Nasjonalisme

Hva er nasjonalisme?

Nasjonalisme er en politisk ideologi og en kulturell følelse som legger vekt på nasjonal identitet, suverenitet og enhet. Ideologien tar utgangspunkt i forestillingen om at en gruppe mennesker som deler felles språk, kultur, historie eller territorium, utgjør en nasjon og bør ha rett til selvbestemmelse og suverenitet. Ideologien fokuserer på å fremheve et lands egenart og identitet, ofte gjennom språk, kultur, historie og territorium.

Nasjonalisme gir en følelse av tilhørighet og stolthet til nasjonen, men kan også føre til ekskludering av grupper som oppfattes som “utenforstående”. Ideologien kan derfor være både en samlende og splittede kraft i et samfunn.

Historisk sett har nasjonalisme hatt stor innvirkning på utviklingen av moderne stater og internasjonale relasjoner, og dens betydning har variert gjennom historien.

Viktige begrep:

• Nasjon: En gruppe mennesker som deler felles trekk som språk, kultur, historie og ofte territorium.
• Stat: En politisk organisasjon med kontroll over et territorium.

Nasjonalisme ønsker ofte å forene nasjon og stat, og skape en “nasjonalstat”. Den franske revolusjonen introduserte f.eks. ideen om at suvereniteten ligger hos folket, ikke hos monarkiet, og dette la grunnlaget for moderne nasjonalisme.

Definisjon

Nasjonalisme er en ideologi som fremhever nasjonens betydning og søker å beskytte og fremme dens interesser.

Det legger vekt på nasjonal suverenitet og selvbestemmelse, ofte i opposisjon til utenlandsk dominans eller påvirkning.

Sentral tanke

Folk som deler en felles nasjonal identitet bør bo i samme nasjonalstat. Staten og nasjonen skal være tett koblet, med fokus på kulturell og politisk enhet.

Eksempel: I Norge manifesteres nasjonalisme gjennom feiring av 17. mai, som symboliserer nasjonal selvstendighet og frihet.

Grunnleggende prinsipper i nasjonalisme

1. Nasjonal identitet: Felles språk, kultur, historie og tradisjoner danner grunnlaget for nasjonal tilhørighet. Eksempel: Bruken av norsk språk som et symbol på nasjonal enhet.

2. Suverenitet: Troen på at en nasjon har rett til å styre seg selv uten utenlandsk innblanding. Eksempel: Norges kamp for selvstendighet fra Sverige i 1905.

3. Patriotisme: Stolthet og kjærlighet til egen nasjon. Eksempel: Feiring av nasjonaldager og andre nasjonale symboler.

4. Fellesskap: Oppfatningen av at nasjonens medlemmer har en spesiell tilknytning til hverandre. Eksempel: Nasjonal solidaritet i krisetider.

5. Territorial tilhørighet: Oppfatningen av at en nasjon har et historisk eller kulturelt krav på et bestemt landområde. Eksempel: Konflikter rundt territorielle grenser, som i Israel-Palestina.

Historisk utvikling

1700- og 1800-tallet

Nasjonalisme vokste fram som en reaksjon på multinasjonale imperier (som det osmanske og habsburgske riket). Opplysningstiden og den franske revolusjonen (1789) introduserte ideen om nasjonal suverenitet og folkets rett til selvstyre som et alternativ til kongelig absolutisme.

Napoleon brukte nasjonalisme til å samle Frankrike, men det førte også til nasjonalistiske motreaksjoner i okkuperte land.

Nasjonalisme og nasjonalstater

På 1800-tallet førte nasjonalisme til dannelsen av nasjonalstater som Italia og Tyskland. I koloniserte land som India og Vietnam ble nasjonalisme en drivkraft for frigjøring fra kolonimakter.

1900-tallet

• Første verdenskrig: Nasjonalistiske spenninger mellom stormaktene var en av årsakene til krigen.
• Andre verdenskrig: Ekstrem nasjonalisme i Tyskland og Italia førte til fascisme og krig.
• Dekolonisering: Etter krigen oppsto frigjøringsbevegelser i kolonier over hele verden, ofte drevet av nasjonalistisk retorikk.

Globaliseringens tid

På 2000-tallet har nasjonalisme vokst som en motreaksjon til globalisering, immigrasjon og internasjonale avtaler.

Typer nasjonalisme

Etnisk nasjonalisme

Basert på forestillingen om felles etnisitet, språk og kultur. Fokus på ekskludering av de som ikke “tilhører” nasjonen.

Eksempel: Balkan-konfliktene på 1990-tallet, hvor etniske grupper kjempet for egen suverenitet.

Sivil nasjonalisme

Basert på statsborgerskap og politisk lojalitet til staten og dens verdier, snarere enn etnisitet. Inkluderer mennesker fra ulike bakgrunner så lenge de deler lojalitet til nasjonen.

Eksempel: Nasjonalismen i USA, basert på ideer om frihet, grunnloven og demokrati.

Økonomisk nasjonalisme

Fokus på å beskytte nasjonens økonomi mot utenlandsk konkurranse gjennom proteksjonisme, nasjonal industri og kontroll over ressurser.

Eksempel: Donald Trumps “America First”-politikk, som la vekt på toll og motstand mot frihandel.

Religiøs nasjonalisme

Knytter nasjonal identitet til en bestemt religion.

Eksempel: Zionismen, som kobler jødisk religion med opprettelsen av Israel.

