et salgsdistrikt i en større salgsorganisasjon eller fylkesstall som summeres til èn sum for Norge. «Build – up – prognoser» er en prognose for en hierarkisk trend.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retningGruppegjennomsnitt og mediandifferanse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er en dataanalyse?
  • Arbeidsmodell for dataanalysen
  • Den analytiske vitenskaplige metode
  • Kategorisering, koding og indekseringsspråk
  • Inndelingskriverier for dataanalysen
  • Antall kategorier (dataanalyse)
  • Protokoll, ordningsobservatorer og notasjon
  • Beskrivelse av utvalget, med fordelingsanalyse og frekvensfordeling
  • Utvalget/stikkprøvens midtpunkt (Median, gjennomsnitt og modus)
  • Prosentil og kvartil
  • Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)
  • Standardavvik og varians
  • Skjevhet og normalfordeling
  • Analyse av to variabler
  • Krysstabulering og marginalfordeling
  • Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning
  • Parallell plott og trend
  • Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
  • Mann – Whitney observator
  • Korrelasjon og kovarians
  • Krysspriselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Generalisering og estimering av en stikkprøve
  • Konfidensintervall
  • Trangere konfidensintervall
  • Hypoteseprøving
  • Parvise sammenligninger
  • Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)
  • Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
  • Sannsynlighet som relativ hyppighet i det lange løp (de store talls lov)
  • Kombinatorikk (statistikk)
  • Beregning av sannsynligheten av et snitt
  • Aksiomatisk definisjon av sannsynlighet
  • Betinget sannsynlighet
  • Multivariate analyser
  • Multivariate metoder
  • Multippel regresjon
  • Diskriminantanalyse
  • Clusteranalyse
  • Faktoranalyse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.