Etter å ha brukt ressurser på å finne opp, søke om patenter og håndheve sine rettigheter så er det muligens et spørsmål som gjenstår – hva er det verdt?
Det er i hvert fall garantert et spørsmål som Venture kapital selskaper, bankfolk, aksjonærer og andre investorer (eksisterende eller potensielle) stiller seg.
Verdi er et relativt begrep som må sees i en sammenheng og man snakker gjerne om verdi fra et enkelt selskaps ståsted som benytter seg av Ipsen (ofte kalt verdi-i-bruk) og på den annen side markedsverdi – altså prisen som IPen kan oppnå ved et rent salg.
Immaterielle rettigheter, som en hvilken som helst annen eiendel som kjøpes og selges i et marked, er verdt det markedet er villig til å betale. I fravær av et effektivt marked for omsetning av teknologi så kan det være vanskelig å anslå hva markedsverdien på en gitt teknologi kan være.
Historisk R&D kost
Denne metoden ser på den historiske kostnaden til forskning og utvikling for å finne opp teknologien. Det er simpelthen summen av alle utgifter medgått for å skape IP rettigheten. Denne fremgangsmåten har en stor svakhet og det er at den vil verdsette en dyr fiasko høyere enn en billig suksess. Men siden denne metoden er basert på historiske, verifiserbare data så er den ofte foretrukket av økonomer, til tross for dens åpenbare svakhet.
Fordeler med disse metodene:
- Verdien blir basert på historiske verifiserbare data er fremtidige kostnader som man vet nøyaktig størrelsen på (typisk årsavgifter til Patentstyret).
Ulemper med denne metoden:
- Vil verdsette en dyr fiasko høyere enn en rimelig suksess.
Til tross for denne åpenbare svakheten foretrekkes denne metoden ofte av økonomer