Anti-kolonial nasjonalisme

Oppsto som en reaksjon på kolonial undertrykkelse, med mål om å oppnå uavhengighet. Kjemper for frigjøring fra utenlandsk dominans.

Eksempel: Gandhis kamp for Indias uavhengighet fra Storbritannia.

Nasjonalismens funksjoner og effekter

Positive effekter

1. Nasjonal enhet: Kan samle folk rundt et felles mål eller identitet. Fremmer samhold og solidaritet blant nasjonens medlemmer. Eksempel: Norges selvstendighet fra Sverige i 1905, som styrket nasjonal identitet. 

2. Kulturell bevaring: Bidrar til å beskytte språk, tradisjoner og kultur. Eksempel: Samisk revitalisering som en del av norsk nasjonal identitet.

3. Selvbestemmelse: Gir folk retten til å styre seg selv uten utenlandsk dominans. Styrker nasjonal suverenitet og selvstyre. Eksempel: Opprettelsen av nasjonalstater etter oppløsningen av koloniale imperier.

Negative effekter

1. Ekskludering: Kan føre til diskriminering av minioriteter og konflikt mellom grupper. Eksempel: Apartheid i Sør-Afrika, som var en form for nasjonalistisk ekskludering basert på rase.

2. Aggresjon og konflikt: Ekstrem nasjonalisme kan føre til imperialisme, krig og vold. Eksempel: Nazistisk nasjonalisme i Tyskland, som bidro til andre verdenskrig.

3. Motstand mot samarbeid: Nasjonalisme kan stå i veien for internasjonalt samarbeid. Eksempel: Brexit, hvor Storbritannia trakk seg fra EU for å sikre nasjonal suverenitet.

4. Undertrykkelse av minoriteter: Kan føre til assimilasjonspress eller forfølgelse av minoriteter. Eksempel: Uigurenes situasjon i Kina.

5. Overdreven patriotisme: Kan føre til blind lojalitet og mangel på kritisk tenkning. Eksempel: Undertrykking av opposisjon i autoritære regimer.

Nasjonalisme i dagens verden

• Økende popularitet – Mange land opplever en gjenoppblomstring av nasjonalisme. Eksempel: Høyrepopulistiske bevegelser i Europa og USA, som fokuserer på nasjonal suverenitet og immigrasjonskontroll.
• Globalisering og nasjonalisme – Nasjonalisme har vokst som en reaksjon på globalisering og oppfattelsen av tap av nasjonal suverenitet. Eksempel: Brexit, der Storbritannia trakk seg fra EU for å «ta tilbake kontrollen».
• Innvandring og identitet – Økende innvandring har forsterket nasjonalistiske følelser i mange land. Eksempel: Debatter om innvandring i Europa.
• Økonomisk nasjonalisme – Proteksjonisme og fokus på nasjonale interesser har fått økt oppslutning. Eksempel: «America First»-politikken til Donald Trump.
• Miljønasjonalisme – Noen nasjonalistiske bevegelser argumenterer for å beskytte nasjonal natur og miljø. Eksempel: Motstand mot internasjonal utvinning av ressurser i nasjonale områder.
• Teknologi og nasjonalisme – Sosiale medier brukes ofte til å spre nasjonalistiske budskap. Eksempel: Mobilisering av nasjonalistiske bevegelser på plattformer som Facebook og Twitter.

Fordeler med nasjonalisme

1. Styrker nasjonal identitet: Fremmer fellesskap og solidaritet.
2. Beskyttelse av kultur: Bidrar til å bevare tradisjoner og språk.
3. Selvbestemmelse: Gir folk muligheten til å styre sin egen nasjon.
4. Politiske rettigheter: Gir folket kontroll over egne politiske institusjoner slik at de kan styrke demokratiet gjennom å fremme folkesuverenitet.
5. Økonomisk sikkerhet: Nasjonalisme kan brukes til å beskytte nasjonal økonomi mot global konkurranse.

Kritikk av nasjonalisme

1. Ekskluderende: Nasjonalisme bygger ofte på et skille mellom “oss” og “dem”, noe som kan føre til diskriminering av minioriteter og imigranter, og skape fremmedfrykt.

2. Ekstremisme: Overdreven nasjonalisme kan føre til ekstremisme, vold og krig. Ekstrem nasjonalisme kan føre til imperialisme og etnosentrisme. Eksempel: Høyreekstreme bevegelser i Europa.

3. Hindrer samarbeid: Nasjonalisme kan motvirke internasjonalt samarbeid. Kritikk: Setter nasjonale interesser foran globale utfordringer som klimaendringer.

4. Historisk revisjonisme: Nasjonalistiske bevegelser kan forvrenge historien for å styrke nasjonens image.

5. Manglende globalt perspektiv: Nasjonalisme prioriterer nasjonale interesser, ofte på bekostning av globale utfordringer som klimaendringer. Kritikk: Hemmer internasjonalt samarbeid.

Nasjonalisme kontra andre ideologier

Oppsummering

Nasjonalisme er en kraftfull ideologi som kan være både samlende og splittende. Den har spilt en viktig rolle i å bygge nasjonalstater og fremme kulturell identitet, men har også vært årsaken til konflikter og diskriminering. I dagens globaliserte verden fortsetter nasjonalisme å være en relevant og kontroversiell ideologi, spesielt i møte med utfordringer som globalisering, klimaendringer og migrasjon.