Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 15 av 40 artikler om Viktenskap >> Dataanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Ved å koble sammen to frekvensfordelinger får vi en ny tabell som vi kaller for en krysstabell.

Kobling av to frekvensfordelinger = krysstabulering

marginalfordelingSlike krysstabeller er sannsynligvis den analysemetoden som er best brukt innen markedsforskningen. Metoden er først og fremst anvendelig fordi den ikke stiller krav til målenivå.

De absolutte verdier (tallstørrelser) gjøres om til relative eller prosentandeler. Variablene i en krysstabell er nå nominalnivå, og alle variabler kan gjøres om til nominalskalaen.

Man kan også benytte krysstabeller på høyere målenivå så lange det er relativt få svarkategorier i hver variabel. Blir det for mange kategorier, forsvinner oversikten. Det kan derfor være en ide å slå sammen noen kategorier hvis man har mange kateorier.

Tabellen under er et ekempel på en krysstabulering, og viser hvordan en gruppe arbeidere som har ulike arbeidstidsordninger oppga om de hadde fordøyelsesbesvær eller ikke:

 

Skift

Dagtid Totalt
  Absolutte tall I prosent Absolutte tall I prosent Absolutte tall
Har fordøyelsesbesvær

12

24

12

8

24

Har ikke fordøyelsesbesvær

38

76

140

92

178

Totalt

50

100

152

100

202

Kilde: Å forske på samfunnet – Knut Halvorsen.

Raden og kolonnen med summer (kalles marginalfordeling) representerer variablene fordøyelsesbesvær og arbeidstidsfordeling. Innmaten i tabellen er kombinasjon av de to variablene (krysstabulering). Den variabelen som en betrakter som den uavhengige settes på toppen av tabellen. Man skal bruke kategoriene av den uavhengige variabelen som basis for prosentuering, dvs. regne prosenten nedover i tabellen (Halvorsen -93).

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Analyse av to variablerEpsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er en dataanalyse?
  • Arbeidsmodell for dataanalysen
  • Den analytiske vitenskaplige metode
  • Kategorisering, koding og indekseringsspråk
  • Inndelingskriverier for dataanalysen
  • Antall kategorier (dataanalyse)
  • Protokoll, ordningsobservatorer og notasjon
  • Beskrivelse av utvalget, med fordelingsanalyse og frekvensfordeling
  • Utvalget/stikkprøvens midtpunkt (Median, gjennomsnitt og modus)
  • Prosentil og kvartil
  • Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)
  • Standardavvik og varians
  • Skjevhet og normalfordeling
  • Analyse av to variabler
  • Krysstabulering og marginalfordeling
  • Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning
  • Parallell plott og trend
  • Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
  • Mann – Whitney observator
  • Korrelasjon og kovarians
  • Krysspriselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Generalisering og estimering av en stikkprøve
  • Konfidensintervall
  • Trangere konfidensintervall
  • Hypoteseprøving
  • Parvise sammenligninger
  • Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)
  • Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
  • Sannsynlighet som relativ hyppighet i det lange løp (de store talls lov)
  • Kombinatorikk (statistikk)
  • Beregning av sannsynligheten av et snitt
  • Aksiomatisk definisjon av sannsynlighet
  • Betinget sannsynlighet
  • Multivariate analyser
  • Multivariate metoder
  • Multippel regresjon
  • Diskriminantanalyse
  • Clusteranalyse
  • Faktoranalyse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.