Nyklassikernes inntektsfordelingsteori kalles for grenseproduktivitetsteorien.
Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken. Når grenseproduktet = lønn vil det ikke lønne seg å øke produksjonen lenger.
Eksempel:
La oss anta at en bedrift produserer produkt A. Prisen bedriften får for dette produktet er Kr. 10 pr. stk. Lønnskostnaden er Kr. 700.- pr. uke pr. ansatt. La oss videre anta at det er følgende sammenheng mellom arbeidernes produktivitet/verdiskapning:
Antall arbeidere | Produksjons-mengde | Salgspris | Verdiskapning | Grense-produkt |
10 | 1000 | 10 | Kr. 10.000 | |
11 | 1090 | 10 | Kr. 10.900 | 900 |
12 | 1170 | 10 | Kr. 11.700 | 800 |
13 | 1240 | 10 | Kr. 12.400 | 700 |
14 | 1300 | 10 | Kr. 13.000 | 600 |
15 | 1350 | 10 | Kr. 13.500 | 500 |