Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 35 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Et annet viktig spørsmål nyklassikerne var opptatt av, var om det var sammenheng mellom inntekten til folk, og deres opplevelse av produktets nytte.

GOSSEN`S 2. LOV

Gossen`s andre lov hevder at;

«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»

Gossens 2. lov slår fast at konsumentene vil bruke inntekten sin til å kjøpe produkter som gir den samme marginalnytten som tidligere kjøpte produkter. Nyklassikerne var enige i at alle ville prøve å optimalisere sin nytte av pengene (inntekten) sin. De var imidlertid ikke enige om det var mulig å foreta en mellomperson sammenligning av nytte.

Har personer i ulike inntektsklasser den sammen nytten av f.eks et produkt eller av å få en inntektsøkning på 100 kroner? Dette er et viktig spørsmål for å forstå massenes atferd og velferdsøkonomi, og her kom de i første omgang til forskjellige konklusjoner.

Jevons mente at et hvis man gav en person med høy inntekt ett lønnspålegg på 100 kroner, ville denne inntektsøkningen gi mindre grensenytte enn om det samme beløpet ble gitt til noen med lav inntekt. Han mente med andre ord at pengenes nytteverdi for oss minske med inntekten. Han mente at det var innlysende at en fattig person fant mer nytte i å få et ekstra brød å leve av i uka, enn om en multi milionær fikk et brød ekstra i uka. For å optimalisere samfunnsnytten av pengene burde man derfor ta fra de rike og gi til de fattige, slik at alle fikk lik inntekt. Dette ville gi den optimale nytten av samfunnsgodene (pengene og varene). Dette kalles for «Robin Hood»-prinsippet.

Men sett at vi nå forandrer våre antagelser. Det er ikke sikkert at de fattige har større grensenytte enn de rike. Man kan f.eks. ikke sammenligne tapet av en Rolls Royce med tapet av et brød. Følger man denne tanken vil den ideelle fordelingen av inntekt, dvs. det som maksimerer totalnytten for samfunnet, være å ta inntekt fra de fattige og gi den til de rike. Dette kaller vi det omvendte «Robin Hood» – prinsipp, og kan illustreres slik:

Som et resultat av disse to motstridene modellene kom man frem til at det er umulig å forklare nytten mellom personer med forskjellig inntekt.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Hvordan måle nytteverdien?Grensenytte og etterspørsel >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Priselastisitet
    Hva er priselastisitet, hvordan beregne den og hva sier den meg?
    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.
    Alfred Marshall (1842 - 1924)
    Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.
    Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
    Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
    «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
    Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.
    «The transaction version»
    Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.
    Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
    Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.
    Nyklassisk innteksfordelingsteori
    Nyklassisk innteksfordelingsteori
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.