Karl Marx (1818-1883) var en tysk filosof, intellektuell, historiker, samfunnsforsker, sosiolog, økonom og en kritiker av politisk økonomi. Han fremstår i dag som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Et sett kritiske teorier om samfunn, økonomi og politikk, hvor budskapet er at det menneskelige samfunn utvikles gjennom klassekonflikt. Hans mest kjente titler er brosjyren The Communist Manifesto fra 1848 og trebinderen Das Kapital (1867–1883).
Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 – åring, men han ble utvist fra Tyskland, hans hjemland, på grunn av sine holdninger og politiske liv.
Selv om Karl Marx i dag er mest kjent for sine økonomiske teorier anså han seg selv som en filosof først og fremst. Han mente at hans jobb ikke kun var å tolke og analysere samfunnet, men også å fremme de forandringer han måtte finne ønskelig.
Han var ikke alene i sitt syn på forandringer, men til forskjell fra de andre klassiske økonomene mente Marx at det trengs en totalomvendende revolusjon – og ikke bare mindre, marginale forandringer.
Karl Marx sine økonomiske teorier er uortodokse. Der ortodokse økonomer baserer seg på å studere og forklare de enkelte delene som inngår i økonomien for å forstå «helheten», starter Marx med «helheten» og analyserer det ved å undersøke deres påvirkning på de enkelte delene i systemet.
Det økonomiske grunnlaget til Marx
I motsetning av hva mange tror skrev ikke Karl Marx om sosialismens- og kommunismens økonomiske system, han tok i stede for seg kapitalismen.
En amerikansk Marxist – økonom, Paul M. Sweezy, hevder at for å forstå det kapitalistiske system er den riktige modellen den Marxistiske, og for å planlegge en sosialistisk økonomi, tenger man å forstå moderne, nyklassisk ortodoks teori – dvs. kapitalismen.
I motsetning til Adam Smith, som var profet for kapitalismen, var Karl Marx profeten for den destruktive kapitalismen – kommunismen. Det var imidlertid ikke økonomien i seg selv som interesserte Marx mest, men dens virkninger på menneskene.
I sin analyse av kapitalismen formulerte Marx enkelte prinsipper (kjent som Marx lover). Disse inneholder:
- En reserve «arme» av arbeidsledige
- En fallende fortjeneste
- Forretningskrise
- Økende konsentrasjon av industrien med færre firmaer
- Økende elendighet blant arbeiderne
Hans økonomiser baserer seg på «basic`en» innen klassisk økonomi, og da spesielt David Ricardos teorier. Han forutsetter og antar:
- Arbeidsverdien forklarer de relative prisene
- Nøytrale penger
- Konstant tilbakegang i produksjonen og avtakende tilbakegang tilgang i jordbruket.
- En modifisert versjon av lønnsfondsdoktrinen.
Selv om Marx lånte en del ideer hos klassikerne, endte han opp med totalt forskjellige konklusjoner. Dette kommer av deres respektive ideologier. Klassikerne aksepterte kapitalismen, og så på den som en harmonisk del av den økonomiske utviklingen. Marx var derimot kritisk til kapitalismen, og var derfor ute etter å finne feil.
Det kommunistiske partis manifest
Fordi Det kommunistiske manifest skulle være et kort og klart handlingsprogram, egnet til å vekke arbeiderne til å «reise seg og med våpen i hånd styrte den bestående samfunnsordenen for å bedre sine vilkår», går manifestet lite inn på det økonomiske grunnlaget for marxismen. Men eller gir det et klart uttrykk for Marx syn på:
- Historieutviklingen
- Hans forutsigelser om historiens videre gang
- Hans politiske synspunkter og revolusjonære sinnelag
Marx historieoppfatning
Historien har ifølge Marx gjennomgått tre stadier:
