Velferdsstat

Hva er en velferdsstat?

Velferdsstat er en samfunnsmodell der staten spiller en aktiv rolle i å sikre borgernes velferd gjennom sosiale tjenester og økonomisk støtte. F.eks. gjennom å gi offentlig støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. En velferdsstat kombinerer markedsøkonomi med et system for omfordeling av ressurser for å redusere ulikhet og sikre grunnleggende behov som helse, utdanning og sosial trygghet.

En velferdsstat kjennetegnes av at:

1. Alle borgere har tilgang til grunnleggende velferdsgoder som helse, utdanning og bolig.
2. Finansiering skjer hovedsakelig gjennom skatter og avgifter.
3. Omfordeling av ressurser skal sikre sosial og økonomisk rettferdighet.

Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra stat til stat men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. En motsats til velferdsstaten er nattvekterstaten.

Norge er for eksempel en typisk velferdsstat, hvor innbyggerne har rett til gratis helsevesen, offentlig utdanning og økonomisk støtte i situasjoner som arbeidsledighet eller sykdom.

Ett kompromiss mellom sosialismen og kapitalismen

Enkelte hevder at velferdsstaten er et slags kompromiss mellom arbeiderbevegelsen (sosialismen) og kapitaleierne (kapitalismen). Politisk forbindes velferdsstaten ofte med sosialistiske eller sosialdemokratiske partier, men varianter av velferdsstaten har eksistert under regimer med ulike ideologiske orienteringer.

Blandings- og forhandlingsøkonomi

I motsetning til sosialismen som benytter planøkonomi som sitt økonomiske system og kapitalismen som benytter markedsøkonomien som sitt økonomiske system, benytter en velferdstat seg av det vi kaller for en blandingsøkonomi og forhandlingøkonomi. Et økonomisk system som er en mellomting mellom plan- og markedsøkonomieen.

Velferdsstaten er et system som går ut på at staten i tillegg til primæroppgavene skal sørge for endel andre oppgaver som man anser for nødvendige, f.eks skolevesen, helsevesen, trygdesystemer, regulering av økonomien, manipulering av pengeverdien, opprettholdelse av bosettingsmønsteret, osv. Det anses for nødvendig at staten tar seg av dette av «samfunnsmessige» hensyn.

For å kunne finansiere alt dette kreves et høyt skattenivå. Alle har plikt til å betale de skatter man er pålagt; disse skattene betraktes som en betaling til samfunnet for det man mottar av utdannelse, omsorg, helsestell, osv. I en velferdsstat vil det også være et omfattende lovverk som bestemmer retningslinjer for beslutninger som skal taes. Dette krever igjen et stort byråkrati.

Ikke det samme som et verferdssamfunn

En velferdsstat er ikke det samme som et velferdssamfunn. Et velferdssamfunn er et samfunn der de grunnleggende godene er fordelt på innbyggerne. En velferdsstat er en stat der de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen lider på grunn av dårlig økonomi eller mangel på andre ressurser.

Kjennetegn ved en velferdsstat

1. Universelle rettigheter: Velferdstjenester og ytelser er tilgjengelige for alle innbyggere, uavhengig av inntekt. Eksempel: Gratis grunnskole og helsetjenester.

2. Omfordeling av ressurser: Skattesystemet sikrer at de med høy inntekt bidrar mer til fellesskapet. Eksempel: Progressiv inntektsskatt der de rikeste betaler høyere skattesatser.

3. Sosial sikkerhet: Beskyttelse mot økonomisk usikkerhet gjennom trygdeordninger. Eksempel: Arbeidsledighetstrygd, sykepenger og alderspensjon.

4. Offentlig finansiering: Staten dekker kostnadene for velferdstjenestene, finansiert gjennom skatter og avgifter.

5. Regulering av markedet: Staten regulerer økonomien for å unngå markedssvikt og sikre rimelig tilgang til nødvendige tjenester. Eksempel: Prisregulering på medisiner.

Modeller for velferdsstater

Hvordan en velferdsstat er organisert og fungerer varierer fra land til land. I dag skiller vi ofte mellom følgende velferdsstatmodeller:

Den nordiske modellen (Norge, Sverige, Danmark, Finland)

• Kjennetegn: Universelle rettigheter, sterk offentlig sektor og høye skatter for å finansiere tjenester.
• Eksempel: Gratis helsevesen og utdanning.

