Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene.
Jødedommen er ikke bare jødenes religiøse kultur, men også moderreligionen for kristendommen. Faktisk danner trosprinsippene og historien til jødedommen også hoveddelen av grunnstammen til alle de abrahamittiske religionene, innbefattet kristendommen og islam.
Til tross for at jødedommen danner utgangspunktet for både kristendommen og islam viser historien at disse tre religionene ikke alltid klarer å leve side om side med hverandre. Disse sameksistens problemene ser imidlertid ut til å være politisk motiverte og ikke være knyttet til religiøse forskjeller som fremtvinger en evigvarende krig mellom religionene.
Den hebraiske Bibelen, Tanákh, er delt inn i tre skrifter, Toraen (Loven), Neviim (profetene) og Ketuviim (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne som kaller den for Det gamle testamentet.
De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke religiøse prinsipper. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene.
Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle vestlige kategorier som religion, etnisitet eller kultur – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie.
I det 1. århundre fantes en rekke grupperinger i Israel, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etter hvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av rabbanittisk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom.
Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reformjødedom, humanistisk jødedom, karaittisk jødedom og Beta Israel (falasha-jødedom). Samaritansk religion regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanene selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritaner. Samaritanenes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter.
Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddúr (bønnebok). Man ber i utgangspunktet tre ganger daglig — enten privat eller i synagogen.
Det anslås å være ca. 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis. Siden de er så få jøder idag og jødedommen kun er den dominerende religionen i Israel unnlater jeg å komme nærmere inn på jødedommen ritualer og hvordan jødedommen påvirker de troendes atferd i ulike sammenheng.
Kilde:
Dette er et redigert sammendrag av:
- https://no.wikipedia.org/wiki/Jødedom
