Innholdsfortegnelse
Definisjon
Stress kan defineres som (Wikipedia):
“et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende “.
eller som Cartwright og Cooper (1997) sier:
” Stress er en kraft som ødelegger psykisk eller fysisk stabilitet og skaper reaksjoner i form av kroppslig slitasje eller psykiske påkjenninger “.
Begge disse definisjonene er svært brede og generelle, da stress kan være så mangt og skyldes langt flere forhold. Definisjonene gir allikevel oss en forståelse av hva dette altomfattende begrepet omfatter. Stress er noe som oppstår når:
vi opplever at vi ikke mestrer de krav som stilles til oss med de ressursene (tid, penger, kompetanse) vi disponerer.
Stressorer
Som det går frem av definisjonene er stress et mønster av psykologiske, atferdsmessige, kognitive og emosjonelle respons på stimuli som oppfattes å hindre vår måloppnåelse eller true oss. Slike stimuli er ofte ubehagelige (negative) og kalles stressorer.
Stress er et resultat av naturlig seleksjon og er en atferdsmessig tilpasning som hjalp våre forfedre med å flykte fra eller kjempe mot ville dyr og fiender. Stressorer er altså ikke nødvendigvis negativt. De kan motivere oss til å ikke gi opp eller rømme fra truende situasjoner. Noen stressorer, f.eks. sportslige konkurranser eller det å skulle ta en eksamen, kan ha positive effekter på atferd. Problemet oppstår når stress varer over lengre perioder. Stress over lengre perioder har som regel en meget negativ effekt, på både fysisk og psykisk helse.
Stressorer kommer i mange ulike former. De kan være katastrofale som for eksempel voldtekt eller tsunamier, men de kan også være relativt trivielle. F.eks. å sitte fast i trafikken når man er sent ute til en avtale.
Evnen til å takle stress bestemmes av både arv og miljø
Noen tåler store menger situasjoner som folk flest vil oppfatte som svært stressende, uten at de selv opplever dem som akutte stressituasjoner. Likeledes er det noen av oss som blir ekstremt stresset av svært lite motgang. Årsaken til dette er både arvelig bestemt og avgjøres av miljøet vi vokser opp, lærer og modnes i. Dette er det ofte enkelt å se på folks barn. De som selv er ekstremt gode til å håndtere stress, har også ofte barn som er flinke til å takle stress på en konstruktiv måte. Imidlertid vet vi at svaret på dette spørsmålet ikke er så enkelt. Det er også en mengde miljøfaktorer som spiller inn, samt en del kulturelle.
Alarm – motstand – utmattelse
Mye av det vi vet om langtidsvirkningene av stressorer kommer fra Hans Selye (1936). Gjennom sin forskning på laboratoriedyr fant han ut at kroppen går igjennom tre faser som han kalte general adaption syndrome (GAS) når den reagerer på stress:
- Alarmfasen – en kort periode med aktivering av stressorene for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»).
- Motstand eller tilpasning fasen – kroppen inntar en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg f.eks. sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert.
- Utmattelse fasen – inntreffer nå ressursene er brukt opp. Kroppen føler oppbrukt, utmattet og sykdom og i verste fall kollaps kan skje.
