Den strukturelle rammen er en av fire fortolkningsrammer i Bolman og Deals (1994) ledelseteori og støtter seg hovedsakelig på forskning innen sosiologi. Denne rammen ser på organisasjonen som en fabrikk, som et maskineri som går rundt som et tannhjul. Rammen forteller oss hvor viktig det er at organisasjonen har en struktur som er tilpasset så vel markedet som kunden.
Organisasjonen har et klart fastsatt mål, og eksisterer for å oppnå dette målet. Det er viktig å skille tydelig mellom jobb og privatliv. I tillegg ønsker lederne å tilpasse organisasjonen best mulig i forhold til omgivelsene. Riktig samordning gjør at enheter jobber bedre sammen og for å øke effektiviteten må det finnes stor grad av spesialisering og arbeidsdeling.
I denne rammen forventes det også en grad av disiplin. For å kunne følge opp fabrikken, kreves det stram kontroll fra lederens side. Lederen kan da fungere som en arkitekt eller en tyrann. Dersom lederen bruker dette perspektivet riktig, kan han eller hun fungere som en arkitekt som utformer organisasjonskartet slik at alle enheter jobber effektivt og målrettet. På denne måten vil tannhjulene fungere som de skal og samarbeidet mellom avdelingene går som smurt. På en annen side kan lederen opptre som en tyrann. Organisasjonen vil bli vedkommendes lille fyrstedømme, hvor lederen har total kontroll. Regler og retningslinjer er ikke lenger til hjelp, men blir tredd nedover hodet på de ansatte og dreper motivasjon og kreativitet.
Rammen tar for seg betydningen av formelle roller og relasjoner. Strukturer – vanligvis framstilt ved hjelp av organisasjonskart – skapes for å passe til organisasjonens omgivelser og teknologi. Organisasjonen fordeler ansvarsområder til enhetene (arbeidsdeling) og skaper regler, strategier og ledelsehierarkier for forskjellige og sidestilte aktiviteter.
Organisatoriske problemer oppstår når strukturen ikke passer til situasjonen. I så fall trengs det en eller annen form for omorganisering for å rette opp misforholdet.
