Beregning av sosiale kostnader


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 29 av 31 artikler om Belønningssystemer
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


sosiale-kostnaderI budsjettsammenheng eller i forbindelse med kalkulasjoner, vil du kunne ha behov for å beregne «sosiale kostnader» for dine arbeidstakere.

Disse omkostningene vil variere fra bedrift til bedrift avhengig av hvilke ytelser/betingelser som er avtalt for arbeidstakerne.

En tommelfinger-regel kan være at du finner de sosiale kostnadene ved å legge 30 – 40 % på grunnlønn.

Under finner du fremgangsmåten for å beregne disse kostnadene for en ansatt.

Feriepenger

Alle ansatte har krav på 10,2% feriepenger i følge norsk lov. Feriepengene beregnes av brutto årslønn.

Har en ansatt en årslønn på f.eks. kr. 250.000.- vil feriepengene utgjøre: Kr. 250.000 * 0,102 = Kr. 25.500

Arbeidsgiveravgift

Av bruttolønnen til en ansatt må alle arbeidsgivere betale en arbeidsgiveravgift til staten for å ha den ansatte i arbeid. Arbeidsgiveravgiften varierer fra 0% i Finmark og Nord-Troms til 14,1% i f.eks. Oslo og Akershus. Hvor mye arbeidsgiveren må betale varierer med andre ord hvor virksomheten holder til, og er noe som må sjekkes før det er mulig å beregne arbeidsgiveravgiften.

Holder arbeidsgiveren til i Oslo og skal beregne arbeidsgiveravgiften til en ansatt med Kr. 250.000 i bruttolønn, blir arbeidsgiveravgiften: Kr. 25,.000 * 0,141 = Kr. 38.846

Pensjonsforsikring

Alle arbeidsgivere er i dag pliktig å tegne en pensjonsforsikring for sine ansatte. Siden dette er en del av ansettelsesavtalen og lønnsbetingelsene til den enkelt vil denne kostnaden variere fra arbeidsplass til arbeidsplass og kanskje mellom ulike ansatte i samme selskap, noe som skaper problemer når de sosiale kostnadene skal beregnes.

Pensjonsforsikringen regnes fra bruttolønn. Normalt betaler arbeidsgiveren 8 prosent av grunnlønnen i premie (arbeidsgiverandel) for en ytelsesbasert ordning. Har en arbeidstaker en grunnlønn på kr. 250.000 blir pensjonsforsikringen: Kr. 250.000 * 0,08 = Kr. 20.000.

I tillegg må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av dette, da dette regnes som en «frynsegode» (en del av arbeidstakerens inntekt). Vi må derfor huske på å beregne arbeidsgiveravgift av denne kostnaden også. Arbeidsgiveravgiften blir i dette eksemplet: Kr. 20.000 * 0,141 = kr. 2.820.-

De samlede pensjonsforsikring kostnadene blir dermed:

Premie (arbeidsgiverandel) – Kr. 20.000.-
+ Arbeidsgiveravgift              – Kr   . 2.820.-
= Total kostnad                       – Kr. 22.820.-

Yrkesskadeforsikring

Mange bransjer har også krav på yrkesskadeforsikring. Isåfall må også denne kostnaden tas med i beregningen av de sosiale kostnadene. Yrkesskadeforsikringen varierer fra selskap til selskap, så det finnes ingen standard beregningsmåte for denne kostnaden. Kostnaden er avhengig av risiko for skade i den aktuelle bransjen og vil derfor variere betydelig fra bransje til bransje.

Sykefravær

Ansatte blir syke. Må virksomheten ansette en vikar med noenlunde samme lønn påløper det en ekstra kostnad for ansettelsesforholdet som du må ta med i beregningen av de sosiale kostnadene. Denne kostnaden er selvfølgelig avhengig av arbeidstakerens bruttolønn og av hvor stort sykefravær arbeidsplassen har i løpet av et år. Dernest er kostnaden avhengig av lengden av hvert enkelt sykdomstilfelle. Arbeidsgiveren må betale sykepenger for alle ansatte de første 16 dagene av sykeperiode, før trygdekontoret dekker resten.

