SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)

Ressurskartlegging

Målet med ressursforvaltningen er å kartlegge selskapets ressurser, for deretter vurdere om disse kan gi grunnlag for midlertidige eller varige konkurransefortrinn. Hvordan en bedrift oppnår disse konkurransefortrinnene avhenger av bedriftens ressurser, kapabiliteter (det vil si hvordan en bedrift organiserer eller utnytter ressursene) og aktiviteter.

Ressurser kan defineres som:

“innsatsfaktorer som gjør det mulig for en bedrift å skape verdier for sine kunder”.

Konkurransefortrinn oppstår ved utnyttelse av verdifulle ressurser som konkurrentene ikke lett kan kopiere.

For å kunne utvikle et ressursbudsjett som viser hvilke ressurser som er nødvendig for å produsere et produkt, en tjeneste eller et annet verditilbud, kreves det at man har en fullstendig oversikt over hvilke ressurser som er nødvendig for å skape dette verditilbudet og hvordan disse ressursene brukes. Det samme gjelder hvis man ønsker å finne nye måter å forbruke eller eliminere behovet for bestemte ressurser på i verdiskapningprosessen. 

To verktøy som er godt egnet til å kartlegge virksomhetens ressurser og ressursbruk er VRIO- og SVIMA – analysen. To verktøy som ligner svært mye på hverandre.

VRIO – analyse

VRIO-analysen til Jay B. Barney (1991) er en nyttig modell for å analysere ressursbruken.

VRIO er en forkortelse for:

• Valuable – Er ressursen verdifull?
  
• Rare – Er ressursen skjelden?
  
• Imitable – Er ressursen kopierbar?
  
• Organized – At organisasjonen er forberedt på utnyttelse av ressursen
  

VRIO-rammeverket stiller fire spørsmål om hvordan og hvorfor en ressurs er en styrke eller svakhet. En ressurs kan være verdifull (V), sjelden (R), ikke-imiterbar (I) og utnyttet (O). Graden av konkurransefortrinn avhenger av hvor mange av punktene i figuren under som er oppfylt. Dersom en ressurs oppfyller alle kravene i rammeverket, har bedriften et varig konkurransefortrinn.

VRIO-analysen er et nyttig verktøy for:

å finne hvilke (unike) ressurser virksomheten har eller kan utvikle for å skape varige konkurransefortrinn. Samtidig som modellen kan fortelle oss hvor godt virksomheten utnytter sine ressurser idag.

En VRIO analyse er i praksis en edruelig opplisting av virksomhetens ressurser. Disse reussursene plasseres så inn under en av VRIO (valuable, rare, imitable and organized) kategoriene som vist i modellen under:

Figur  – Klargjøring av hvilke ressurser virksomheten har er viktig om man ønsker å bevare eller utvikle konkurransefortrinn.

Materielle eiendeler: de materielle eiendelene kan være enkelt å drive, og da må man slå konkurrentene på organisering, utnytting.

Immaterielle eiendeler: patenter og avtaler må beskyttes slik at de er sikre/så gode som mulig.

Humane: her varierer kompetansen (kunnskap x erfaring x evne x vilje), men organiseringen (management) er nøkkelen. Om en humanressurs er verdifull eller sjelden kommer helt an på hvordan man bruker den!

Organisasjon: det varierer om den er sjelden, men neppe kopierbar. Organisasjon på organisasjon er ledelse.

Etter en slik opplisting må du vurdere hvordan virksomheten kan organisere ressursene for maksimal konkurransedyktighet.

SVIMA – analyse

SVIMA er den norske versjonen av VRIO-analysen, og har som formål å se om man har en ressurs eller evne som kan gi et varig konkurransefortrinn.

SVIMA står for;

• Sjelden (S); Dette vil si at en ressurs er hos få eller ingen av konkurrentene.
• Viktig (V); At en ressurs har effekt på for eksempel bedriftens kostnader. Og i hvilken grad den er viktig for kundenes betalingsvillighet eller kostnad.
• Ikke-imiterbar (I); I hvilken grad etablerte konkurrenter eller inntrengere kan skaffe ressursene, altså i hvilken grad konkurrentene kan kopiere eller erstatte ressursen med noe annet.
• Mobilisert (M); Ressursene må være mulig å ta i bruk, og i hvilken grad bedriften har tatt i bruk ressursen for å skape verdi.
• Approprieterbar (A); Den økonomiske verdien som skapes av ressursene må være til fordel for bedriften, ikke for andre.

For at en ressurs skal gi opphav til en varig strategisk fordel (konkurransefortrinn) må den oppfylle fem betingelser. Den må være sjelden, verdifull, ikke – imiterbar, mobiliserbar og approprierbar.