Den liberale modellen (USA, Storbritannia, Canada)

• Kjennetegn: Begrenset statlig rolle, mer fokus på markedsløsninger. Støtte basert på behovsprøving.
• Eksempel: Private helseforsikringer dominerer.

Den kontinentale modellen (Tyskland, Frankrike, Østerrike)

• Kjennetegn: Ytelser knyttet til arbeidsinntekt. Kombinasjon av statlig og privat finansiering.
• Eksempel: Sosialforsikring gjennom arbeidsgiver.

Den sør-europeiske modellen (Italia, Spania, Hellas)

• Kjennetegn: Sterk familieavhengighet for sosial støtte. Begrenset offentlig finansiering.

Velferdsstatens funksjoner

Velferdsstatens viktigste funksjoner er:

1. Helsevesen: Gir tilgang til medisinsk behandling, ofte gratis eller sterkt subsidiert. Eksempel: Offentlige sykehus i Norge.

2. Utdanning: Gratis eller rimelig tilgang til utdanning på alle nivåer. Eksempel: Gratis universitetsutdanning i Norge.

3. Sosial sikkerhet: Sikrer økonomisk støtte til utsatte grupper. Eksempel: Barnetrygd, uføretrygd og sosialhjelp.

4. Arbeidsmarkedspolitikk: Tiltak for å bekjempe arbeidsledighet, som jobbsøkerkurs eller subsidiert ansettelse. Eksempel: NAV-ordninger i Norge.

5. Bostøtte og bolighjelp: Tilskudd for å sikre rimelig boligtilgang for lavinntektsgrupper.

Fordeler med velferdsstaten

De største fordlene for borgerne med en velferdsstat er:

1. Sosial likhet: Reduserer økonomiske forskjeller og gir alle like muligheter.
2. Trygghet: Beskytter innbyggerne mot økonomiske sjokk som sykdom eller arbeidsledighet.
3. Høy livskvalitet: Gir tilgang til helse, utdanning og andre tjenester som forbedrer livskvaliteten.
4. Stabil økonomi: Omfordeling gjennom skatter bidrar til økonomisk stabilitet.

Kritikk av velferdsstaten

Selv om velferdsstaten gir mange store fordeler, finnes det også en rekke utfordringer knyttet til denne statsmodellen. Kritikerne påpeker at en velferdsstat fører til: 

1. Høye kostnader: Krever høye skatter, som kan hemme økonomisk vekst. Kritikk: For høyt skattenivå kan svekke insentivet til å jobbe hardt.

2. Avhengighet: Kan føre til at noen blir avhengige av støtte og mister motivasjonen for arbeid. Kritikk: Oppfattes som en “overbærekraftig stat”.

3. Byråkrati: Store systemer kan bli ineffektive og byråkratiske. Kritikk: Lang saksbehandlingstid og tungvinte prosesser.

4. Mangel på bærekraft: Eldrebølgen og demografiske endringer utfordrer velferdsstatens finansiering. Kritikk: Flere eldre og færre yrkesaktive kan gjøre systemet økonomisk uholdbart.

Velferdsstatens utfordringer i dag

De største utfordringene for dagens velferdsstat er:

1. Demografisk endring: Økende levealder og færre yrkesaktive per pensjonist.
2. Globalisering: Økt konkurranse presser nasjonale økonomier og skatteinntekter.
3. Teknologisk utvikling: Automatisering og digitalisering skaper nye arbeidsmarkedstrender.
4. Innvandring: Hvordan integrere og finansiere tjenester for nye grupper?

Velferdsstat kontra andre systemer

Oppsummering

En velferdsstat sikrer at alle borgere får tilgang til grunnleggende tjenester og støtte, uavhengig av økonomisk status. Den fremmer sosial likhet og trygghet, men står overfor utfordringer som høye kostnader, byråkrati og demografiske endringer. Velferdsstaten er en bærebjelke i mange moderne samfunn, særlig i Skandinavia, hvor den kombinerer markedsøkonomi med omfattende offentlig støtte. Til tross for kritikk, representerer den et ideal om sosial rettferdighet og kollektivt ansvar.

Kilder:

• https://snl.no/velferdsstat
• https://no.wikipedia.org/wiki/Velferdsstat
• http://filosofi.no/politikk/velferdsstat/