Har en bedrift f.eks. et sykefravær på 5% av årets 240 arbeidsdager utgjør gjennomsnittlig sykefravær for en ansatt 12 dager per år. Hvis alt dette kommer i arbeidsgiverperioden, vil bedriften måtte betale alt. Hvis sykefraværet medfører at du taper inntekter, må dette beregnes på en annen måte. I dette tilfellet blir den sosiale kostnaden: Kr. 250.000/240*(240*0,05) = Kr. 12.500.-

Sosiale felleskostnader

Dette er «tradisjonelle» sosiale kostnader knyttet til å skape trivsel, samhold, lojalitet og motivasjon blant de ansatte. Klassiske eksempler på slike felles sosiale kostnader er kostnader knyttet til julebord, firmahytte, give-aways, firmaturer o.l. Disse kostnadene varierer fra virksomhet til virksomhet, men normalt finnes en post i regnskapet som angir disse felleskostnadene.

Har f.eks. en bedrift 100 ansatte som har brukt Kr. 500.000.- i ulike felleskostnader i løpet av året, blir den sosiale kostnaden per ansatt: Kr. 500.000/100 = Kr. 5.000.-

Slik beregnes de sosiale kostnadene

Nå som du har skaffet deg en ide om hvilke kostnader som må inngå i beregningen av de sosiale kostnadene kan følgende regnestykke settes opp:

PS! Husk i denne sammenheng at avsetningen til årslønn det påfølgende året ikke er Kr. 250.000 som er bruttolønnen, men 11/12-deler av bruttolønnen, da opptjente feriepenger erstatter lønn i den 12. måneden.

Grunnlag Kroner Kommentarer
Årslønn 250.000 .
Feriepenger 10,2 prosent 25.500 Hvis lengre ferie er avtalt, må høyere korrekt sats benyttes
Arbeidsgiveravgift 14,1 prosent 38.846 Varierer fra 0 prosent (Finnmark og Nord-Troms) til 14,1 prosent
Yrkesskadeforsikring 1.000 Pris kan variere betydelig med risiko for skader i aktuell bransje
Pensjonskostnader 20.000 Arbeidsgiver betaler normalt 8 prosent av grunnlønn i premie (arbeidsgiverandel) for en ytelsesbasert ordning
Arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel 2.820 Gjelder pensjon
Sykefravær (hvis du må ha vikar med noenlunde samme lønn) 12.500 Beregnet ut fra 5 prosent sykefravær i årets 240 arbeidsdager (dvs. 12 dager). Hvis alt dette kommer i arbeidsgiverperioden, vil bedriften måtte betale alt. Hvis sykefraværet medfører at du taper inntekter, må dette beregnes på en annen måte.
Andre sosiale kostnader    5.000 Avhengig av sosiale fellesaktiviteter (julebord, firmaturer o.l.). Totalkostnaden deles på antall ansatte.
Totalt 355.666 I dette tilfellet utgjør de sosiale kostnadene drøye 40 prosent

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Belønningssystemer

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Innberetting og betaling av arbeidsgiveravgiftSkatt og skattetrekk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Belønning og belønningssystemer
  • Principal–agent-teori
  • Incitament
  • Normative incitamenter (internaliserte- og sosiale incitamenter)
  • Internaliserte incitamenter
  • Sosiale incitamenter
  • Tvang som incitament
  • Materielle incitamenter
  • Naturalytelser
  • Lønn og lønnsystemer
  • Belønningssystemets formål
  • Grunnprinsipper for belønning
  • Ordinær lønn/grunnlønn
  • Tidslønn (Timeslønn, månedslønn og årslønn)
  • Resultatbasert belønning
  • Akkordlønn
  • Provisjonslønn
  • Bonuslønn
  • Overskuddsdeling som bonussystem
  • Aksjer og opsjoner som en del belønningssystemet
  • Prestasjonsbasert belønning
  • Målekriterier for prestasjons- og resultatmålinger
  • Reiseutgifter
  • Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør
  • Ferie og feriepenger
  • Sykdom, sykepenger og permisjon
  • Hva er arbeidsgiveravgift?
  • Innberetting og betaling av arbeidsgiveravgift
  • Beregning av sosiale kostnader
  • Skatt og skattetrekk
  • Forskuddstrekk, påleggstrekk og utleggstrekk
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.