Det skal mye til for å overvåke de ansatte, siden de ansatte også har rett til personvern på arbeidsplassen. Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes, er dessuten lovregulert. Kameraovervåking på arbeidsplassen reguleres av såvel Lov om personvern, med forskrift, og av arbeidsmiljøloven.
Vi skal i denne artikkelen se på reglene som gjelder for kameraovervåking av arbeidsplassen og hvilke krav som må oppfylles for at dette skal være lovlig.
Innholdsfortegnelse
Hva er kameraovervåking?
Personopplysninglovens § 36 definerer kameraovervåking slik:
“Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning”.
Kameraovervåkingen må være nødvendig
Nødvendighetskravet til lovverket sier at kameraovervåking er ulovlig hvis den ikke er nødvendig. Spørsmålet blir derfor: – Er det virkelig nødvendig å sette opp kameraovervåking eller kan problemet minimaliseres gjennom andre tiltak? Kan problemet løses eller minimaliseres på andre måter er kameraovervåking heller ikke lovlig i følge Datatilsynet.
Kameraovervåking krever et saklig behov
For at kameraovervåking skal være lovlig etter arbeidsmiljøloven, må det foreligge et saklig behov for kameraovervåking som dokumenteres.
For å kunne overvåke en arbeidsplass med kameraer må virksomheten dokumentere et særskilt behov for dette. F.eks. kan dette være:
- ivaretaking av liv og helse hvis det eksisterer en særskilt sikkerhetsrisiko som medfører fare for den enkelte.
- bekjemping av kriminalitet, for eksempel i områder med stor fare for ran (banker, postkontor), eller for å hindre tyveri og hærverk.
Kameraovervåkingen må være formålstjenlig
Et annet krav som stilles er at kameraovervåkingen må være formålstjenlig. Det vil si egnet til å løse problemet eller dekke behovet som gjør overvåkingen lovlig på en bedre måte enn andre kontrolltiltak.
Kameraovervåkingen må heller ikke være en uforholdsmessig belastning for de ansatte. Kravet om forholdsmessighet innebærer at vi samtidig må gjennomføre en samlet vurdering av alle kontrolltiltakene i virksomheten. Et kontrolltiltak som isolert sett er saklig, vil likevel ikke være lovlig dersom det medfører at en rimelig tålegrense for arbeidstakerne blir overskredet.
Overvåkingen skal ikke være uforholdsmessig belastende for de ansatte. Loven sier at dersom hensynet til den enkeltes personvern overstiger virksomhetens interesse av å kameraovervåke, kan virksomheten ikke sette opp overvåkingskamera.
Det er ikke lov å overvåke den enkelte ansatte eller føre oppsyn med hvordan de utfører arbeidet. Hvis formålet er å ivareta de ansattes helse og sikkerhet, vil overvåkingen normalt være tillatt hvis virksomheten har en spesiell høy sikkerhetsrisiko. Steder der det drives risikofylt produksjon, eller hvor det er store sjanser for ran, slik som banker og postkontor, er typiske eksempler hvor det vil være lovlig å sette opp kameraovervåking. Dette vil likevel kun gjelde på de konkrete områdene hvor det er en betydelig risiko, slik som steder der kontanter håndteres eller der pengeskap er plassert. Det er derfor et krav at det som filmes er relevant for formålet. Vi kan derfor ikke sette opp et ovevåkingskamera som fanger opp ting du ikke strengt talt trenger å overvåke.
Dersom formålet er å motvirke straffbare handlinger fra de ansatte selv, slik som underslag og svinn, vil overvåkingen kunne tillates hvis det er et tydelig behov. Det vil da stilles krav til at virksomheten har påvist at slik aktivitet foregår, og at underslaget eller svinnet er av et visst omfang.
