Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 21 av 23 artikler om Forretningsmodell
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Innholdsbasert salg er forretningsmodellen der man produserer innhold med det for øye å ende opp med å selge noe – men ikke selve innholdet. 

 Denne artikkelen er kopiert fra: http://www.websuksess.no/category/forretningsmodeller/ 

Å basere seg på innholdsbasert salg er egentlig det samme som å lage et affiliatenettsted, bare at den leverandøren man anbefaler er en selv.

Det finnes svært mange som har benyttet en slik forretningsmodell med suksess. Her er noen eksempler fra virkelige, norske nettsider:

  • Jotun. Malingsprodusenten som har laget gratis, online verktøy der du kan ekperimentere med forskjellige fargevalg på hus og interiører.
  • Dine Beslutninger. Kredittopplysningsselskapet som driver en nettressurs om bedre forretningsbeslutninger.
  • Plantasjen. Hagebutikkkjeden som har laget planteleksikon.
  • Korrekturavdelingen.no Den private språkkonsulenten som har etablert en nettressurs om rettskriving (som forøvrig etter vår mening er vesentlig bedre enn Språkrådet sin).
  • Cpunktet.no Forhandleren av erotiske artikler som har laget nettmagasin.

Disse er bare noen av mange, mange slike nettsteder.

Content is king

Uttrykket “content is king” har vært en munnhell på web siden mediet var nytt. Og det er ikke så rart, fordi det faktisk er innholdet som brukere etterspør på web.

For å forstå hvorfor dette er så viktig må man se forskjellen på “push-kommunikasjon” og “pull-kommunikasjon”:

  1. Push-kommunikasjon er når du forsøker å “dytte” (push = dytte) et budskap på en bruker som i utgangspunktet er ute etter noe helt annet. Tradisjonelle annonser, for eksempel på TV eller i aviser, er typisk push-kommunikasjon.
  2. Det motsatte er altså pull-kommunikasjon, der brukeren i stedet selv “henter” (pull = dra, trekke) den informasjonen han er ute etter. Web er et typisk pull-medium.

Web er altså i sin natur et pull-medium, der brukerne selv etterspør den informasjonen de er interesserte i.

Brukere benytter i overveldende stor grad søkemotorer når de leter etter informasjon. Søkemotorer indekserer tekst og har prioriteringsalgoritmer som favoriserer nettsteder med mye tekst = mye relevant informasjon. Lager man sider med mye tekstlig informasjon kan man dermed få svært mye gratis trafikk fra søkemotorer.

Denne trafikken kan man så i neste omgang søke å konvertere til salg. I klartekst: Av de brukere som kommer inn til siden for å finne informasjon vil det alltid være noen som også er interessert i å kjøpe. Har man noe å selge som på ett eller annet nivå er kompetanseserelatert, vil altså innholdsbasert salg være en svært kosteffektiv forretningsmodell.

Investeringsbehov

Det er selvfølgelig ikke gratis å lage et innholdsnettsted. Men driver man i et større firma kan man med fordel se på kostnader til utvikling og vedlikehold av innhold som markedsføringsutgifter, fordi det egentlig er en måte å drive søkemotormarkedsføring.

Da kan man for eksempel sammenligne bruken av 50 000 kroner slik:

Pris for bannerannonse; for eksempel 1 dag på underliggende side på VG = ca kr 50 000. Resultat av en slik annonse – kanskje 1000 klikk inn i løpet av 1 dag, deretter praktisk talt ingen ting.
Pris for avisannonse; for eksempel 1/4 side i Aftenposten = ca kr 50 000. Resultat av en slik annonse – kanskje 500 besøk inn på websiden i løpet av 1-2 dager, deretter praktisk talt ingen ting.
Pris for innholdsproduksjon; for eksempel kr 50 000 som vil kunne gi ca 20 artikler fra en frilanser som skriver for web, eller kanskje enda mer ved bruk av egen stab. 20 slike artikler på et godt søkemotoroptimalisert malverk vil kunne gi for eksempel 50 klikk inn per dag fra søkemotorer. Dette gir i underkant av 20 000 klikk inn til websiden over et år – og det skal svært lite til å vedlikeholde denne effekten over flere år.

Med andre ord: Å investere i innholdsproduksjon kan være svært lønnsomt, til og med om man gjør det på dyrest måte ved å kjøpe tekst fra frilans-forfattere. (Er du interessert i å kjøpe frilanstjenester, kan du forøvrig søke i den norske Frilansbasen.)

Bruker du egne krefter til å produsere tekstene får du enda større gevinst i og med at produksjonsprisen blir lavere og du får i tillegg maksimal eksponering av bedriftens egen fagkompetanse.

Kilder:

  • http://www.websuksess.no/category/forretningsmodeller/

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Forretningsmodell

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Selge innhold som forretningsmodellAffiliates som forretningsmodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningmodell
  • Mulige forretningsmodeller
  • Business Model Canvas
  • Forretningsmodellens grunnelementer
  • Verditilbud
  • Kunderelasjoner
  • Inntektsmodell
  • Kjøpemodeller som inntektsmodell
  • Leiemodeller som inntektsmodell
  • Innteksoptimalisering
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Forretningmodellens skalerbarhet
  • Nettbasert forretningsmodeller
  • Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
  • Nettbutikk som forretningsmodell
  • Markedsføringnettsted som forretningsmodell
  • Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
  • Nettavis som forretningsmodell
  • Underholdningsnettsted som forretningsmodell
  • Selge innhold som forretningsmodell
  • Innholdsbasert salg som forretningsmodell
  • Affiliates som forretningsmodell
  • Freemium som forretningsmodell
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.